Hvor mange sliter med søvn?

[Kjerringhelvetet <3]

Har inntrykk av at spesielt mange sliter med søvn nå, men det er kanskje slik hele tiden. Noen som har noen tips og erfaringer de vil dele?

 

Jeg har gjort en del observasjoner underveis, men ironisk nok driver snuppa mi og våkner nå, så jeg skal skrive dem inn senere.

 

Flere?

[Anonym bruker]

Har slitt med søvn til lillegull siden han var 5 mnd. Før det sov han godt og lenge hver natt.

 

Begynte med babysafe som festes til sengebunnen i går, og i natt sov han rundt for første gang på 4 mnd!! Helt utrolig:-)

[Iben guttemamma <3]

Vet ikke helt om du memer søvnen til barna eller oss selv.. Men her sliter begge vil jeg si. Kanskje jeg sliter mest

 

Noa er opp 3-4 ganger i løpet av en natt og får pupp. Jeg har ikke sovet mer enn 4 timer sammenhengende på et halvt år. Begynner å tar på. Om dagen er han oppe maks 2 timer før han sover 1 time.. Er heldig som har en mann som står opp om morgenen kl 7 når Noa våkner.. Hvis ikke tror jeg at jeg hadde slitt for å si det slik Begynner å tenke på nattavvenning... Men jeg mener kanskje at så lenge Noa har behov for melk om natta må jeg nesten fortsette med det.. Men, begynner å bli sliten nå

 

Det var meg

[Gjest]

I løpet av 6 måneder har det blitt sovet godt i en hel måned - fra hun var 3 til 4 mnd - og så var vi tilbake til amming i det uendelige på natten. I 3 dager nå har hun sovet på eget rom, men det har ikke hjulpet på nattesøvnen. Hun er enkel å legge om kvelden (bank i bordet!) etter intens jobbind med saken i 2 måneder - har fast ritual med bading og pysj og pupp, men hun våkner etter en time eller to og vil ikke sove igjen. Jeg har konsekvent latt være å bysse henne fordi jeg har rett og slett ikke rygg til det. Nå er vi nede i 1t og 15 min før hun sovner igjen. Jeg må inn å trøste og legge henne på høyresiden, eneste måten hun sovner på. Hun er ikke sulten. Så går det slag i slag med amming hver annen-fjerde time. Hun sover som regel til 9 og det er gull verdt for meg, de 2-3 timene etter amming rundt 6-7 hjelper meg veldig.

 

Jeg tror det er mye luft som gjør at hun våkner. Vi har vært hos fysioterapeut 2 ganger når hun var 5 mnd og det var ikke rent lite luft som kom ut...stakkars liten! Jeg skal se det an over helga og evt bestille ny time til henne hvis vi fortsatt bruker lang tid på å få henne til å sovne igjen.

 

Ellers tror jeg også at hun våkner av vane, hun er ikke spesielt sulten på natten, men trenger også den kosen...

 

Jaja, det var det jeg rakk å skrive før mi snuppe våknet:)

 

[Kjerringhelvetet <3]

Det ene fører vel det andre med seg, eller? Dersom barnet sover dårlig, sover foreldrene også dårlig, dersom de ikke gir beng i ungen og plasserer ham/henne i boden i kjelleren. Og det er det vel ikke så mange som gjør. ;-)

 

 

[Aga:-)]

Det å få et svært endret og meget mangelfullt søvnmønster, er jo noe som nødvendigvis følger med det å få barn. Helt sikkert ikke for alle, men for de fleste vil jeg tro, i større eller mindre grad. Plutselig dreier hele livet seg om et annet mennske og alle dets gjøremål, handlinger og ikke minst om hvor lenge han eller hun sover.

 

Mine barn har sovet lite og dårlig fra de ble født til de er rundt året. "Dårlig" vil si at de sover en time halvannen, er våkne lenge for så å sove en time, halvvannen igjen. Dag som natt. Hvis jeg går en tur på tre timer, kan de sove hele tiden mens vogna duver, men våkner hvis det er stopp. Dette holder de på med frem til ca et halvt år, så blir det gradvis bedre fremover mot bursdagen.

 

Dette mønsteret følger også Ingeborg nå ser det ut til, hun er 5 mnd og sover veldig lite til sammen over et døgn. Hun er meget sjelden sint/sur/lei seg , og smiler av hjertens lyst og virker som et meget sosialt vesen. For meg er det det viktigste, ikke at jeg får sove mest mulig.

 

Jeg samsover hvis det er nødvendig, men legger henne i egen seng i ca 20-tiden (gjelder for de siste ukene). Jeg har fullammet de andre barna mine til 6 mnd, og skal gjøre det med Ingeborg også. Jeg lar heller ikke barna ligge og gråte, det synes jeg ikke er riktig verken for meg eller barna. Skrikekurer hører ikke hjemme i vår verden.

 

Det blir kanskje 4-5 timers usammenhengende søvn om natta, og selvfølgelig er det slitsomt. Likevel vet jeg jo at det går over, og at livet plutselig er som vanliig igjen med ganske greie netter, barna i barnehage og jobb hele dagen. Tar derfor vare på gode nattestunder med pludring og kosing med lys våken jente nå:-)