Jeg har født!! :-D

[Veslejenta-klar*for*nr*2]

Min fødehistorie! :-D

 

(kan bli litt lang...)

Det hele begyndte fredag 12.01.2007

Jeg hadde rielignende smerter i magen hele dagen, men tenkte at ingenting var begyndt enda siden jeg verken hadde blodslim eller regelmessige rier...

Så jeg avventet det hele og håpet på at smertene kanskje skulle forsvinne av seg selv, men da kvelden kom ble det bare verre og verre.

Jeg fant ut jeg skulle ta tiden, og da endte jeg opp med en liste som viste at jeg hadde rier hvert 5 min! Oy oy oy tenkte jeg! NÅ er noe i gang her!

Ringte til føden strax og ble bedt om å komme inn på kontroll...

Da viste det seg at jeg hadde åpning på 2 cm og svake rier.

Altså var jeg helt i begynnerfasen og jordmor mente at dette kunne ta LAAANG tid enda... så jeg fikk med meg noen tabletter til å sove på og ble sendt hjem igjen...

 

Tiden gikk, og smertene ble verre, krampelignende smerter i magen og underlivet som deretter gikk av som ømme stikkninger i korsryggen..

Og noe søvn ble det heller ikke... jeg og sambo satt våken hele natta forran tvn.. jeg satt der med rievondt og vrengte meg i smerte, mens han satt der og prøvde å komme på noe trøstende å si...

Det var ikke mye som hjalp, alt var galt, jeg ble irritert og sur over smertene og mangel på søvn.

 

Så kl 08:00 om morgenen var riene så vondte at tårene spratt! Jeg klarte verken sitte, ligge eller stå.. alt var like forferdelig...

Jeg tenkte at slik kunne jeg ikke gå lenger... det ville bare tappe meg helt for krefter til fødselen så nei dette gikk ikke!!

Jeg sendte sambo opp i 2nd etasje for å vekke foreldrene mine som da skulle kjøre meg til sykehuset. (vi bodde hos dem f.o.m termindato pga at vi ikke har bil + at det er en del lenger til føden fra der vi bor.)

Mor ble da litt fra seg og stod opp i en fart og gikk rundt helt fortumlet nede i stua å lette etter brillene sine! :-D

Imens stod jeg bøyd kroket over en stol og vrei meg av smerte så tårene poppet ut!

 

Da vi omsider kom inn på sykehuset ble jeg sjekket igjen, da med 3 cm åpning og fortsatt 5 min mellom riene...

Jeg ble skuffet over at det ikke var kommet lenger, så lenge som jeg hadde hatt så vondt! Og nå ville dem da altså sende meg hjem atter engang uten å gjøre noe som helst...

Men da kom det en jordmor løpende i siste liten og lettet mye på humøret mitt når hun sa " nei slik kan du ikke ha det kjære deg! vi får legge deg inn og gi deg noe å sove på! :-)"

 

Jeg pustet lettet ut i det jeg la meg ned på senga der inne på fødestue nr 8! Smertene var der enda og jeg ble mer og mer sliten for hver rie som kom... Så da kl 10:00 satte dem i meg ei morfinsprøyte som forhåpentligvis kunne lette litt på smertene og la meg hvile litt. Men noe søvn ble det ikke nei.. riene kom og ble bare sterkere og sterkere, men det hjalp mye å få slappet av innimellom hver rie med morfinen som et godt bedøvende middel! :-D

Sambo ble liggende på fødesenga ved siden av meg og sovna som en stein! Han var så søt der han lå.. :-P

Ca kl 13:00 ringte jeg da på jordmor igjen, og ba om mer smertestillende pga så uutholdelige smerter... Men noe mer morfin kunne jeg ikke få, ble da tilbudt badekar som smertelindring, men sa jeg ville heller vente litt med det..

Så da ble jeg liggende til kl 15:00 da med sterke rier og masse vondter!

Ble liggende å tygge som en galning på isbiter, det virket faktisk litt godt på smertene i ryggen!

Og da jordmor kom inn 15:15 tappet hun i et godt og varmt badekar til meg, som jeg ble liggende i i ca en halv time... Det hjelp litt, men mest i begynnelsen.. etterhvert ble riene så sterke at ingenting hjalp lenger...

 

Da klokken ble 16:00 kom det en ny jordmor busende inn på rommet og ville ha meg opp av vannet og på sengen for en åpningskontroll..

Så da måtte jeg kave meg opp, men ble så svimmel at jeg måtte sette meg halvnaken og våt ned på en stol der ved siden av sengen og bad om noen brødskiver...

Jeg ble servert noen tørre skiver med inntørket hvitost og syltetøy på.. æsj! Men men, var da bedre enn ingenting da vertfall.. Klarte da omsider å komme meg opp i senga og ble sjekket av jordmor for åpning da..

Da sa hun " njaa... kan gå leeenge enda.. 5cm her... kan tøye litt men du vil nok ikke føde i dag nei!" Huff så skuffende :S følte jo jeg hadde ligget lenge nok med disse forferdelige riene nå. Men akkurat da kom det løpende en ny jordmor inn til meg og sa "jo kom igjen her tar vi vannet! Eller hva? Hadde ikke det vert greit for deg? Du må jko være helt utslitt du nå stakkars!"

Å de ordene der tok 50 kilo av skuldrene mine!! Jeg ble så glad og tenkte "yess!! endelig skjer det noe her!!"

 

Vannet ble da tatt 16:15 litt lett missfarget men ikke noe for alvorlig

Så sa jordmor at nå måtte jeg ikke håpe på for mye, for det ville enda ta langt tid, det ville åpnes ca 1 cm i timen så da hadde jeg ca 5 timer igjen!.. Jeg ble deprimert igjen og tenkte "fyysj! og jeg som hadde håpet på en kajpp fødsel nå!!"

Men ble pent nødt til å ligge der å vente...

Men så ble riene sterkere og sterkere og mer vondter kom for hvert minutt som gikk... jeg gaulte på jordmor enda en gang.. og sa at nå var det nok! Nå måtte jeg få noe for smertene! Da sa hun, vel... du kan jo få lystgass og epidural eller akumpaktur da...

 

Akumpaktur var uaktuelt ettersom jeg har nåle/sprøyteskrekk og epiduralen hadde jeg allerede bestemt at jeg IKKE skulle ha! Så da ble det til at jeg prøvde lystgassen.. men hjalp den? Neida.. jeg ble bare veldig kvalm og svimmel! Huff,, nei så da kasta jeg maska og sa NEI dette går ikke!

Så tenkte jeg meg om i 2 sekunder før jeg sa svakt.. "ok da.. la gå.. gi meg den der epiduralen!"

Husker ikke helt når en ble satt for jeg var helt i ørska etter lystgassen og hadde mer enn nok med å konsentrere meg om å holde riene borte under settingen.. :-S

Etterhvert kjente jeg da omsider at riene ble svakere og svakere, ble da satt på drypp for igjen å øke dem.

Et lite kvarter etterpå kom riene i ett! men ikke så vonde som tidligere, kjendte dem knapt nå.. bare som små kramper, var nesten ikke vondt.. HERLIG!

 

Men da mor kom inn på besøk i 18:00 tiden kjendte jeg da eeenormt nedpress en stund og tenkte at det var riene som ble sterkere... etterhvert fortalte jeg mor hvordan riene kjentes ut, og da plinga hun på jordmor strax fordi hun mente pressriene var i gang...

Da jordmor kom inn ca 18:30 sjekket hun åpning, og jøye meg, der var det FULL åpning ! Her var det bare å presse!! Ikke rart jeg hadde hatt så vondt, jeg hadde ligget der i over et kvarter med full åpning og pressrier uten å vite om jeg skulle presse eller ikke! :-D

 

Da ble mor sendt ut i gangen og jeg fikk beskjed om å legge meg over i fødesengen, men jeg blånektet og sa "NEI! jeg skal ligge her!! klarer ikke flytte meg nå!!" Hehe

LA gå da sa jordmor etterhvert.. men legg deg godt tilbake og press!

Jeg pressa og pressa! Det gjorde vondt :-S Kjendtes ut som om endetarmen skulle vrenge seg utover :-S

Men da etter 20-25 min med pressing kom jenta vår til verden kl 19:10! :-D

Magen ble helt tom og jenta vår kom ut i et eneste VOOOSJ!

Det var herlig det!! :-D

Jenta vår ble da tørka littegrann imens sambo fikk klippe navlestrengen :-) Det var et vakkert syn! Å se han stå der med tårer i øynene å klippe båndet mellom meg og henne! :-D helt fantastisk!

Hun ble deretter lagt på magen min og hun var så nydelig at jeg måtte tørke tårer flere ganger! :-D

 

Men så var det morkaka da.. den satt bom fast den! :-(

Ville ikke ut, jeg pressa og jordmor dro! men nei...

Etter en halv time med draing og pressing og klemming på magen kom den da omsider den og... full i blod og greier :-S + en liten exta morkake på 4cm! hmm

Men på grunn av all draingen og slitingen nå var det kommet en rift inni magen min der... så jeg blødde en hel haug! Blødningen ble omsider stoppet og jeg følte meg helt utrolig slapp :-S

Da sa jordmor at jeg hadde mistet 1,5liter blod!

Og ble satt på drypp for ikke å besvime...

 

Huff det var både en lang og en kort fødsel dette her.. riene tok laaang tid, men da det hele begynte så gikk et jo som det suste i svingene

Litt komplikasjoner etterpå som blodtap osv.. men det gikk nå greit

Nå er vi da hjemme igjen alle 3!

Jeg, sambo og en 100% frisk jentebaby på 48 cm og 3400gram! :-D

Herlig å være mamma! :-D Hun er så snill og rolig hele tiden at dette går som en drømm! :-D

 

*skrivekrampe* hehe jeg bør vel kanskje slutte av nå.. må nesten gå å se til litla litt som ligger å sover i armene på pappan sin som visst også er sovnet her..

 

Lang fødehistorie, men håper den gikk greit å lese likevel

 

 

 

[Gjest]

*snufs* Gratulerer!!! Det blir aldri så ille at det ikke er godt for noe :-) Kos dere masse med jenta :-))

[Januarjubel!]

Gratulerer så mye og takk for (en litt skummel...) fødselshistorie!

[Veslejenta-klar*for*nr*2]

Hehe... sannt det.. det hele var jo tungt og smertefullt men gjett om det var verdt det! :-D

Håper virkelig ikke noen blir skremt av denne historien, for jo klart jeg syns det gjorde vondt osv men da jeg ble spurt etterpå "ja.. nå.. kunne du tenkt deg å føde igjen?" Så svarte jeg faktisk JA

 

Fordi det var så helt utrolig fantastisk etterpå! :-D jeg lever i himmelen jeg nå! :-D

 

Så ikke gru dere, dere som har en fødsel i vente, den kan være lett eller tung men uansett så er det nok det mest utrolige dere noen gang kommer til å oppleve! :-D

 

 

[mimmi`80 - 07 & 09]

gratulerer, høres ut som om du hadde en stri turn....godt det er så fantastisk det som kommer ut at smertene fort blir glemt

[Gjest]

Grattis og takk for at du delte dette med oss ;o) Kos dere masse

[chrika]

gratulere så masse:))

det er helt utrolig hvor fort disse uutholdelige smertene blir glemt,når det lile vidunderet er kommet til verden!

 

[Bjarne Marie]

Gratulerer med litj-tuppa... Skjønner at du hadde en hard fødsel, men det er nå bra at alle smertene blir som dugg for solen med engang du ser nurket.. Lykke til videre...

 

[Tirilill]

gratulerer med det nye vidunderet!

[nutri]

Gratulerer....!

[72`gammel?(fødeklar)]

Da lå du i nesten ett døgn da........... Min store skrekk!!

MEN, den som venter på noe godt............................

Gratulerer sååå mye med jenta di, kos dere masse! :-)

[Veslejenta-klar*for*nr*2]

jepp gjørde det.. men jeg gruer meg ikke til neste gang for det

Fordi det hele var så fantastisk da hun var ute og vi fikk se henne og holde henne at alle smerter ble borte det sekundet hun ble lagt på magen min

[propella]

Gratulerer! Det var litt av en historie, det er godt premien kommer fort etterpå..... :-)

[Guba *mamma07+09+12?*]

Gratulerer så mye!!