Duracellgirl*prøver* Skrevet 16. januar 2007 #1 Skrevet 16. januar 2007 Ja idag reiste han.. huff jeg sliter virkelig og gutten vår spørr etter pappa hele tiden.. åh jeg vil ha han hjem igjen NÅ!!! Jeg har vært så hard og tøff og dette skulle gå knirkefritt.. men huff jeg er blitt bløt og vil bare ha gubben min hjem igjen.. vi savner han både jeg og prinsen vår og lille peanøtt.. Åh vi har vært sammen i 9 år og jeg har jo vært borte et år på folkehøyskole for noen år tilbake,men nå er det anderledes på en måte. sikkert fordi vi har en sønn på snart 2 år og en peanøtt i magen. Åh jeg har hodepine fordi jeg har holdt tilbake tårer mange ganger idag, vil ikke grine forran gutten vår, han skjønner jo ikke hvorfor mamma er lei seg.. Snart dusje gullet vårt, og når han har lagt seg tror jeg mamma`n trenger en runde med gråting for å bli ferdig med litt.. huff Åh måtte bare få det ut her iblandt venner. Dere er gode å ha.
fox`y Skrevet 16. januar 2007 #2 Skrevet 16. januar 2007 huff så trist da=O( hjelper å få ut litt følelser ja og snakke med noen.. gruer meg til gubben reiser på sjøen igjen jeg også å blir borte 1 mnd.men d må no gå.vanskelig å forklare lillegutt på 1 1/2 år hvor han er . skal gubben din være lenge borte da???? føler med deg..kos deg masse me lillegutten din og lille peanøtt i magen.. og lykke til videre i svangerskapet=O)
Duracellgirl*prøver* Skrevet 16. januar 2007 Forfatter #3 Skrevet 16. januar 2007 1 år!!!!!!!!!!!!!!! er forsinket førstagangstjeneste... militæret hadde klusset med papirer.... plutselig fikk han innkallelse i høst...åh... gud.
lillebøllaspringmadrass Skrevet 16. januar 2007 #4 Skrevet 16. januar 2007 d samma skjedde med oss.. men vi søkte utsettelse pga graviditet.. har dere prøvd d ??
Duracellgirl*prøver* Skrevet 16. januar 2007 Forfatter #5 Skrevet 16. januar 2007 nei,men er liten vits i utsettelse føler jeg... vil ikke at han skal reise i det heletatt... jeg vil heller ha det overstått om vi må... vi skal ikke ha peanøtt før i august så det blir ikke så lenge jeg lir alene med 2 barn da... men huff..
VinterSol+2 Skrevet 16. januar 2007 #6 Skrevet 16. januar 2007 hei du! vet hvordan du har det, mannen min er i skottland pga studier om dagen.. vi har også vært mye fra hverandre de årene vi har vært sammen (7 år) men nå er det to år siden sist, (for tre år siden kom jeg hjem etter å ha vært bistandsarbeider) og det er neimen ikke lett! Men vet du hva, nå skal du høre noe jeg syns er lurt, iallefall! Når du har lagt guttungen i kveld, så bør du gjøre noe ekstra kos, gjerne sånt som mannen din syns er kjedelig, eller noe.. sett på en skikkelig jentefilm, lag noe godt å spise, tenn stearinlys.. min mann vil gjerne snakke på skype så ofte han har sjansen, men jeg syns det fort blir verre da jeg! Etter hvert kommer du inn i en rutine, og det er litt deilig å kunne "legge beina på bordet". Jeg spiser feks mat han ikke er så glad i, som salater og fiskeboller.... og så planlegger jeg koselige ting jeg skal overaske han med neste gang han er hjemme en tur! Du klarer det skjønner du. men det ER deilig å gråte litt innimellom. få tømt seg:)
Duracellgirl*prøver* Skrevet 16. januar 2007 Forfatter #7 Skrevet 16. januar 2007 tusen takk for gode råd... jeg skal prøve.. jeg vet egentlig at ting blir bedreog rutinene blir bra etterhvert..men akkurat idag er det bare fryktelig vondt. har ikke fått i meg noe mat heller, eier ikke matlyst. men stearinlys har jeg tenkt å tenne når guttungen er lagt seg.. så skaljeg krype opp i sofaen og se tv til jeg sovner.
VinterSol+2 Skrevet 16. januar 2007 #8 Skrevet 16. januar 2007 men du, jeg mener at han skal kunne søke om tidlig dimming pga fødsel.. og om du skulle bli dårlig, så har han ansvar i heimen osv.. verdt et forsøk, uansett. men ja, er ikke alltid de tar hensyn, desverre. Er jo derfor min kjære er i skottland nå. Men han får jo perm da, er han langt vekk i militæret?
Duracellgirl*prøver* Skrevet 16. januar 2007 Forfatter #9 Skrevet 16. januar 2007 vi bor i oppland... han er på vei til indre troms.... så ja temmelig langt vekk nå... er muligheter for å bli flyttet nærmere etterhvert,men... vi får bare se.. bare jeg kommer over denne dagen og klarer å våkne i morgen uten hans arm rundt meg så skal ting gå bra det...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå