Hvordan takler dere andres graviditet?

[hiffa]

heisann..

 

dette syns jeg er vanskelig,,hmmm nå er det flere rundt oss som forteller den gladelige nyheten om at de skal ha barn,, det er slike ting jeg takler dårlig,, blir mye misunelse og tårer.. jeg unner jo andre å få barn,men klarer ikke helt å vise den store gleden,,

Nabojenta kom med ul bilde,,jeg fikk ikke sagt noe jeg ble helt stum,,,

vi har søkt om ivf og skal inn på riksen snart for samtale..

 

hva gjør dere når sjalusien tar overhånd??

[FebruarBABYLOVEnrTO]

Ja, tror det er mange av oss som sliter med negative følelser over at andre er gravide. Jeg blir fremdeles veldig glad om mine søsken blir gravid da:) Også om jeg vet at det er noen som har slitt slik som oss. Men klarer ikke å glede meg over alle mine venninners graviditeter og blir provosert over hvordan de snakker konstant om graviditet, baby, bleieskift og det som er mest irriterende er når de begynner å skryte over at de ble gravid på første forsøk. Jeg er den av venninnene mine som fikk først kjæreste(17 år) og hadde først lyst på barn, nå er jeg den eneste uten barn! GRRRH! Tror jeg er flink til å skjule min ergrelse overfor dem, men inni meg raser det til tider og jeg tenker onde tanker som jeg ikke vil gjengi! Unner dem selvsagt egentlig all lykke, men nå er det jammen meg vår tur også! Grrrh! Der fikk jeg ut litt frustrasjon ikveld:) Tror kanskje synarelaen har begynt å gi humørsvingninger her nå ja:)

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Er som regel glad paa deres vegne, men det saarer om de prater om barn hele tiden, og spoer naar skal dere ha barn da blabla bla..De vet jo at det ikke er saa enkelt..

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

enig med dere jenter!!!!!

Kjenner meg veldig igjenn her......

Har tilogmed begynnt å gråte jeg nå,når noen forteller at de er gravide(IKKE mens de ser det da!!!)

MEN så må man jo nesten være glad på deres vegne også da....

Huff ikke lett dette her nei!

 

LYKKE TIL!!

KLEM

[snøfilla - mamma til 2]

Når sjalusien tar overhånd skjeller jeg ut mannen min - desseverre... Kan jo ikke akkurat kjefte opp den lykkelige nygravide, så da går det ut over min kjære i stedet. Ikke bra! Han fikk gjennomgå senest her om dagen da ei venninne sendte sms om at baby var ventet til sommeren (hun har kjent barnefaren i 6 mnd. så der gikk det visst kjapt for seg).

 

Liker ikke følelsen av misunnelse, men den sitter som ei klo i brystet like vel. Og det hjelper jo ikke at vi har to mislykka forsøk bak oss...

 

Trøste-klem fra

[ella80]

I løpet av tiden vi har prøvd, har begge svigersøsknene blitt gravide. Det syns vi var artig:) Venninner har blitt det etter tur, den ene har hatt 2 graviditeter på den tiden.

Men den siste gangen når ei venninne fortalte det var det tungt.. De er et godt vennepar av oss, vi har gjort mye i lag den siste tiden. Bla vært på ferie i lag osv. Så kom bomben at de var lykkelig gravide, og at de hadde prøvd i kanskje 2-3 mnd......... blæh......... De sa enda: "at når vi fikk negativ test første mnd etter vi sluttet på prevansjon begynte tankene å surre i hodet om vi ikke kunne få barn", også flirte de litt og sa at det skulle vel ikke gå med en gang heller. (jeg syns det gikk rimelig kjapt da..). Hadde lyst å si no, men lot være. (de vet ingenting om vår situasjon..)

Da de gikk om kvelden så ble det noen tårer og bannord. Heldigvis er vi blitt flink å snakke ilag, så vi trøster hverandre:)

 

Tror jeg tåler greit at andre blir gravide, men er heller overfølsom for "tankeløse kommentarer" rundt dette.. Det kan jeg ta SVÆRT ILLE opp.......

 

Vi får la frustrasjonen lekke ut her på forumet, men også støtte hverandre opp positivt:)

 

[mia76]

Jeg har aldri blitt sjalu på de som forteller at de er gravid men jeg kjenner det irriterar meg da folk snakker om abort fordi "det ikke passer" med barn nå. Ikke det at jeg er emot abort men i de allre fleste fall fungerer jo prevensjon godt! Jeg merker også at det irriterar meg da folk snakker om hvilken tid på året som er best å få barn...de ville aldri ha ordnat seg slik at terminen er i novemer, desember o.s.v.

 

Jeg jobber på en arbeidsplass med mye kvinner under 40 år og det er mye du skal høre før ørenen faller av!

[Sunniva78 har to små]

Vel, jeg må vel innrømme at jeg takler det dårlig...

Tiden raser avgårde, alle får barn, mens vi står på stedet hvil.

Et lite eks... En venninne av meg ble gravid mai-03, og vi begynte prøvingen august samme året.

Nå sitter hun der med en 3-åring og ei lita ei på 6 mnd...

Det er tøft!

 

Det er mange tårer og vanskelige dager når venninner blir gravide, og uansett hvor mye jeg vil, så klarer jeg ikke å ha så mye kontakt med de for en periode.

Men det hjelper å være ærlig, så skjønner de reaksjonene.

[Gjest]

Hei

Jeg kjenner meg naturligvis igjen i mye av dette, og ja - det er tøft og se alle de andre som er så lykkelige. Men jeg reagerer stort sett veldig positivt og prøver så godt jeg kan - for min egen del - å ikke dra den lenger enn bare - Så hyggelig, spennende etc... Det kommer jo an på hvem det er da. Jeg har et godt forhold til mine venninner som naturligvis også begynner å få barn, og jeg har vært så ærlig mot dem og sagt at jeg kommer til å synes det er tøft og at jeg muligens vil komme til å bli lei meg eller virke sur eller uinteressert. Dette har blitt tatt veldig godt imot, og fungerte godt da en av mine nærmeste venninner ble gravide nylig. Hun visst godt om mine tanker, men kviet seg likevel ikke med å si noe. Det er tøft å være ufrivillig barnløs - og vi har lov til å være litt "misunnelige" innimellom - men jeg synes også da nærmeste omverden fortjener en forklaring på eventuell "uinteressert" oppførsel.

 

:-)