Kjære, kjære Lenn...

[snøfilla - mamma til 2]

...nå er jeg stum!

 

Det er like uvirkelig som da du fortalte om den positive testen, bortsett fra at nå sitter jeg med knytteneven i magen, klumpen i halsen og og tårevåte øyne. Det kan ikke være sant! Dette skulle ikke være mulig - dette er ondskap satt i system...

 

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde truffet deg for det blir så rart å skulle trøste med ord man vet ikke strekker til. Du er så sterk og du var så flink til å være positiv og lykkelig etter at testen viste + at jeg nesten ikke kunne skjønne hvor du tok det fra. Det må være mange solide krefter i deg som gjør at du kommer deg igjennom disse grusomme nedturene, igjen og igjen.

 

I tillegg føler jeg meg som en stor dritt som sutret over at mensen kom bare dager etter ditt glade budskap. Både du og MaliMali hadde fantastiske nyheter å komme med, men jeg klart ikke annet enn å synes synd på meg selv. Er redd jeg har rotet meg inn i en destruktiv spiral hvor jeg bare bekymrer meg for meg og mitt - ikke bra... Unskyld!

 

Så Lenn; hvor tar du det fra? Jeg er stum av beundring og kunne ønske jeg hadde bare bitte litte gran av det pågangsmotete du viser. Visste er det tøft nå, det skriver du jo - og det skulle bare mangle. Men like vel leser jeg viljestyrken din mellom linjene og smiler gjennom tårene når du klarer å se positivt på at nå er "faenskapen" (les: høyre eggleder) borte - og godt er det!

 

Gir deg alle de klemmenen du orker å ta i mot. Husk at vi er her for deg, vi bryr oss om deg alle sammen:-)

 

Stooooooooor klem fra

[*Lenn* :-))]

Kjære snøfilla....

Så egentlig innlegget ditt i går, men begynte å gråte når jeg leste, så jeg droppet å svare før i dag....

Tusen takk for fint innlegg og for at du tenker på meg. Jeg setter så enorm pris på det!! )

 

*Tar i mot 1000 klemmer og sender minst like mange tilbake*

 

Ja....her er jeg igjen...Eller rettere sagt så vet jeg ikke helt hvor jeg hører hjemme lenger....

I og med at vi klarte dette på vanlig måte, så begynner jeg å få troen på at det kan skje igjen. Og kanskje særlig etter at dette faremomentet er fjernet (les: den helvetes forbanna dritt-egglederen!!!*Grrr*) Så jeg får ta en telefon til St.Olav etter hvert for å fortelle dem nyheten, og si ifra om at jeg fortsatt er i "systemet" (dessverre!!)

 

Dette var en kjempenedtur, et skikkelig slag i trynet. Og en av tingene som gjorde det så vanskelig, var at etter røntgen/ kontrast-undersøkelsen i høst fikk jeg vite at høyre eggleder var tett. Gynekologen min ringte meg faktisk hjem, på kveldstid for å fortelle meg resultatet. Jeg spurte da om det var noe vits å prøve på vanlig måte. Ja det måtte vi BARE gjøre! Det anbefalte han. Han sa ingenting om at det fremdeles er en liten sjanse for at egget kan sette seg fast.

(og det gjør meg sint)

 

For å si det sånn : hadde jeg visst at det var en mulighet for at en ny exu kunne oppstå på høyre side- hadde vi ALDRI prøvd på vanlig måte når jeg visste at eggløsningen var på høyre side. Jeg forbannet meg på, for 2,5 år siden at det helvetet vi hadde da ikke skulle gjenta seg....

Men hvem er det som sitter her med 2 exu`er på "merittlisten".......

 

*Rister på hodet og knytter never....*

 

Da jeg lå i sykesenga og snakket med legene der, fikk jeg vite at under en røntgen/ kontrast undersøkelse kan man bli så anspent pga smerter at egglederen (e) kan knytte seg, slik at de virker helt tette. Men det er altså ingenting som er helt 100% konstant.....

Rart at alle overlegene på sykehuset vet det, og min gynekolog (privat) som er spesialist på fødselshjelp og kvinnesykdommer IKKE sier noe om det!!??

 

Så da ble det fjerning av eggleder med spire i....Det er så jæ**** urettferdig, jeg skjønner ikke hvorfor dette skulle skje IGJEN. Trodde faktisk at rettferdigheten seiret denne gangen. Men neida.

*Himler med øynene*

 

Heldigvis har jeg mange flotte mennesker rundt meg. En av venninnene mine jobber på gynekologisk avd på sykehuset her, hun var til stor hjelp ) Og andre venninner har kommet innom med oppmuntringsgaver og ringt og sendt sms. Jeg er heldig som har så flotte folk rundt meg. For ikke å snakke om dere her inne. Jeg vet ikke hvordan det skulle gått om jeg ikke kunne støtte meg på dere av og til. Det betyr sååå mye for meg )

 

He he....ja jeg har tenkt litt på det innlegget ditt "Jeg er ikke så heldig som Lenn og MaliMali....."

Vi ble ikke så heldige likevel.... Kjente det stakk i meg da jeg så det innlegget første gang.........Jeg følte meg ikke akkurat som "Verdens heldigste"...eller jo jeg gjorde det akkurat da, men jeg har ikke alltid vært så heldig for å si det slik.....

 

Men snøfilla- jeg vet at du ikke mente det på den måten. Etter å ha opplevd det jeg har opplevd, vet jeg at ting kan komme ut på en litt annen måte enn det vi trodde, og at ting ofte ikke ser sånn ut på trykk som det gjør inne i hodene våre. Dessuten er det forferdelig tøft å skulle takle positive meldinger om at andre lykkes, når man ikke lykkes selv....

Særlig etter at vi to (og noen få andre) har fulgt hverandre ganske tett leeenge (flere år...sukk) her inne. Det er tøft å føle seg alene og at man er den eneste på jord som aldri lykkes...... Har kjent på den følelsen selv, og lurt på hvor lenge jeg egentlig skal måtte være her inne....

Jeg og Brumm sendre litt sms i uka, og fant ut at vi har vært på disse sidene ALTFOR lenge........ Det er du nok enig i.........

 

Men jeg tror fremdeles at 2007 er vårt år. Nå kan det iallefall bare gå en vei for mitt vedkommende iallefall og det er OPP OPP OPP )

 

Blir jo ikke noe prøving med det første, har 3 operasjonssår som skal gro skikkelig først.....Dessuren er ikke hopping i høyet den aktiviteten jeg har mest lyst å bedrive akkurat nå..... *smiler*

 

Jeg klarer meg. Jeg prøver å tenke positivt.

1) Vi klarte å bli gravide på egenhånd )

2) Faremomentet høyre eggleder er BORTE )

 

Dette andre får jeg takle etter hvert.

Jeg har en fantastisk gutt på 5 som trenger meg og pappaen sin. Vi gir ham alt vi har av enorme mengder med kjærlighet.

Men vi har så mye mer kjærlighet å gi til en til........

Og jeg tror fremdeles det kommer til å gå bra til slutt...

 

Jeg håper fortsatt at vi kommer til å møtes i 2007. Tror nok ikke jeg kan bli med på det neste møtet deres. Det blir litt for tidlig ifht operasjonen og sånn. Føler meg ikke helt vel enda.... Men en dag skal jeg være med.

 

Kanskje vi lykkes samtidig denne gangen?? Det slutter aldri å skje undre vet du ;o) Kanskje vi får termin i samme måned f.eks? Ja jeg slutter aldri å håpe....Mister man håpet-mister man alt som du vet.....

 

Ønsker deg alt godt kjære snøfilla. Ha en god dag!!

 

stoor klem

[snøfilla - mamma til 2]

Hei igjen & tusen takk for lagt svar:-)

 

Forstår godt din frustrasjon over at gyn. ikke advarte dere mot å prøve på egenhånd når den høyre egglederen tydeligvis ikke var helt tett like vel. Husk du skrev noe om at du syntes det var rart at du ble gravid fordi du trodde du hadde hatt EL på høyre side den syklussen - tenk at det skulle gå så galt, pokker hvor bittert det er!

 

Jeg tenker som så at du er en svært fruktbar, ung kvinne:-) Du har mange god egg som er enkle befrukte (både naturlig og ved IVF) og som har så god kvalitet at de kan fryses ned. Det er nok festefase som er ditt problem, og jeg våger meg å tro at den ødelagte egglederen kan ha gitt dårlige vekstvilkår i livmoren din og at det er forklaringen på at den pos. testen har uteblitt - selv etter flere innesttinger/fryseforsøk. Derfor velger jeg å mene at nå som "faenskapen" er borte har dere mye større sjanse for å lykkes, enten det skjer naturlig eller med IVF. Hvis dere tar våren til hjelp skal du se at du sitter med spire i magen før sommeren - en spirre som blir der helt til gutten din blir storebror og du får din svært etterlengtede baby:-)

 

Jeg håper og tror gode ting for deg Lenn - og etter som jeg skal ha nytt forsøk i slutten av februar (uke 9) må dere bare hive dere rundt sånn at vi får termin samtidig i november *krysse*!

 

Ta god vare på deg selv, vi får til et treff når du føler deg klar for det:-)

 

Mange go'-klemmer fra