Skal vi ta en presentasjonsrunda da jenter?

[Jumpy]

Har følelsen av at vi er en ganske "liten og eksklusiv" gjeng innpå her, men iblant går jeg i surr også husker jeg ikke helt hvem som er hvem.

 

Hva med å bruke denne tråden til å skrive en kort presentasjon av oss selv: alder og hvorfor vi føler oss "hjemme" her på dette forumet.

 

Jeg kan starte.

 

Jeg er 30, det samme er min kjære. Vi har vært i lag i snart 9 år.

Jeg ønsker meg baby, har gjort det en god stund. Samboer er litt nølende, men han begynner å bli på glid og jeg håper det er snakk om noen måneder nå før vi kan kalle oss prøvere. Går fortsatt på pillen, men spise folsyretabl. som bare det )

 

klem

[♥Tullerusk♥]

Nei vet du hva...?? finnes grenser altså....

 

Hehehe.... bare tuller med deg....Hihi *knis* Klarte ikke å la være... Hehehe...=oD

 

Ja, jeg kan være neste....=o)

 

Jente 24 år, sambo 27.. Vi har en sønn og vi er forlovet...hihi...

Vært sammen i 6 år, blir 7 år til aug... lenge til da...

 

Går ikke på piller, sluttet i nov 06... Så her går det i dong eller ikke noe sex i det hele tatt... uff tar på det...=o/

 

Håper på at forlovelsen viser at jeg mener alvor, (ikke det at jeg ikke gjorde det før, men nå burde han vite det) på at jeg har lyst på et barn til og at dette vil vi klare...=o)

 

Noe mer.?? mMmm kommer ikke på noe mer, men bare spørre i vei, hvis det skulle være noe..=o)

 

klem

 

[AwholeNewWorld]

Hei på dere jenter!

 

Jeg er 24 år, mannen fyller 27 i neste måned.

 

Vi går ikke på noe prev, grunnet nylig MA og jeg har et stort ønske om å prøve igjen. Mannen vil gjerne vente litt.

Så det blir nok ikke helt enda på oss :=(

 

Heldigvis har vi to små nevøer som vi er en del sammen med, og det hjelper på et hjertet som inderlig vil ha egne barn.

 

Klem, klem!

[proud mama]

 

Hei hei!

 

Jeg er 22 å min samboer er 23. Vi har vært sammen i 2 år, noe som kan virke som kort tid, men vi er sikre på at vi blir gamle sammen

 

Jeg har veldig lyst på barn, å kunne tenkt meg å hatt mitt første barn før jeg er fylt 25. (kommer fra en familie av relativt unge mødre)

 

Samboer skulle helst ha ventet lenge, men han har sagt at vi kan bli prøvere om litt mindre enn 2 år. Så jeg har litt tid å slå ihjel her inne! hehe!

 

Jeg blir nok påvirket av alle småungene i vår nære slekt (ca 7 under 7 år, derav 4 babyer ) og venninner som nå går gravide.

 

Jeg går ikke på pillen, å bruker den "sikre" "hoppe-av-i-svingen" metoden til nå.

 

; )

 

[-Mariposa-]

Hei, endelig et forum som passer for meg her inne...

Jeg er snart 27, typen er 24. Vi har det veldig bra sammen, har vært sammen i 2,5 år, samboere i 1,5. Det eneste aberet for tida er at jeg er sååå klar for å få barn, gifte meg etc, men han er absolutt ikke klar. Vi har diskutert det en god del, men vi kommer jo ingen vei. Han er veldig sånn "la oss ta ting som det kommer". Vil ikke planlegge noen ting eller gi meg en ide om hvor lenge det er til han vil ha barn. Jeg har vært klar lenge, men det kommer kanskje av at jeg er eldre, jente og har vært i et seriøst forhold før hvor vi snakket om barn. Jeg er den første langvarige kjæresten til samboeren min. Han har ikke vært samboer før og ingen av søsknene hans har barn (han er yngst og har to eldre søstre).

 

Han er i jobb (foreløpig ingenting fast) og jeg er student med 1,5 år igjen av utdannelsen. Sambo er veldig opptatt av at vi skal ha god økonomi og at "alt" skal ligge på plass før vi får barn (fast jobb, god økonomi, ha reist en del, kjøpt hus etc). Jeg er forsovet enig i at vi ikke kan få barn her vi bor nå (dusj på kjøkkenet og ca 40 m2 å bo på), men jeg blir litt lei av at det aldri er riktig tid. Sambo fikk seg fast jobb i sommer og jeg tenkte at YES nå begynner ting å falle på plass. men så mista han den jobben (ikke hans feil) og nå er han i vikariat igjen...

 

Når vi har snakket om tidsperspektivet så sier jeg at jeg SKAL ha barn før jeg blir 30. Det er 3 år til. Han synes det er for tidlig og kunne helst tenke seg å vente ca 5 år til. Jeg elsker ham over alt på jord og prøver så godt så godt jeg kan å ikke presse ham eller snakke for mye om temaet. Men jeg begynner å bli litt lei meg fordi jeg ikke ser noen som helst forandring i ham. Ikke noen tegn på at det går "riktig" vei.

 

Jeg har en eldre søster som har et barn som hun fikk når hun var 33. Hun prøvde lenge å bli gravid, men typen var heller uinteressert. Da hun endelig ble gravid (etter en SA 1 år før) ble typen helt "hva? er du gravid???" og det ble mye krangel og nesten en abort. I dag er nevøen min 3,5 og min søster en lykkelig mor. Men typen hennes nekter henne å få flere barn. Jeg kan fortelle mye mer om dette, men det er kanskje ikke så spennende.

 

Jeg har nå gått på p-piller i snart 7 år og begynner å bli lei av å putte hormoner i kroppen. Jeg hadde et avbrekk på 6 mdn da jeg var singel og jeg syntes det var sååå deilig. Nå har jeg kjøpt p-piller nok for 9 mdn framover. Da må jeg evt gå til legen og få ny resept og jeg veit ikke om jeg orker det. Jeg sa egentlig til sambo i sommer at jeg skullle slutte på pillen nå i vinter, men vi hadde litt problemer i høst og det føltes ikke riktig. Jeg har nå sagt at jeg skal gå på pillen til i høst og da må vi snakke om hva som skjer videre. Hvis han ikke vil ha barn så får han heller ta litt ansvar for kondomer etc. Jeg hater kondomer, men jeg tror at hvis jeg skal putte i meg mer piller så blir jeg snart gal. Det hjelper selvfølgelig ikke at ei venninne av meg akkurat har blitt mor til en nydelig liten jente. jeg kjenner eggstokkene bli selvlysende som min søster så fint sier det:)

 

Huff. Vi har det jo så utrolig bra sammen og jeg er veldig lykkelig. Forsovet er det ok å ikke få barn akkurat nå, men jeg skulle ønske jeg visste hvor lenge det var til vi kunne begynne å prøve.

 

Noen som kjenner seg igjen?

[tuppa prøvd lenge]

hei! jeg blir 22 i mars og samboer er 24 og vi har vært sammen i 4 år og vært samboer i 4 år...:)hehe

vi har 3 årsdag på forlovelse i dag faktisk! kom jeg på nå.:)hehe

[☆Monica80♥ღSiriღ♥]

Heisann, jeg er en jente på 25, typen er like gammel. Han er ikke helt klar for barn ennå, men det var hans ide at jeg skulle slutte på pillene.. Så denne mnd er første på lange tider uten piller. Tror han begynner å skjønne at jeg mener alvor med å ville ha baby, for han blir verken sur eller får panikk når jeg kommer med de mange glupe ideene mine. (har liten bil og kom med at jeg måtte bygge tak på hengeren slik at jeg kunne ha vognen i den, og da lo han) Barn har vært en skummel diskusjon for han i lengre tid, men ser ut som han er på gli (ingen piller, ikke hoppe av i svingen og ikke kondomer!!!)

[☆Monica80♥ღSiriღ♥]

Eh, ikke gått opp for meg ennå at vi begge er 26 faktisk..

[Tirilmor82]

Hei jenter! )

Jeg er 25 år (26 om noen uker :-) ), samboer er 27. Vi har vært samboere i 4 år.

Har merket i det siste at jeg er klar for en liten bebis, og driver å bearbeider samboer nå :-) Tror han er veldig på gli, det siste han har sagt om saken er at "vi får se ved neste eggløsning"..! Tjihi!

 

Klem )

[*tybber*]

Hei hei! )

 

Jeg er 21 og sambo er 22. Vi blir prøvere så fort økonomien er i orden.

Han er i militæret, men snaaart ferdig.

Vi skal også bygge hus så fort begge har fått seg 100% jobb, så blir spennende å se hva som kommer først! =P

Baby eller hus!

 

Jeg stemmer for det første! *hihi*

[Gjest]

Frøkna: akkurat som om jeg selv skulle beskrive min samboer slik du beskriver din! Østlandsjente bosatt i Bergen her også!

[Hera83]

Hei!

 

Jeg hører vel ikke akkurat til dette forumet heller, for jeg og typen har ikke diskutert det med barn ennå. Er ikke så lenge siden vi ble sammen, så det er litt tidlig ennå. Men jeg er jo babysjuk da! Ble ekstremt etter at to venninner har fått baby. Henger litt innpå BIM selv om jeg ikke har konkrete planer om barn ennå.

 

Jeg er 23, typen er 25. Jeg studerer, er ferdig med utdannelsen om 1,5 år. Så nå vet dere litt om meg... Håper på å bli prøver om ikke så altfor lenge iallfall!

[Athravil]

Ja, jeg er da Athravil, 27, min kjære er 28.

Tanken på barn har nok murret et par år hos meg, men det er vel nå i det siste at jeg er blitt sikker at _nå_ har ikke jeg lyst til å vente lengre. Samboeren har ikke vært klar i det hele tatt, men i det siste så har han også tenkt en del og ymtet frempå om at til sommeren så... Tidligere har det vært mer "når du også har jobb minimums kravet, når vi har egen leilighet, når du har fast jobb, når du har fått skikkelig fotfeste hos jobben..." Jeg er altfor tålmodig... Men, nå er faktisk alle kravene på plass! Så nå krysser jeg fingrene og håper at sommeren er her i morgen!

 

Kuttet forøvrig p-ringen for flere årsiden siden jeg ble trøtt og la på meg mye på kort tid, da fristet det ikke å prøve ut andre ting. Og da flyttet jeg mer ansvar over på min kjære: Gidder ikke han å kle på seg så er det helt greit for meg. Frem til nå har det ikke skjedd mange gangene...

[ønskeråbligravid]

Jeg er 21, samboer 22.. Vært sammen litt over 4år. Begge er i fast jobb, har en superfin leilighet, stor og fin. Masse plass til en til:) Går ikke på prevansjon, men prøver ikke noe. Samboer har veldig lyst på barn, men tror han syntes vi er litt unge enda.. Er vel litt sånn der at, skjer det så skjer det. Får se hva året bringer!

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Jeg er 20 og sambo er 23. Vi har snart vært sammen i 4 år:)

Har veldig lyst på en baby, og det hadde passet fint med en nå. Hadde også vært veldig koselig med en forlovelse. Sambo vil vente en del år før noen av delene skjer, så får vel smøre meg med tålmodighet:( Slutta på pilla for snart 2 mnd siden. Håper jeg får noen mnd til med fri fra alle de hormonene, før sambo tvinger meg til å begynne på dem igjen...

[liten blåfugl]

Jeg er 24, han er 26. Vi har vært sammen over 4 år, og vært gift i 2,5 år (3 år til sommeren. hehe)

Har veldig lyst på baby, og tror kanskje jeg har fått han med på å begynne til sommeren =) Sluttet med pillen i august 2006, så håper alle ufinheter kommer seg ut av kroppen til sommeren.

Vi er begge ferdigutdannet, men ingen av oss har fast 100% jobb ennå.

[1 fjols i huset og ett på vei]

Hei, jeg hører nok også til her...

 

Er 26, samboer 27. Vi har vært sammen 7 år, har leilighet med et ekstra rom, katt, stasjonsvogn og forholdsvis faste jobber begge to. Alt ligger med andre ord til rette for å kunne sette i gang. Allikevel har vi ikke det enda. I fjor fikk tre venninner babyer og da kjente jeg at jeg ble ganske babysyk selv og pratet med sambo om det. Vi var da enige om å vente ett år til før vi begynte å prøve. Nå er det året snart gått og jeg håper vi kan starte snart. Det hjelper ikke noe på "sykdommen" min at bestevenninna mi skal ha sin første i juli... Håper på en 2008 baby jeg da.

[2 nøster]

Hei hei, jenter...

 

Dropper innom nå og da, bare for å få tiden til å gå..

 

Jeg er 30 år, og min samboer blir 30 i år. Vi har vært sammen og samboere i snart fem år.. Vi har endelig fått kjøpt oss stooor leilighet og han er i fast jobb. Det er bare meg som mangler.. Venter, venter på fast ansettelse. Har ikke gått på pillen på 4 år, ble helt gal av de hormonene.. stakkars fyr! (",) Baby ønske har vært sånn opp og ned de siste årene. Men jeg har alltid visst at jeg ville ha barn med han.

Han er enig med meg at barn er neste punkt på agendaen. Han vil bare ha alt i orden først, og det vil jo jeg også!

 

Så med litt flaks og tro, så håper jeg å kalle oss prøvere innen sommeren...

[Ceccan**]

HeiHei!

 

Så koselig med et forum som passer for meg også

 

Jeg er 24, samboer er 25 og vi har vært i sammen i tre år. Vi har bodd sammen i to år. Foreløbig leier vi en leilighet i Oslo, men har veldig lyst til å kjøpe etterhvert. Dessverre er jeg student, og da har man ikke alltid like god økonomi.

 

Jeg begynner å kjenne at jeg har lyst på barn. Men min kjære samboer har ingen ønske om dette enda.. han vil fremdeles være egoistisk og gjøre som han vil.. så tror nok jeg må belage meg på litt venting:/

Tror faktisk han syns det er skummelt og bli voksen, for han er livredd alt som har med dette å gjøre:p forlovelse, kjøpe leilighet og få barn.. men det er vel kanskje vanlig;)

 

Kjempefint å kunne ha dette forumet og treffe mennesker i samme situasjon som man kan dele litt frustrasjoner med:)

 

Går forresten fremdeles på pillen..

[Ceccan**]

 

..glemte forresten å skrive at det er mye av omstendighetene som hindrer oss i å få barn nå.. med tanke på at jeg er student, og har dårlig økonomi, ikke noe fast sted å bo.. pluss at vi ikke ønsker å oppdra et barn i oslo(dette er bare vårt personlig ønske, ettersom vi begge er vokst opp i en småby)..

 

veldig frustrerende, med tanke på at jeg har noen år igjen på studiet før vi får virkelig etablert oss... kjeedelig å vente..

[*MiAMi*]

Jeg er 24, min samboer 23.

Jeg har vært VELDIG babysyk det siste halve året, men ønsket om barn har alltid vært der. Samboeren min har vært litt mer usikker. Litt redd for å gi slipp på livet sitt tror jeg.

Gladmelding i går. Han synes det er greit at jeg slutter med p-piller i mars, sånn at kroppen får tid til å stabilisere seg, før vi mest sannsynlig begynner å prøve utpå sensommeren en gang.

 

Er kjempeglad for å ha funnet kjæresten min. For første gang føles alt så riktig, jeg er glad i familien hans, min familie er glad i han, Så det å kunne gi han den gaven det er å få barn, ser jeg på som det største i verden! (ååå så forelsket!)

[***Curious***]

Jeg er en jente på 22 (blir 23), samboer er ett år eldre. Bor i Trondheim. Vi har vært sammen i 4 år. Dette forumet blir litt feil for oss, ettersom han sier han er følelsesmessig klar for barn, men gjerne vil ha bedre økonomi først. Men siden jeg vil ha barn NÅ, og han vil vente, føler jeg meg alikevel litt hjemme her.

 

Jeg studerer, og har 2,5 år igjen. Litt usikker på hvordan det er å studere samtidig som man har barn, men jeg er villig til å forsøke:) Skikkelig babysyk!! Vil så gjerne bli mamma.

 

 

[Sminth]

Hei.

Jeg kan si at jeg kjenner meg igjen akkurat på det området.

Jeg har veldig lyst på en liten en, men typen er fats bestemt på å vente. Kan jo skjønne at han vil bli ferdig med utdannelse og alt det der, og jeg har fast jobb og intekt. Når jeg konfronterer han med det sier han at han ikke er en ordentlig kar hvis jeg skal ha mesteparten av forsørgingen. Han sier at han skal ha fylt 30 innen han skal prøve, og nå er han 22. Det er en stund til. Jeg er også drit lei av trøkke i meg p-piller dag ut og dag inn, men han vil ikke kjøpe kondomer, så hvis jeg skal få no så må jeg ente gå på pilla eller kjøpe dem selv. ganske irriterenede!!

[-Mariposa-]

Det er jo 8 år til han er 30, jeg håper da inderlig at han blir klar før det!

 

[ellemmelle og bitteliten]

Jeg er 25, sambo er 24. Vært sammen i 3 år, bodd sammen i 2. Begge har faste jobber og god økonomi, kjøpt leilighet osv så mye er på plass - syns jeg.. Han derimot syns barn er altfor altfor tidlig og har masse ting han ønsker å gjøre før vi tenker på barn. Han er livredd for å gi opp friheten han har nå og tror at livet blir rimelig låst når man får barn. I tillegg har han ingen kompiser som hverken har eller ønsker å få barn på lenge, samtidig som svigers også syns det er altfor tidlig, så han blir naturlig nok påvirket.. Jeg derimot har flere venninner som har (riktignok eldre enn meg) eller skal ha og jeg har hatt lyst på barn lenge. I tillegg har jeg foreldre som er veldig klare så vi blir dratt litt i hver vår retning når det gjelder dette. Da vi ble sammen ville han gjerne være 30 før noe skjedde og det syns han forsåvidt fortsatt, men han har gått med på å begynne neste sommer igjen.. Jeg syns det er superlenge til mens han mener 1,5år vil gå altfor fort...

 

Syns det er ok å være her innimellom for å se at det faktisk er flere enn meg som ønsker barn men som ikke får akkurat nå i motsetning til på bli-gravid forumet hvor alle er aktive prøvere.. For mitt eget beste burde jeg vel ha holdt meg helt unna bim siden bim styrker babyønsket mitt ganske mye, men klarer ikke helt å la være heller..