Juni: Forholdet.

[Anonym bruker]

Har dere det bra i det forholdet dere er i?

 

Var graviditeten planlagt, og sammen med den "rette"?

[Mamma til Isaac og Lucas]

ja. ja og der og da så ja ..etter vært så ble det nei..og nå tror jeg at han er den rette litt fram og tilbake:)

[Gjest]

Forholdet har vært mye opp og ned, før Teodor ble til, men nå er alt kjempefint og jeg tror nok at sambo er den rette Ingen er perfekt, men jeg kan ikke forestille meg livet uten

Teodor var ganske så med vilje Og vi ble veldig glade for det

[Gjest]

Ja, vi har det bra nå. Men det har jo vært ups and downs... Det har vært hardt arbeid, for å si det rett ut! Nå er jeg stolt over at vi har klart å arbeide oss gjennom det. Vi er sta begge to, noe som kanskje er årsaken både til de verste problemene, og til at vi ikke har gitt opp forholdet! :-)

Vi har vært sammen i 8 1/2 år, og vært foreldre i snart 6 av dem. Begge ungene var planlagt, og kom "på bestilling". :-)

 

En liten advarsel til dere førstegangsmammaer: Ikke forvent at det skal bli lett for forholdet framover. Forvent at det skal være hardt arbeid for å holde forholdet bra - for det er det som er regelen, ikke unntaket. Mange får problemer med forholdet etter at de har fått barn, så hvis dere får det, må dere ikke tro at det er noe uvanlig. Da hører dere faktisk til flertallet! Det er en utfordring både for mammaen, for pappaen og for forholdet å bli foreldre.

 

Jeg håper det går bra med dere alle sammen! :-)

[Gjest]

Ja til alt i grunn!! Han er absolutt den rette for meg, og Noah var veldig planlagt, vi har ikke vært sammen så lenge men vi vet vel begge at vi er rett for hverandre!!

 

Går selvfølgelig opp og ned, har vært vanskellig noen ganger siden han har gått på skole (pilot) men nå er alt bedre!!! Mulig vi må flytte for at han ska l videreutdanne seg (kunne kjøre større fly).. Men det er bare fint å se litt av verden! Takk gud for internett!!

[Gjest]

Man skal jo måtte jobbe med et forhold også da... Vi har aldri hatt det så bra som nå, trives kjempegodt som foreldre, men er bestevenner og kjærester også Men det blir liksom noe annet når det er barn med i bildet... På en god måte

[to+en til!]

Må vel si vi har det bra.

Begge to er utrolig slitene for tida da, med to småtroll, og mye jobbing på mannen! Men vi har innsett at sånn er det i ei periode nå, og da begynte alt å gå litt bedre. Tror jeg har funnet den "rette" mannen ja!

Minsten var ikke heeelt planlagt da, men vi ble kjempeglade! Hadde tenkt å prøve om ikke så lenge uansett. Og nå har vi det så fint med de to guttene våre.

[Gjest]

Ja til alt:) Vi har det utrolig bra sammen og han er verdens snilleste samboer!!!

 

Mathias var så planlagt som bare det, men vi ble gravide i mai 2005 også, men han klarte ikke leve lenger enn 10 uker i magen min. Han var så absolutt ikke planlagt, men vi ble så glade for at vi skulle ha baby at vi satte i gang å prøve så snart vi "fikk lov":):) Da ble det blink skudd på første forsøk:)

 

Jeg er så absolutt sammen med den rette ja:):)

 

 

[Ønskejenta&Joakim070606]

Ja, jeg har det bra i forholdet! Vi har våre opp og ned.. Noen ganger er det myyyyye ned, men hver eneste opp hjelper!

 

Jeg håååper han er den eneste og rette for meg! Per dags dato, så er han absolutt det!

 

Og Joakim var ganske så planlagt!

[vårspiren]

Ja vi har det heldigvis også bra i parforholdet. I åtte og et halvt år har vi vært kjærester, og det er jo en grunn til det da ;-) Vi er nok rette for hverandre, det synes vi selv, og det mener også de fleste rundt oss tror jeg. Noen garanti for at man har valgt rett her i livet får man vel aldri, jeg kjenner til ektepar som har gått hver til sitt etter titalls år sammen. Noen glemmer hverandre, noen savner forelskelelsen, ja det er jo mange grunner til samlivsbrudd. Av og til er man sliten eller nedstemt, og da er det godt å ha en partner som kan støtte og hjelpe etter beste evne. Det er viktig å ikke alltid sette høye krav til hverandre, da slipper man nok mange skuffelser. Lære seg å sile ut det som virkelig teller fra de små bagatellene. For meg er det viktig at kjæresten min lytter, gir meg oppmerksomhet og anerkjennelse for det jeg gjør. Og motsatt.

 

Har en fantastisk god og snill samboer som jeg aldri ville vært foruten. Selvfølgelig har vi små krangler eller diskusjoner innimellom, men det er jo som regel en naturlig del av et hvert forhold. Selv om vi er et par og en familie er vi jo også enkeltpersoner som forandrer oss litt hele tiden, og da må vi jo justere oss til hverandre underveis. Utfordingene og forandringene de siste månedene har for det meste gått ut på at han jobber mye, og jeg skulle ønske at jeg så mer til ham. Men det er ikke et alvorlig problem, vi finner nok en løsning etter hvert. Når han er hjemme er han verdens beste pappa og den perfekte kjæreste, og det er jo det som er det viktigste.

 

Og ja, barnet vårt var planlagt, men vi hadde trodd at prøvetiden skulle vare lengre enn den gjorde. Så vi ble litt overrasket ha vi skjønte hun var på vei. Men hun var og er i aller høyeste grad ønsket, ja :-)

 

[Fjompen og SjæfsSoppen]

hehe planlagt... nei så absolutt ikke, skulle bli ferdi m siste året på skolen og jobbe litt først, men da den evig lange spysjuka kom og vi endelig innså at vi hadde en liten håpefull imagen va det ikke annet enn glede og store hurra for oss!! (stola ik my på p-plaster lengre, hihi)

 

Da vi diskuterte ny prevansjon rett før 6 ukers kontrollen, med 4 ukers kolikk (allerede!!!) sa sambo at d kun ik vær nå sånn som gjor at vi ik kun få unga på mange år før vi mått få en tel snart (hmmm følt me som den avelskua der e satt) men va samtidig verdens søtaste ting å sei, vi va utslitt og hadd ik søv på mange daga, også sei han at han vil ha fleire snart

 

hehe JA han e nok den rette før me

 

Gler me tel resten av livet vårres som familie