offentlig..?

[Gjest ønskebrønnen]

min samboer mener at vi ikke skal si noe om at vi prøver å få barn før vi vet sikkert at vi er gravide..jeg har bare lyst til å skrike det ut til hele verden av lykke! men av respekt for ham, velger jeg å ikke si det til noen..

mens flere av de jeg kjenner som er gravid eller var det, ikke ville si noe til andre før det var gått både 3, fire og 5 mnd...

 

hva mener dere om saken?

[♥lurelure♥]

Vi skal fortelle det til nærmeste fam med en gang og vente med andre til 2 mnd....

[To tupper]

Erfaringsmessig ville jeg ikke sagt det til folk at vi prøver. Der er lett for at det blir mye mas: "ser jeg at magen vokser eller" , "sitter den nå eller".

 

Nå er vi kommet til 8 pp og jeg er drita lei spørsmål om ikke vi er gravide. Skulle nesten tro vi ikke ville siden de maser slik. Akkurat som vi ikke gjør alt for å få det til.

 

Når det gjelder å si noe når det endelig skjer så kan det være lurt å vente med å si noe til man er over den magiske grensen på 3 mnd. Tenk om dere mister. Man vet jo aldri.

 

Jeg forstår at du vil rope det til hele verden, men det kan være lurt å vente. For din egen del.

 

Lykke til med prøvingen.

[Tussa og Sofie]

Hei!

 

Jeg har vel bare sagt til en veninne at vi prøver, mest fordi jeg synes det er godt å ha en jente å prate med dette om i tillegg til sambo.

Bortsett fra det vil vi vente med å si noe før det har gått 2-3 mnd, rett og slett fordi jeg ville hatt det mye værre om mange visste at jeg var gravid og noe skulle går galt, enn om bare vi vet om det og jeg i så fall kan velge hvem jeg vil dele en evt. spontanabort e.l med.

Men vi er forskjellige, så dette er bare meg :-)

[Gjest ønskebrønnen]

ja, det kan jo hende jeg ser anneldes på saken når det har gått litt tid..er bare i 1pp enda (håper det holder for oss)

 

jeg har en svak anelse for enkelte ting..

altså, enkelte ting bare VET jeg, lenge for noe eller noen kan si at det er eller blir slik..og det har selvfølgelig blitt slik:) føler veldig på meg at alt går bra, men ikke når jeg kommer til å bli gravid.

 

så jeg mener derfor at det ikke er noen fare med å si det til noen når vi først blir gravide...men, man kan jo aldri vite..

[2 tette - med flette]

Jeg fortalte det ikke til noen den første gangen jeg var gravid, og når jeg da mistet så var det ingen ander å prate med det om enn samboern min..

 

Sist gang nå fortalte jeg det til alle i familien og alle venner da jeg var i uke 8.. Når jeg da måtte til utskrpning i uke 13 var det veldig godt å ha n1oen rundt meg som visste hva som foregikk!

 

Nå kommer jeg til å være helt åpen om at vi prøver på nytt og sånn..

Det er mye bedre med støtte fra mange rundt seg enn jeg hadde trodd.

 

Tror det er viktig å dele det med andre Men det er nå bare meg da..

[Måånestråle]

Dette blir litt opp til deg selv. Vi har ikke sagt til noen at vi prøver, og jeg klør skikkelig etter å snakke med noen om det. Men heldigvis har vi bim, så jeg får ut ganske mye her.

 

Vi kommer nok også til å vente en liten stund med å fortelle det (gjerne til etter uke 12), men dersom jeg er gravid NÅ, så er det er noen venninner av meg som helt sikkert kommer til å finne det ut når vi drar på jentetur til en storby om ikke så lenge... Og det får så være! Jeg kommer nok også til å velge meg ut noen få som jeg forteller det til under streng fortrolighet før jeg utbasunerer det til hele verden. Men det er meg da. Du må finne ut hva som passer best for deg!

[Gjest ønskebrønnen]

det høres veldig logiskt ut i mine ører ja;)

to av mine venninder har fått barn siste halvåret og min beste venninde er gravid i 12uke. (ja, vi har HELT klart blitt smittet;) hehe)

de spør ofte om ikke vi skal ha barn snart, og hun som er gravid nå ønsker veldig at vi skal gå gravid sammen.dette ønsker jo selvfølgelig jeg også..

 

det blir bare så rart å si at vi ikke prøver og komme senere og si "joda, vi har prøvd lenge vi"

 

vanskelig å kun dele gleden med min samboer..det er så mye glede!

 

[2 tette - med flette]

Ja jeg trodde hverfall første gangen at hvis jeg ikke sa det til så mange så ble det ikke noe prat om det om det gikk dårlig heller..

 

men da ville jeg faktisk at folk skulle prate med meg om det!

 

Men som alle sier, er jo litt opp til hva du føler er best for deg

[Gjest ønskebrønnen]

jepp..

får vel bare holde ut til vi blir gravide, da har vi bestemt oss for å si det, etter lege-besøket selvklart:)

gleder meg:)

får vel bare prøve å suge til meg litt fruktbarhet:)

[tre+en=4??]

Det er nok greiest á ikke si noen ting om prövinga... Man kan fort blir stressa nár fok istedet for á si hei sier. "ná er det vel pá tide...?" Og da kan det fort blir vanskeligere á blir gravid og. Jeg har aldri sagt noe för tre máneder er gátt (har to barn) Selvfölgelig er det veldig koselig hvis alt gár bra- som man jo selvsagt háper- At fols spör og koser magen- Men skjer det noe underveis- sá er det ikke like koselig á máte gi forklaringer til alle...

Synes selv det er koselig á holde det "hemmelig" ens tund- at bare du og mannen din vet... og kan nyte det helt alene! Du fár tid nok til á fortelle.

 

Lykke til!

[babyT]

Hei :-)

 

Hva som er best her er nok opp til hver enkelt.

 

Da vi begynte prøvingen tenkte vi at det var best å holde det hemmelig; hvis ingen vet vil heller ingen spørre... Men det motsatte skjedde faktisk. Egnetlig utrolig teit, men siden vi gifta oss i sommer er det som om folk forventer at jeg nå skal være gravid (trodde man visste bedre i 2007...). Etter en periode før jul med spørsmål nesten daglig, valgte jeg å fortelle til medlemmene i koret + på jobb at vi prøver å bli gravid, men at vi ikke har lykkes enda. Sa også at jeg skjønner at folk bare mener godt når de spør, men at det blir slitsomt og sårende i lengden, særlig når man vet at man har vanskelig for å bli gravid (jeg har pco). Jeg fortalte dette ved å sende en mail til kormedlemmene, og har bare fått positive tilbakemeldinger. Etter at mailen ble sendt har jeg kunnet være sammen med disse flotte menneskene uten å få spørsmål bare jeg er litt uvel en dag, eller jeg har spist litt mye, så magen får en liten kul.

 

Kort oppsummert: vi har fortalt at vi prøver, men at det er vanskelig siden jeg har pco. Glad for at vi har stått fram, selv om vi bor på et lite sted.

[AniBer]

Er egentlig enig med finnmarksbaby.

 

Vi fortalte det ikke med en gang, men etter at vi giftet oss i juni 06 har folk rundt oss spurt om det ikke snart kommer noen små. Derfor bestemte vi oss for å fortelle det til de nærmeste at vi prøver og at det ikke er så lett som alle tror. Det er ikke alle som blir gravide bare de ser svømmere!! Etter det har vi fått kjempemasse god støtte og det er ingen som spør lenger... Vi sa klart ifra at alle skulle få vite det når vi kom i lykkelige omstendigheter og at det er bare slitsomt hvis de spør. Klart jeg legger merke til at de kikker på magen min, om jeg spiser mer enn før osv.. Men det er ikke så slitsomt som når folk spør om ikke vi skal få noen små snart, det er litt vanskeligere å overse....

 

Om dere skal si det til andre eller ikke er helt opp til dere selv!

Uansett lykke til med prøvingen!!!

 

Klem

[Gjest]

Jepp, enig med de to over her. Vi giftet oss også i juli i fjor og etter det har jo mange spurt. Pleier å si at dersom vi er så heldige at vi kan bli foreldre, så blir det når det blir og folk skal få vite når det skjer. Så nå er det ingen flere som spør

[Gjest]

Hei, alle sammen!

Jeg har sagt at jeg og kjæresten er prøvere til to nære søstre. Det var ikke planlagt, men føltes bare naturlig. Og det er vel det som er poenget, er det ikke? Det som føles godt, er rett!!! Tror jeg kommer til å fortelle at jeg er gravid(når det skjer) til de som er nærmest. De vil uansett merke det på meg hvis jeg skulle miste, og da er det sikkert bare godt å få litt trøst og sympati. Men satser på at det ikke blir aktuelt.

 

Tenk så kjekt det blir å fortelle!!!

 

 

[Mrs. icsi og småen]

Vi ventet leng med å prøve å få barn, (pga studier og arbeidsløshet). Så familie og venner var gjennom noen spørsmålsrunder i begynnelsen, men da vi forklarte at vi ikke så oss råd, skjønnte de det. Da vi ble prøvere viste det seg etter en stund at jeg har pcos og at det vil bli litt vanskelig å bli gravid. Da valgte vi å si det "offentlig" at vi sliter, for å slippe de såre kommentarene, som egentlig ikke er ment vondt.. Alle vennene våre har sett på dette som bra ta vi fortalte og at de setter pris på oss uansett, og vi har nå laaange gode samtaler som ikke bare handler om barn!

 

Dette ble litt langt, men hver må kjenne hva som passer for seg!

 

LYKKE TIL ALLE OFFESIELLE OG UOFFESIELLE PRØVERE!