bortskjemt?

[Anonym bruker]

min lille skjønne gutt på snart 9mnd har de siste ukene blitt skikkelig grinete og vi er nødt å leke eller bære på han hele tiden.kan ikke snakke i telefonen uten at han begyner å grine for han ikke får oppmerksomhet.holder på å bli sprø!når jeg er streng og ikke løfter han opp griner han skikkelig,ikke noe sutring men hyling.føler meg som en dårlig mor,hva gjør jeg galt?vil ikke at han skal bli den grinete ungen ingen liker?er han bortskjemt,må jeg være strengere?bør ikke en på 9mnd som kan krype og sitte selv underholde seg selv litt?

[Neith75]

Han er vel i den perioden hvor han lider av separasjonsangst. Det er vanlig i 8-9 mnds alder. Jo tryggere du gjør han i denne perioden, desto mer selvstendig vil han bli etterhvert . Kos og lek med han så mye du bare klarer.....han fortjener hvert minutt du har tid til med han!

Og som litt trøst til deg: det går over!!!

[AnonymeAnine]

sånn er min gutt på 8,5 mnd også. Ikke så mye hyling, men sutring om jeg forlater ham for å gjøre noe annet enn å leke med ham. Da kommer han sutrende etter meg og drar meg i klærne! De er da søte, da... Jeg prøver å tenke at om noen år er mamma bare i veien så jeg prøver å nyte det, selv om det selvsagt er slitsomt:-)

[Gjest]

Jeg tror mer på at han er bortskjemt, enn at det er separasjonsangst jeg, da. Hvordan kunne de ta seg av ungene sine før i tiden, og hvordan kunne de utføre arbeid, hvis de måtte ha babyen i armene hele tiden? Nei, jeg tror at du gir gutten din nok oppmerksomhet. En kan ikke gi oppmerksomhet HELE tiden heller. Så lenge du leker og koser med ham med jevne mellomrom, mener jeg at han skal tåle å være litt på golvet mens du gjør andre ting.

 

Et tips: Sett på musikk! Det liker gutten min. Han blir litt mer tålmodig da. Og så er det positivt å lære å høre på musikk.

[Gjest]

Jeg må utdype dette med separasjonsangst litt... Jeg tror at det kan ha noe med separasjonsangst å gjøre. MEN: Selv om babyen kanskje sutrer pga separasjonsangst, betyr det kanskje ikke at vi er nødt til å gi oppmerksomhet. Det er kanskje ikke det beste mht separasjonsangst å ha babyen i fanget hele tiden. Jeg vil tro at det tvert imot er viktig at babyen får erfare at mamma kommer tilbake selv om hun er ute av syne en stund. Det er kanskje på den måten at separasjonsangsten blir bearbeidet. Kanskje gjør vi ikke babyen noen tjeneste med å gi oppmerksomhet hele tiden, heller tvert imot.

[Anonym bruker]

Et ordtak om barn:

La barnet konstant være i begivenhetens sentrum, men la ikke barnet være konstant begivenhetens sentrum.

[AnonymeAnine]

Grind er hvertfall lurt å ha! Da går det an å gjøre andre ting enn å bære ungen. Bare vær forsiktig slik at grinden ikke blir en negativ ting...

[Silverpilen]

Høres ut som den lille gutten din har begynt å få vilje Jeg tror det er viktig at de lærer seg å leke for seg selv, og jeg tror grunnlaget for dette legges allerede nå. Har du hatt han mest på fanget tidligere, eller har han plutselig fått gulv-skrekk?

Du hører sikkert forskjell på gråten hans, om han bare er irritert og lei eller er virkelig trist. Hvis du forsøker å legge han ned vedsiden av deg eller i området du er, med leker rundt seg og la han sutre litt mens du viser han leker han kan se og holde på med. Førsøker å avlede griningen hans i leker uten å ta han opp. Hvis du legger han ned slik mange ganger iløpet av dagen, og får han til å slå seg til ro på gulvet for noen minutter om gangen må han jo venne seg til å være litt for seg selv.... Vel,vel sånt høres jo ut til å funke i teorien, håper det kanskje kan hjelpe...?

[Murmel72]

Det første jeg tenkte da jeg leste det du har skrevet var "separasjonsangst", for det passer med alderen. Så leste jeg de andre innleggene og det er jo gode poenger der. Slik jeg har forstått separasjonsangst er det hovedsakelig når babyen ikke ser mamma og pappa at de skriker og er ute av seg. Det du beskriver er jo en baby som er grinete når dere er der/du er der...da er det kanskje ikke akkurat klassisk separasjonsangst. Vet du noe om hvordan han er når dere faktisk er ute av syne/ute av huset?

 

Det virker uansett ut som dette er en fase babyen din må gjennom, og jeg tror ikke det er bortskjemthet.