Dere med flere barn....

[Strålende]

Hei, vet ikke helt om dette er rette stedet å spørre, men begynner ett sted. Min venninne har en sønn på litt over 3 år som våkner HVER eneste natt og kommer inn til de, de mener han skal ikke sove hos de så de følger ham inn igjen i sin seng, men han sovner ikke og demred holder de våken, dette har han nå gjort i en mnd... noen som har vært borti lignende og evt har tips jeg kan gi min venninne??? Hun er veldig sliten nå og vet ikke hvor hun skal henvende seg for å klare løse dette med sønnens søvnløshet...

Alle svar og tips mottas med stor takk )

[Strålende]

dytter denne litt jeg ...

[lillebolla -høygravid-]

Hei, hadde samme problem m sønnen vår, han nekta å sove på rommet sitt, og skulle bare sove ilag m oss.

Man må bare sette hardt mot hardt der å være bestemt, samtidig som man forteller dem at store gutter ligger på eget rom i egen seng osv..

Det kan gå ei stund m mange søvnløse netter, men klarer man å holde på sitt å ikke gi etter vil til slutt barnet skjønne at det er slik det skal være..

[Anonym bruker]

Hei

Har en gutt på 5 år. Han var lenge såkalt nattevandrer og kom tidligere og tidligere inn på natta til oss - helt til han forble en fast ekstra gjest i senga vår hele tiden. Slik var det i hvert fall et år, hvis ikk enda lengre, fordi vi på en måte ga opp og var altfor trøtt (skulle opp tidlig på jobb m.m.).

 

Imidlertid mobiliserte vi krefter etter en lang og god sommerferie. Han var da 3,5 år. Umiddelbart, dvs allerede første natta vi kom hjem fra ferie, begynte vi for å få ham til å sove i egen seng. På forhånd hadde jeg og gutten vår vært på bokhandel og kjøpt inn gullstjerne-klistremerker. Jeg skrøt voldsomt av gullstjernene, lagde en hjemmelaget diplom som var opprutet i minst 40 ruter. Så forklarte jeg gutten vår at for hver natt han klarte å ligge alene i sengen sin hele natta - helt til morgenen - så skulle han få en slik gullstjerne i ruta. Når alle 40 dagene (eller var det mer?) var fylt med stjerner, så skulle han få en overraskelse.

 

Var bevisst å velge minst 40 ruter, for å være sikker på at vanen skulle bli godt innarbeidet. Men her må man kjenne barnet sitt - hvor langt man kan tøye tålmodigheten. Hadde ikke trodd gutten vår hadde så mye tålmodighet, men det viste seg å gå greit. Han var kjempestolt, og vi gjorde et stort nummer ut av disse gullstjernene. Vi fokuserte lite på overraskelsen som lå så langt frem i tid (poenget var at han skulle føle seg virkelig belønnet/anerkjent uten at dette nødvendigvis skulle materialisere seg i dyre gaver).

 

De gangene det buttet i mot - særlig de første nettene når det ble en del vandring (på oss også, som var standhaftig og fulgte gutten inn i senga hver gang - gjerne flere ganger i løpet av samme natt) - så var det ofte nok å minne ham på de kjempefine gullstjerna han skulle få til morgenen dersom han bare klarte å holde ut denne natta også. Vi fokuserte også på at det beste var å klare mange netter på rad, ikke bare en og annen natt (for da ble jo hele poenget borte). Og tro det eller ei, - etter bare få netter så sov gutten i egen seng. Og innen vi var ferdig med å fylle ut alle gullstjernene på den flotte diplomet, så var vanen lagt- han hadde til og med nesten glemt at han skulle få en overraskelse til slutt.

 

Bare en ting: jeg minte ham på at den overraskelsen skulle være en påminnelse hele tiden om at han også skulle fortsette å sove i egen seng, også etter å ha fått den (for å slippe å begynne på nytt igjen med nye stjerner, noe som heller ikke ble nødv). Vi valgte å gi ham et slikt tegnebrett som du kan viske ut og bruke gang på gang. For andre fungerer kanskje noe helt annet som vellykket "sluttbelønning". Poenget er å få endret en uvane, uten å skru opp forventningene altfor høye i forhold til den materialistiske belønningen (for da kan det fort gå gæli i forhold til hva barnet senere forventer/"forlanger"). Så lenger man gir inntrykk av at en ting er veldig flott (her: gullstjernene)

[VinterSol+2]

hm.. har hørt om folk som har hatt suksess med sånn "klistremerkebelønning" -altså at barnet får et stort ark eller noe sånt, som det får et klistremerke på hver morgen om det har oppholdt seg i sin egen seng hver natt. og når barnet har klart feks ti netter, får det en eller annen form for belønning, -som iskrem, eller en tur med pappa i ishallen el..

 

kanskje en ide, om de ikke har prøvd det?

 

 

[Strålende]

Venninnen min sa hun hadde prøvd dette med belønning,men han ville rett og slett ikke ha.. og om nettene sier han bare han ikke får sove, de har gitt han lys på rommet ( nattlys) i tilfelle han er mørkeredd.. men det hjelper ikke.. de tror ikke det kan være drømmer siden han sjelden griner før de leier han tilbake på rommet sitt. Han våkner rett og slett bare og sovner ikke igjen... i natt var han våken fra 04 til de stod opp...han pleier ikke roe seg i sengen deres så det med å bære han tilbake slik at han våkner i sin seng har liksom ingen nytte... de er veldig slitne så nå vet hun liksom ikke hva de skal gjøre, og det tærer på tålmodighet på nattestid ( Hun trives ikke med dette og en av de må sove i kjelleren for å få søvn.. deler på det da selvsagt.

[VinterSol+2]

uff, dette er jo ikke noen god situasjon!

 

Kanskje det hadde vært en ide å slite han ut skikkelig i løpet av dagen?

Prøve en lørdag eller søndag når de har god tid.. være ute fra morgen til kveld, og la han løpe fra seg? Skikkelig?

 

Jeg regner med at han ikke sover i løpet av dagen, siden han er så stor..

 

 

[Anonym bruker]

Da må de nok starte på nytt.

Men det kan være fint å være uthvilte først så kanse gi litt blaffen en ukes tid og sove ut alle mann, eller få barnepass en helg så de kan sove ut.

Så bruker man litt tid noen dager til en uke å snakke om at alle ligger i sine egne senger til vanlig, og at det er det beste for alle for alle sover best slik, kansje man kan velge et kosedyr som er kjekt å klemme på om man våkner på natten til barnet.

Så lager man en fin God Natt rytme, kansse lese litt en sang og natt atil kosedyr og barn, minne om at vi ses i morgen.

 

Dette kan være en fin opptrapping, og å kan man bruke belønningssdkjema. For noen er det greit å dele det opp, altså starte med fks 7-10 dager med en liten belønning etter fullført, og kansje ikke så vanskelig at selv om man må føle inn i sengen noen ganger kan man få et klistermerke , så etter første del en liten belønning, fks et morsom aktivitetsblad, før man fortsetter med neste trinn, som varer minst dobbelt så lenge, og så med en fin belønning på slutten.

 

For noen med barn som er både utålmodige og stae kan det ta klang tid, da kan det være fint med avbrekk, altså at poden overnatter en helg eller noe hos andre, så foreldrene kan sove litt også, og man ikke går seg bort i at man ikke klarer det.

 

Det kan være en fordel om foreldrene avtaler hvor mange netter hver de skal være ansvarlige, slik at man får hvilt ut, evnt får sove på ettermiddagen, for det kan være slitsomt i lengden.

 

Man må t atiden til hjelp, være konsekvent og kjenne hva som fungerer på sitt barn.

 

Mange gode tips i dfenne tråden.

 

[Strålende]

jeg og spurte om det, om han muligens la seg for tidlig om kvelden og dermed våknet opp igjen... men hun sa han er i barnehagen hver dag og er trøtt som en strømpe hver kveld.. Hun er veldig oppgitt stakar, får helt ondt av henne jeg ... OG hun har en til på knappe året... såp det tærer nok på kreftene ja...

[Ma-i]

Det er også mulig at denne gutten ikke har det store søvnbehovet da. Kansje han blir lagt for tidlig rett å slett.

 

Kl 4 er jo nesten morgen.

Selv hadde jeg en 2 åring som ikke kunne legge seg før kl 9 på kvelden ellser våknet han kl 4.30. Han sov ikke på dagen og var i aktivitet.

Men etter at vi innførte kveldstur og la han litt senere så ordnet det seg nesten av seg selv.

 

Man kan også gi beskjed om at det er greit å vøære våken, men å være i sengen å leke stille, med baser eller høre på talekasett fks.

 

 

[Ma-i]

Bruker han bleie?

Det kan være han våkner på natten/måringenm fordi han må tisse rett å slett. Eller våkner av at han tisser, d aer det ikkke så lett å sovne igjen alltid.

 

Selv om man er trøtt på kvelden er det ikke sikkert at han trenger fullt så mye søvn allikavel, så en halvtime ekstra med sengelesing kansje?

 

 

[Anonym bruker]

Kan det være at han er redd for noe og kanskje har mareritt? Kan kanskje hjelpe å snakke med ham, slik at han føler seg trygg i egen seng. Husker fra egen barndom at jeg var veldig utrygg på natten og var så veldig redd for at syndefloden skulle komme tilbake. Hvis jeg våknet alene i et mørkt rom, kom gjerne de ekle tankene. Husker ikke hvor jeg hadde plukket det opp hen.

 

En kveld satt mamman min på sengekanten min og jeg spurte henne litt om dette. Hun fortalte meg at Gud hadde lovet at han aldri mer skulle lage syndeflod, så det var ikke noe å være redd for. Sov mye bedre etter det. Var ikke mer enn 3-4 år da...

[Strålende]

Hun skrev, har hun på msn siden hun bor i Drammen, at han våknet alt fra 2 til 4/5 hver eneste natt... Men mulig jeg skal høre om hun ikke bør prøve legge han litt seinere enn hun pleier, jeg vet ikke når det er, men det finner jeg jo ut )

Takker for alle flotte innlegg hittil...min samboer har en datter på 5 som vi måtte venne av med å sove i vår seng og å komme inn om natten, det gikk greit det med å at hun alltid ble bært tilbake i sin seng og dermed våknet der, og sovne i vår seng om kvelden ble slutt på ved å si At Nei store jenter sover i sin egen seng.. litt spetakkel noen kvelder ( spes siden hun ikke er her hele tiden), men det gikk ) Vi flyttet til nytt hus og hun fikk rom i 2.etasje, men aldri vært noe tull...utrolig, men sant )

[Strålende]

Venninna mi var selv mørkeredd da hun var liten, men nattelys ser ikke ut til å hjelpe..og de spør han hva som gjør at han ikke får sove, men han sier han får bare ikke sove.....

[Anonym bruker]

Kanskje er det bare rett og slett en periode han og de må gjennom. Beskrev nettopp detaljert hvordan vi gjorde det med klistremerkebelønning. Men kan jo fortelle at før den tid, så hadde jo gutten vår vært en ordentlig nattevandrer. KJenner meg godt igjen der. For det startet i grunnen nesten fra gutten vår klarte å komme seg ut av senga alene, og da var han ikke gamle gutten. Han var slik som også var lys våken i flere timer, gjerne fra i 2 - 3 tiden om natta og frem til jeg skulle stå opp for å dra på jobb i 6 tiden om morgenen. Eller at han våknet i 1 tiden for å holde det gående til i 4 tiden. Så hvis ingen ting hjelper, - rydd unna alt som er farlig eller som barnet kan ødelegge/dere er redd for - og prøv å slumre litt likevel. Er klar over at det er en dårlig erstatning for skikkelig søvn, for å sove ordentlig klarer man jo ikke likevel når man vet barnet er våkent og aktivt (og man ligger klar i tilfelle man raskt må avverge noe man glemte å gjemme bort kvelden før). Men kanskje er det bedre enn ingenting?

 

Poenget er vel at på den måten får barnet i hvertfall ingen oppmerksomhet fra de voksne om natta - hvilket ofte er det barnet higer etter og oftest får (i hvertfall blir det det inntrykket barnet sitter igjen med, selv om de voksne slett ikke får sove/har dårlig søvnkvalitet. Men dette vet jo ikke barnet. Det ser bare at det blir ignorert, altså får det ikke "belønning" for å være våkent om natta.

 

Kanskje var det det som gjorde utslaget. For etter en lang stund, så endte det jo med at gutten vår kom inn på soverommet vårt og la seg rolig i senga vår og sov der resten av natta. Og da fikk vi i hvertfall sove litt bedre. Og slik samsoving (uten mer nattevandring) holdt vi jo ut helt til gutten ble 3,5 år som tidligere nevnt. Da var gutten vår tydeligvis blitt mer modent til å skjønne belønningsprinsippet med gullstjerne-klistremerker.