Ønsker meg sånn ei jente - og er så lei meg for det

[Anonym bruker]

Er bare noen uker til termin, men jeg har en slags depresjon - tror jeg. Har alltid ønsket meg jente. Har en gutt fra før - og villle selvfølgelig ikke byttet han bort mot alt i verden. Denne gangen prøvde vi å lage jente med hensyn til eggløsning, kosthold og stilling når vi hadde sex. Men det ble litt kluss og tror babyen ble laget på eggløsningsdato eller i dagene rett før. Har hatt en sterk guttefølelse hele veien. Er nesten 100% sikker på at det blir gutt, men har så lyst på denne jenta. Ja, jeg vet jeg blir glad i gutten, men det er en fattig trøst akkurat nå. Er skikkelig nedfor!!!! Trenger sterkt råd fra noen!!!!

[Leetha]

Har ingen råd å gi akkurat. Så du ikke kjønn på UL? Hadde nesten vært bedre for deg å vite ha du får virker det som.

Har også en gutt fra før og har en sterk guttefølelse. Vi ville ikke vite hva de ble, da jeg føler det er sterkere fokus på kjønn på ul, en om babyen faktisk har det bra.

Synes det hadde vært moro med jente selv denne gangen jeg. det er vel slik alle tenker, hvordan det er å ha en av hver.

hvis du hadde fått jente først, hadde du hatt den samme følelsen nå da? at du sterkt ønsket deg en gutt?

skal love deg at når babyen kommer og hvis det er gutt, vil alle dine tanker være glemt. ellers må jeg bare råde deg til å finne ut kjønn da, før du føder. ellers snakk med jordmor. det er absolutt ikke bra å være nedfor/deprimert fordi du kansje får "feil" kjønn.

se på gutten din og tenk: så moro for han å kunne få en bror!!!!

 

jeg kan se på jenter selv jeg, med stilige rosa klær og føle at det hadde vært kos med kjole og pynt, vi er jenter selv veit du. feminim og opptatt av slikt. men når jeg ser min vakre gutt, for ja, han er søt, kjekk, vakker, nydelig, i sin fine skjorte, slips, smelter jeg helt, det er gutten min, og om jeg får 5 gutter til blir jeg like fornøyd. slik er det en gang, noen får jenter, noen gutter.

 

ingen råd å gi jeg, men prøv å tenke litt. hva er viktigst her i verden?

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig med deg!!!! Jeg har to gutter og livet mitt (og graviditeten) ble et "helvete" da jeg fikk vite på UL at nr. 2 også var gutt. Da oppdaget jeg at jeg ikke ønsket et barn til, men ei jente... Jeg var virkelig deprimert resten av svangerskapet, men i det han ble født smeltet han mitt såre hjerte!!!! Selvfølgelig har jeg noen ganger i ettertid (spesielt når han er virkelig vrang og usjarmerende :-)) ønsket at han var ei jente, men årene går og sårene gror!

 

Det verste midt oppe i det hele er folks holdning til oss som ønsker oss et kjønn fremfor det andre; det er ikke lov! Allikevel "gnir" de det inn med kommentarer som: du håper vel at nr. 2 eller 3 blir en jente, du vil vel ha en av hver osv. Hvis du svarer ja og at du blir skikkelig skuffet om det ikke er tilfelle blir de målløs og dømmer deg nedenom og hjem.

 

Skulle jeg få flere barn, så ønsker jeg ikke å vite kjønn før babyen dukker opp... det ødela som nevnt mitt siste svangerskap.

 

Lykke til! Jeg håper du får jenta di, og hvis ikke så blir nok ikke skuffelsen så stor som du føler nå! Magefølelsen ang kjønn er i hvert fall ingen måte å finne ut kjønn på; da hadde jeg hatt 2 jenter :-)!

 

 

 

 

[Hannahg]

hei føler litt med deg, venter selv GUTT NR 3 )

Men jeg GLEDER meg kjempemye til det. Hadde det slik som deg i mitt forrige svangerskap. Vi visste ikke hva det var, men guttefølelsen satt der. Ønsket meg jente, og alle andre også. Presset utenfra mot oss og han som skulle bli storebror var nesten verst. Alle lurte på når jenta kom, hva hun skulle hete, om det ikke skulle bli stas å få en liten søster o.l.... tror du storebror ble skuffa da det kom en gutt.... jepp. Han skulle ha jente...men han er i dag kjempestolt over lillebroren sin. Jeg selv fikk en liten nedtur, var jo en selvfølge at dette skulle vært en jente. Sambo sa så stolt da ungen var ute, du hadde rett du jenta mi, blei en gutt til ) .... uhu jeg lå der med blanda følelser. Men SÅ GODE GUTTER VI HAR! Hadde selvsagt ikke vært dem foruten ))

Da nr 3 var satt på plass hadde jeg blanda følelser. Håpte jo litt på jente, men var liksom mere uvesentlig. Bestemte oss at denne gangen skulle vi vite... og på UL var det ingen tvil.. en tut!! Da var det liksom riktig, det måtte bare bli en komplett gutteflokk. MEN det er veldig godt å vite! Slippe å kanskje ha den forhåpningen når man ikke vet.., å kunne si når folk komenterer , blir det en jente nå?? Nei store muligheter for en gutt... da blir det stille. Men storebror ønsker seg fremdeles en jente han da... )

Så jeg vil bare si at jeg skjønner dg. Håper du får det du ønsker, men ha i bak hodet at det til syvende og sist ikke spiller noen rolle:O)

 

I mellomtiden skal vi vente spent på BENJAMIN... vi lurer veldig på hvem han er og hvem han ligner på. Vi har en mørk med brunt hår og brune øyne og en med lyst hår og blå øyne...

 

Lykke til

 

Klem

 

[Anonym bruker]

desverre ikke jeg har de samme symptomer derimot (så du er ikke alene iallefall) bare at jeg har en 2åriggut fra før og går rundt og bare ønsker å håper på en gutt til, ser meg ikke for som en jentemamma...

 

 

snurfs jeg bare håper....men vi sa vi ikke ville vite det på ul og det plager meg litt å ikkke vite noe på andre side kunne jeg få et motsat svar av det jeg ønsker og håper på......vell ikke annet en å vente på det første smeltende blikk samme hva

 

[5iapril]

Jeg skjønner deg godt, skal ikke dømme deg jeg. Synes det er synd du ikke fikk vite kjønnet på ultralyd. Jeg venter gutt nummer tre jeg også, og det var så deilig å kunne skrike det ut da jeg visste det. Har skrevet om dette her inne før og var så uendelig lei av kommentaren om at nå kommer vel jenta. Det høres ut som det er derfor man skal ønske seg barn.... Uansett, jeg er veldig stolt av de guttene jeg har, og nå har jeg hatt god tid til å venne meg til tanken på at nummer tre kommer. Det er jeg veldig glad for så slipper jeg å ligge med en nyfødt i armene og ha følelser jeg ikke ønsker jeg hadde. Nå tenker jeg med stolthet hvordan flokken ser ut.... Som "Hannah" vel sa her så har også jeg en mørk og en lys og de er også helt forskjellige i væremåte og egenskaper. Synes dette er veldig spennende og gleder meg faktisk mest av alle tre svangerskap over dette. Jeg tror det å ha 3 gutter kan være ganske krevende iblandt med tanke på støynivå og rett og slett det at jeg ikke alltid forstår greia når det kuleste i verden er å lekesloss :-), men uansett så er alle som kan få barn veldig, veldig heldige og så får jeg jo store muligheter til å bli bestemor til jenter da! Jeg skal uansett aldri nevne for mine barn at jeg ønsker meg at de får jente eller gutt. Jeg er så lei av " presset" selv. En siste ting som er veldig flott.... Pappa i huset blir tvunget til å ta mye mer ansvar. Gutta skal følges opp, og jeg blir ikke med å se bilcross, det blir far og de tre gutta. Jeg kan bruke penger på jenteting med god samvittighet:-) Dessuten får de kompiser for livet forhåpentligvis. Det blir flott skal du se, uansett hva du får. Du må bare finne stoltheten i deg. Kjenne at dette er dine flotte gutter ( i så fall). Man kan ikke få alt man vil her i livet, og dette er en av de tingene man styrer svært lite.....:-)

[Anonym bruker]

Ja hvorfor forventer emnneskene rundt deg at man skal få jente og gutt?

Jeg har ei NYDELIG jente på 3,5 år og venter nr to. Jeg møter folk som sier:"Håper det blir gutt denne gangen, for da har du en av hver" Og når jeg sier:Vi får en nydelig jente" Så hører jeg "bare barnet er frisk så er det vel greit". Jeg er så lei av de dumme kommentarene.

Skal det være en trøst,liksom?

Hva er poenget med å si sånt til en gravid kvinne? Jeg forstår ikke.

Møtte en gammel kjerring som spurte meg om det skulle bli jente eller gutt. Og da jeg sa jente, så sa hun "Å ja, må du føde igjen da?"Jeg ble driitforbanna og da sa jeg "Husker du, da dattera di måtte få behandling i 6 år for hun fikk ikke barn????"Og er det regel om at alle skal både få jente og gutt?"

 

Jeg er glad og takknemlig for at jeg får barn og skulle ønske folk var litt omtenksomme før de kom med de dumme kommentarene!

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det. Jeg er gravid med nr tre og har to gutter fra før. Selv syns jeg det var kos å få to gutter først, for de har det så kjekt sammen, men denne gangen har jeg så lyst på en jente at det verker inni meg. Jeg har guttefølelse, og er redd for å bli skuffet dersom jeg får vite at det blir nok en gutt.......samtidig som jeg er helt overbevist om at det blir det. Føler også et kjempepress fra alle rundt meg om at nå må det komme en jente. Jeg er deprimert og fortvilet, og tror ikke jeg ønsker å vite kjønn på UL, av redsel for den skuffelsen jeg vil føle, for jeg er veldig sikker på at når barnet er hos meg, så vil jeg elske det uansett. Da vil ikke kjønn spille noen rolle. men det kommer alltid til å gjøre vondt, at jeg aldri fikk en datter.

 

LYKKE TIL DA!!!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg kjempegodt!!! Presset utenfra føles urettferdig og provoserende. Greit nok at jeg føler slik jeg gjør, men det er min kropp og mine barn. Ingen andre har en dritt de skulle ha sagt. Jeg holder forøvrig tankene mine for meg selv. Jeg valgte å ikke vite kjønnet på ul i redsel for å bli skuffet. Tanken på å gå gjennom en fødsel der det er et ørlite håp om å få den jenta er sååå mye bedre enn å være deprimert over kjønnet - selv om vi blir glad i gutten også. Nå har jeg fått ny ul. Har bare noen uker igjen til termin så tror ikke jeg vil vite det. Men kanskje det hadde vært lurt å forberede seg litt??? Synspunkter???

[solfrøken-♂♂♂]

Må bare si at jeg vet så godt hva dere opplever... Jeg venter sannsynligvis min andre gutt og ønsket meg en jente, samme gjorde sambo. Men nå som jeg ser det er 99% gutt i magen min er jeg jo kjempe glad. Jeg skal uansett ha tre barn (minst) så jeg vet jeg har en mulighet til.

 

Det jeg tenkte å si er at jeg vet disse kommentarene er slitsomme og noen ganger sårende. Jeg selv har en farmor som jeg ringte etter første fødsel og skulle fortelle at hun var blitt oldemor (for første gang)

Hun har tre sønner selv og bare jente barnebarn (hun liker nok jenter best)

 

Det første hun sier til meg er : " ja, det ble vel en liten pike dette da??" (vi visste ikke på ul den gang) "nei, det er en liten og nydelig gutt" sier jeg... Da ble hun stille og sier etter en stund.... "...jaja, dere skal vel ha flere barn..."

 

Da ble jeg veldig såra og vet ikke om jeg kommer til å ringe henne engang fra sykehuset neste gang for å fortelle nyheten.

 

Nå er jeg veldig glad for at jeg skal ha en gutt til og gleder meg til han kommer ut av magen og jeg kan trille turer og kose med han... (hvis UL har rett da)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt....! Har selv tre gutter og ei jente (jenta er minst) og ettersom guttene meldte sin ankomst, vokste ønsket om ei lita jente. Med nr.en spilte det ingen rolle, men med nr.to håpet jeg innerst inne på ei jente - har alltid ønsket meg barn av begge slag, og dessuten fødte to av mine beste venninner hver sin jente mens jeg gikk gravid. Når det så ble en gutt, må jeg nok innrømme at jeg brukte litt tid etterpå for å bearbeide dette - og du kan tro jeg hadde dårlig samvittighet for det!!! Følte meg utakknemlig og unormal,men det gikk seg til og jeg må si at det er ganske tøft (i positiv betydning :-) å ha to smågutter som man kan kle opp i røffe og tøffe klær! Også har de MASSE glede av hverandre i dag - de er 8 og 10 år gamle.

 

Da jeg endelig ble gravid med nr. tre (vi strevde litt denne gangen - i motsetning til med de to første...), så må jeg si at ønsket om ei jente var veeeeldig stort. Jeg hadde bestemt meg for å få vite kjønnet på ultralyd, og for meg var det en riktig avgjørelse, selv om jeg kjempet med skuffelse og dårlig samvittighet overfor den lille barnet i magen ei stund etter ultralyden. Vi så tydelig selv at det var en gutt - det var ingen tvil, og på denne måten følte jeg at jeg fikk god tid til å venne meg til tanken på at jeg skulle bli gutte-mamma...Klarte på en måte å legge lokk på alle følelsene jeg forbandt med det å få en datter. Og da veslegutten ble født, var jeg verdens lykkeligste :-) Vi hadde bestemt oss for at tre var nok, så jeg innfant meg med tanken på at jeg ikke skulle få ei datter, og det gikk faktisk overraskende greit :-)

 

Da jeg så ble gravid med nr.fire, til vår store overraskelse siden vi hadde tatt alle forhåndsregler, ble jeg faktisk litt deprimert - var ikke klar for en ny graviditet, og de første ukene var jeg helt elendig, mye dårligere enn jeg hadde vært med de andre tre. Da vi så på ultralyd fikk vite at det mest sannsynlig var ei lita jente inni magen, må jeg si at jeg ble veeeeldig lykkelig....samtidig som jeg fikk dårlig samvittighet overfor den gutten det "kunne ha vært".....Masse følelser strømmet på. Men etter å ha fått tre gutter, VET jeg jo at jeg ville ha blitt like glad i en eventuell gutt nr.fire når jeg først fikk han i armene mine. Jeg tror ønsket om ei jente er ganske sterkt hos noen av oss damer - vi ønsker å oppleve dette mor-datter-forholdet, kle dem i kjoler og rosa, orden håret deres og kanskje gjennoppleve litt av vår egen barndom gjennom dem. Tror det er helt naturlig, jeg. Og det er lov å kjenne på de følelsene. Vet ikke helt om du fikk noen gode råd her, men hadde bare lyst til å fortelle min historie, og si at jeg kjenner meg så godt igjen i de følelsene du beskriver....Ønsker deg iallfall lykke til uansett hva du får!!!

 

Klemmer til deg fra meg

 

 

[*Angelface*]

Skjønner deg godt... Skal på UL den 31 januar og håper å få vite kjønn.. Har en gutt fra før, oh HÅPER så det blir en liten jente!

Jeg vet at jeg blir glad i ungen uansett, men er redd jeg skal gå med en viss skuffelse helt til jeg har ungen på brystet. Fantasere og drømmer og jente hele tiden, og blir nesten gal av det... Får dårlig samvittighet. Sambo forstår meg,men siden det er han første er det uansett for ham.