3 igjen...

[Beth]

Eg sit her og ser på aldersoversikta, og det er berre å slå fast at eg er eldst... Innan det har gått tre pp til, har eg fylt 45, og da trur eg det får vera slutt. Det er grenser for kor lenge ein kan drive å vase. Livet har også andre sider, og nå har eg i alle fall prøvd. Men eg heng vel med eit par månader til, utan at eg trur det spelar noko rolle frå eller til.

 

Godt å sjå at det er nokon som lykkast her inne.

 

Klem frå

[bente69;)]

Da krysser jeg det som krysses kan for at du lykkes en av de neste tre mnd om du mener alvor av å gi deg etter fylte 45. Det er viktig å leve mens en lever, så slipper en å angre på ugjorte ting. Men som du sier, har en prøvd så har en prøvd:)

[gull-ønske]

Ser at du er eldst på lista, men det er nok mange flere prøvere på din alder likevel. Forstår at du begynner å miste håpet dersom dere har prøvd lenge, men det er ikke dermed sagt at det er umulig.

Min søster har tatt de "barna som har kommet naturlig". Hun fikk nr 4 når hun var 42 og 3 år etterpå kom 5.mann (45). Og hun virkelig blomstrer og storkoser seg.

 

Selv fyller jeg snart 42 og kjenner selvsagt at tiden går for hver mnd. Jeg satte egentlig grensa mi på 42, men kjenner at jeg kommer til å tøye litt på denne.

 

Håper virkelig at det lykkes dere nå! Unner deg å få oppfylt dette ønsket.

Men som du sier det, det er viktig å leve, og denne baby-prøvinga har nok tendens til å ta litt for mye av oppmerksomheten vår ja.

 

Klem

[Anonym bruker]

Neida du er ikke eldst, jeg er et og halvt år eldre enn deg.

Men jeg må innrømme at jeg har gitt opp håpet da jeg det siste halve året har hoppet over både en og to mens.

 

 

Gåsa

[maritmora]

Vi alle krysser fingrene og håper med deg disse tre mnd. Kanskje blir du gravid dersom du bestemmer deg for å gi opp? Har skjedd med andre det, at når de slutter å tenke på det, skjer det plutselig.

Lykke til=)

[Litenspire *150711*høygravid]

Skjønner deg godt, det gjelder å gi seg i tide, samtidig må du være sikker på at det ikke er for tidlig. Uansett, de beste ønsker fra meg til deg, mye kan skje på tre mnd...

Lykke til!

[sara66]

Hei Beth,

 

Jeg har også følt meg blant de eldste her, men synes det er trist å lese at du føler at alderen setter grensen... Selv hadde jeg bestemt meg for å prøve så lenge det er mulig! Om du er 45, 46 eller 47 eller noe annet - hva spiller det for rolle? Jeg har sett mange eksempler her inne, under "Gravid i moden alder", og kjenner også noen som har blitt mødre for første gang i godt voksen alder.

Selvfølgelig kan man miste troen, og da kan det kanskje være greit å legge det litt fra seg. (For ikke å slite seg helt ut på tanken). Men så lenge du har et ønske vil jeg bare si: Go for it!!!

Lykke til!

[Beth]

Hei igjen - og takk for støtta, alle saman!

Det er godt å sjå at vi er fleire gamle damer her Ikkje for det, eg føler meg eigentleg ikkje så gammal, men om ein skal vera realistisk eit øyeblikk, så er det forskjell på å vera 38 og 45. Om eg skulle vera så heldig å bli gravid nå, vil eg vera 60 når krapylet er konfirmert og pensjonist lenge før han/ho er gjennom høgare utdanning. Og gubben er fem år eldre. Men vi er begge friske og raske, og i min familie blir dei stort sett over 90 - i alle fall på farssida.

 

Så sjøl om det er galskap, har eg nå ikkje gitt opp riktig enno. Nå om dagen pågår el-testing, førebels utan resultat, men basert på 26- eller 27-dagarssyklus bør eg få positiv test i morgon eller i måndag.

 

Etter at vi flytta før jul, har mykje tid gått med til å få huset i orden, men nå nærmar det seg noko her (har til og med funne gardiner, for dei som hugsar klagene mine før jul), og da kan det vera greitt å ha noko anna å tenkje på...

 

Klem frå