Det er NORMALT å miste!!!!

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor alle skal være så utrolig opptatt av dette, selvsagt vil vi alle det skal gå bra, men man vet ikke noe før man har passert 12.uke og noen få ganger kan det også gå galt da etter det men det er jo heller sjelden.

 

Man kan miste både 6-8 ganger uten at det skulle tilsi at det er noe galt med deg som er gravid, noen ganger har man uflaks og det skjer.

Jeg har selv mistet to ganger, det var ikke noe bra selvfølgelig, vonde opplevelser.

Men, det skjedde fordi noe var galt med fostrene.

 

Det er ikke bra å gå og bekymre seg så mye, hverken for fosteret eller dere selv.

Prøv og ikke tenke så mye på ALT som kan gå galt, tenk heller positivt.

Blør man så kan det være man har abortert eller det kan være ok, begge muligheter er der.

Jeg er selv gravid igjen i uke 10 nå, håper det går bra denne gangen.

Har ikke tenkt negative tanker nå, selv om jeg har mistet før.

 

 

[hepses]

Du må være et super menneske!!! eller du har mange barn fra før? Hadde jeg bare vært som deg........

[Anonym bruker]

Jeg er ikke noe super menneske, og jeg har ikke barn fra før.

Men hvis man leser litt eller forhører seg litt rundt hvor vanlig det faktisk desverre er å miste så forstår man at det alltid er en stor risiko for dette de første 12 ukene.

Og det skal vi være glad for også, sterkt misdannende barn vil ikke få et verdig liv.

Det er mye som skal klaffe for at hele befrukningsprosessen skal gå smurt, så det er ikke rart at det mange ganger går galt.

 

Min svigerinne har mistet hele 7 ganger, men har fått 2 friske barn med samme mann etter dette.

Hun var på utredning, både hun og mannen, ingenting galt med noen av de, de var bare uheldige helt til det klaffet og gikk bra!

[Anonym bruker]

Kjære deg,

det er et viktig poeng du kommer med. Opptil 50 % av alle befruktede egg mister man. Det er et medisinsk faktum,- og kvinner har i alle tider blitt gravid og mistet, ofte uten å i hele tastt vite om det. Min bestemor,-som for øvrig fødte mange barn og ikke brukte mer prevensjon enn "naturmetoden" og kanskje av og til hjemmelagde kondomer;-), har fortalt meg at hun mange ganger hadde "uvanlig sterke menssmerter" og blødde masse, uten at hun tenkte noe mere over det. "Problemet" i dag er at har teknologi (altså disse supre graviditetstestene som påviser hCG nesten før den er kommet) som forteller oss om graviditet allerede etter 1-2 uker. Dermed er det naturlig at flere blir bevisst disse "abortene"...........

So,- ville bare si det. At jeg synes du peker på et viktig poeng!!! Lykke til!

 

Hilsen gravid lege!

[Anonym bruker]

For meg var det ikke en sorg at jeg aborterte, for noe var galt.

Men det var en sorg og måtte vente enda en stund før jeg ble gravid igjen og det etterlengtede barnet kom.

Men hun kom =) Og jeg er gravid i uke 9 igjen !

[hepses]

Gode poeng. Interesant å høre hvordan du som gravid og lege har det om dagen symptomer osv. hvor langt er du på vei? Hva mener du ellers om alle innleggene og bekymringene ang . symptomer her inne. Er vi overfokuserte og over-bekymret over disse symptomene som ikke alltid er der?

[fru Senilix]

Hei. Så fint med et slikt innlegg, tror mange trenger en liten påminnelse om hvor vanlig og helt normalt det faktisk er med tidlige aborter. Jeg er vel en av de heldige som ikke bekymrer meg mye. Jeg hadde veldig lite symptomer sist jeg var gravid, kun uteblitt mens og veldig ømme pupper til å begynne med, etterhvert ikke annet enn en økende vekt, større mage og spark i magen. I dag er jeg 6 uker og har like lite symptomer som forrige gang. (Jeg bekymret meg ikke under første svangerskap heller). Jeg vet at jeg sannsynligvis har hatt minst to tidlige aborter, fordi jeg da hadde smerter i mage og korsrygg, noe jeg vanligvis aldri har ved normal mens. Men det var greit, fordi det var så tidlig var det mest sannsynlig noe galt med fosteret, det var ikke levedyktig. Ja, jeg vet jeg er heldig, men til alle dere som har lite symptomer, det er sjelden det er noe galt selv om dere ikke merker så mye til graviditeten:)) Nyt det! Det er tross aalt ikke så gøy å henge over doskåla eller nesten ikke klare å bevege seg pga bekkenløsning:)

[Anonym bruker]

Hei hepses,

 

jeg er den gravide legen:-)

Jeg er selv i 12. uke og endelig virker det som om kvalmen har sluppet taket og jeg kan begynne å tenke klart igjen! For det må jeg si tok på..ikke klarte jeg å trene, ikke klarte jeg å spise og det i seg selv gjorde meg på grensen til å bli ordentlig deppa!!! Aldri mer skal jeg klage på min gode, gode matlyst!

Ellers har jeg ganske symptomer, tror jeg. Trøtt, ømme pupper og humørsvigninger som de fleste har i større eller mindre grad. Å være lege er både en fordel og en bakdel merker jeg. På den ene siden kan jeg mye om hva som skjer og det medfører både lettelser og bekymringer. På den andre siden har jeg veldig behov for å være en "vanlig pasient" når jeg går til legen. Jeg ønsker å få være en gravid kvinne som spør og graver om alskens, for denne gangen gjelder det meg selv og det blir ikke helt objektivt, om du skjønner. Derfor er det supert å skrive innlegg her inne hvor jeg spør "hvem er kvalme i dag?! etc...............det er litt bonding, litt fellesskap på en måte.

Ja, jeg synes mange er overfokuserte og over-bekymret, men det er på mange måter ikke deres feil. Alle vil jo det beste for seg selv og barnet og der er mange krefter der ute som ser sitt snitt i å gjøre oss bekymret, for eksempel medisinindustrien som selger vitaminer som sukkertøy fordi alle vil jo gi barnnet sitt det beste utgangspunktet. Det som er problemet med alle disse "gravid-boosterne" som jeg kaller dem, er at de forårsaker store babyer og derfor kompliserte fødsler.

Et annen ting er jo det du nevnte angående MA og SA. Private sykehus og klinikker skor seg godt på alle som føler at de "må" ha tidlig ultralyd for å sjekke at alt er ok. Så ser jeg det på den måten, så ja, vi er overbekymret. Men det betyr ikke at jeg ikke har tenkt tanken selv mht tidlig ultralyd.....En 3. ting er dette med mat, hårfarging, shampo med parfyme etc..........det tar litt av. En kollega av meg fra Danmark viste meg en liste over de offisielle frarådelsene (fra dk`s svar på Mattilsynet),- der sto det at man ikke burde spise rå grønnsaker pga listeriafare................Da synes jeg man har begynt i feil ende og surret seg inn i teorier som ikke holder mål:-)

Det var noen tanker fra meg. Kunne nevnt mange andre ting også, men jeg skal begrense meg!

Lykke til!

Hilsen men som er en gravid lege.

[tjorven 1]

Ja jeg vet det er vanlig å miste har selv mistet tre ganger etter førstemann, men litt kjipe sådann en uke 15, premature rier, en uke 7 ? og avbrøt i 27 uke pga alvorlig kromoosn feil. JA jeg er redd for å miste fordi jeg blir et trøtt sliten hespetre å være sammen med når jeg er gravid det går liksom litt utover de rundt meg inkludert datteren min mm i tillegg er det normalt å få en reaksjon på en måte. Det hjelper ikke å bekymre seg og om det er vanlig å abortere så hjelper det ikke å høre det. Jeg for min del håper det år bra for min, babyen og de rundt seg sin del da jeg har vært gravid mere eller mindre i 4 år og det er slitsom det også.

Men hysterisk er jeg likevel ikke på mange områder, jeg spiiser fersk speke skinke rir hesten min, trener, tar ett halvt glass rødvin til god mast i ny og ned. Med første jenta gjorde jeg alt dette, dro til og med til filipinene da jeg var 7,5 mnd på vei hun er tre og frisk og rask. De andre gangene har jeg vært mere "ordentlig" men da har det ikke gåt bra.... Så er ungen frisk kommer den stort sett uansett det som sitter det sitter sier bestemor og det er det mye sanhet i! :-)

[Anonym bruker]

Godt skrevet, anonym. Jeg tror det er bra å tenke litt over dette av og til, selv om det selvfølgelig er trist å oppleve SA og MA. Sette ting litt i perspektiv, liksom.

 

Jeg har ikke opplevd verken å være gravid eller å miste ennå, men jeg "regner nesten med" at jeg kommer til å miste en gang eller to jeg også iløpet av min baby-produserende karriere.

[Mira*]

Fint at noen skriver om dette. Sitter nå i sjette uke og blør og blør. Ja det var nok sluttet på dette svangerskapet, ja. Testet positivt for ni dager siden. Hvis jeg ikke hadde tatt noen test, hadde jeg ikke visst at jeg var gravid og tenkt at dette var en vanlig mens. Da hadde jeg sluppet denne nedturen og sorgen over å miste. For uansett hvor vanlig og naturlig det er så er jeg lei meg for det. Har strevd veldig lenge med å bli gravid. Samtidig, hvis barnet ikke var friskt, er jeg glad hvis kroppen ordner opp. Jeg har faktisk muligheten til å bli gravid igjen snart. Jeg er veldig glad for at det skjer så tidlig. Hadde vært verre hvis det skjedde senere, tror jeg.

 

Jeg synes altså det er viktig å huske på disse tingene, men man skal heller ikke feie bort en sorg over et mistet barn. Men en god trøst er det!

[aanonym]

Jeg har lest mye om det der, og overalt står det at "man tror", "man regner med" osv at kanskje så mye som halvparten av alle befruktete egg forsvinner igjen, ofte uten at man vet det.

 

Og siden man ikke vet om det, så innrapporteres disse svært tidligere "abortene" ikke. Hvordan kan du da si at det er et "medisinsk faktum"?

 

 

[Anonym bruker]

Kjære maja72,

Takk for innspillet. Du har rett, det var nok en uheldig formulering. Det blir nok en del sånne på "folkemunne". Det er mange ting man ikke kan dokumente rent forskningsmessig, men man regner det likevel som et "faktum", basert på.... .hva skal jeg si.........såkalt empirisk eller erfaringsmessig forskning. F.eks, ingen kan per dags dato dokumentere at å tøye ut etter trening har noen fordel, verken på mykhet eller stølhet dagen derpå. Likevel praktiserer man dette i de fleste ledende treningsfilosofier, fordi man har erfart den gode effekten. Sånn er det men mange ting innenfor medisinen. Jeg søkte, for syns skyld, i medisinske artikler for å se om det fantes noen dokumentasjon på akkurat dette temaet. Der var, som jeg antok, en masse forsøk og data funnet på eg som var fertilisert in vitro, men ikke in vivo, naturlig nok. Dette i tillegg til, som du sier, at man "tror og regner med", er grunnlag nok for å bruke betegnelsen "faktum", iallefall i et forum og i en sammenheng som dette;-)

[beatek-t]

Ja, det er vel normalt å miste, men man kan som oftest ikke styre sine følelser som forbindes med dette - selv om noen kan være urasjonelle... Sorgen er for meg stor for hver lille "baby" jeg mister. Har nå mistet 4 "babyer" på ett år, og det tar på veldig, synes jeg. Det var helt klart værst den første gangen det skjedde, men jeg synes det er trist hver gang.

 

Men, vi har ei skjønn prinsesses på 2,5 år, så vi vet at vi får det til:)

 

Så vi får bare stå på og fortsette å "trene":)

 

[Gjest]

Hei anonym.

Det hjelper så lite at det er normalt, for for mange av oss er det så ufattelig vondt å miste noe som er så etterlengtet.

Jeg er helt enig i at man må prøve å se realistisk på en tidlig graviditet, og det er ingen selfølge at det blir et barn av det.

Likevel er tapet og sorgen høyst reelt, og veldig vondt.

Det er absolutt ikke normalt å miste 6-8 ganger uten at det er noe galt. Allerede etter 3-4 aborter på rad er sjansen ganske liten (lest både 5% og 30%) for et vellykket svangerskap dersom man ikke får noe hjelp. (Se under linker på Pernilles sider om pregnancy loss).

Jeg er selv gravid for 5. gang etter 4 sa, og må innrømme at jeg er mer redd enn før.

[Anonym bruker]

Kjære Maria Louisa

Ja selfølgelig, jeg skjønner jo det. Mange aborter på rad og lenger ut i svangerskapet, skal selfølgelig vekke en klokke. Det var jo mest ment på de som er livredde at noe er galt etter 2 uker og før de har hatt en eneste abort (kan bli litt overopphetet her på forumene av og til) Men selfølgelig er det trist hver gang. Det er mange følelser involvert i prosessen. Det er jo det som er "baksiden", på en måte, av alle testene som påviser graviditet, selv før ikm. Det er blitt en del av effektiviteten og utålmodigheten som preger vår moderne tid. Håper spiren sitter hos deg denne gangen!

Hilsenden "gravide legen"

[Anonym bruker]

http://oslopuls.no/nyheter/article1607133.ece

Så sant , så sant....................