Ny her jeg...

[ønskeråbligravid]

Samboeren min har sagt at hvis det skjer så skjer det..Men vi har aldri sex uten kondom. jeg sluttet på prevansjon i november.. Vi bruker kondom nå, men er jo større sjanse for at det skjer noe der enn med p-ring. Jeg ha ønsker ikke å begynne på prevansjon igjen, påvirker kroppen min i alt for stor grad.. Jeg har 100%fast stilling på barneskole, han 100% fast stilling som mediegrafiker. Ikke studielån, to biler, fin og stor leilighet(som vi leier da men), så ikke mangel på økonomi eller plass. Men jeg får ta tiden til hjelp, kanskje han plutselig vil.. Vil ha mitt første barn før jeg er 25, er 21 nå så har jo god tid. Men jeg er av den oppfatning at det er greit med barn i 20-årene.. Ser min mor som er 46 og har alle barn ute av hus. Må være deiilig!!

 

Jaja, mye skravling fra meg.. Men godt å få delt litt med andre i samme situasjon..

 

 

[AwholeNewWorld]

Velkommen :=)

 

jeg er ikke så dreven på dette forumet, jeg heller. Men veldig godt kjent med barnimagen.com :=)

 

Hihi!

 

Det er ikke alltid så lett dette med barn, når man skal ha barn etc :=) Det viktigste er at begge er enige om avgjørselsen. Ikke sant?

 

Det er det vi har kommet frem til. Vi blir å bruke kondom eller hoppe av i svingen, selv om jeg tror min kjære kommer til å få noia av å hoppe av :=) Men, men! Det er ikke noe å gjøre med dette.

 

Vi er begge i faste jobber, har bil og eier fin loftsleilighet. Så alt er da tillrettelagt for å få barn. Men vi mistet forrige uke, så det er litt nært for han enda. Jeg vil gjerne prøve igjen så snart så mulig, men han vil vente og da må jeg bare respektere han og det han vil :=)

 

Ønsker det lykke til videre :=)

 

Håper vi slipper å være helt alt for lenge da!

 

Klem, klem!

[ønskeråbligravid]

Trist at dere har mistet.. Men naturen går i noen tilfeller den veien også. Har en venninne som for ca et år siden var i samme tilfelle, nå skal hun ha en liten jente i februar.

 

Jeg trodde aldri jeg skulle bli så "klar" for og få barn, men det er jeg. har sikkert litt med at det er så mange rundt meg som får barn nå.. Hadde vært så koselig med barn i samme alder eller å gå gravid sammen med venninner. Har mange igjen som ikke har fått barn enda også da.

 

Jeg har vært sammen med samboeren min i over 4 år, så kjenner hverandre ihvertfall godt. Men jeg tar tiden til hjelp, barn er ihvertfall velkomment uansett når det måtte melde sin ankomst!

 

Lykke til til dere også

 

Klemmer

[AwholeNewWorld]

Jeg kjenner igjen den følelsen, gitt :=)

Trodde heller ikke at det gikk an å bli så klar for det :=)

 

Kan jeg spørre hvor gamle dere er? Jeg er 24 og mann er 27. Så vi er i "rett" alder :=)

 

 

Nei, det er bare å krysse fingrene sine for at vi snart får mennene med oss! Tenk bare på så mye glede det vil gi i fremtiden. selvsagt krever det masse også, men jeg er instilt på det!

 

Har din samboer satt noe perspektiv på når han kun tenke seg å prøve da? eller?

[ønskeråbligravid]

Jeg er 21 og han 22, så vi er jo forholdshvis unge.. Men man kan jo ikke styre når man er klar. Det kom vel ekstra når vi etablerte oss, fikk faste jobber osv..

 

Han har vel sagt seg enig med meg om at det første barnet burde komme før jeg er 25, men blir vi gravide nå tror jeg det er greit, det han har sagt. Det jeg er litt redd for er at jeg plutselig ikke kan bli gravid osv. Eller at det kommer til og ta lang tid. Man vet liksom aldri. Han er bare så utrolig skjønn mot små barn, så gleder meg til det blir vår tur. Han kommer til og bli en fantastisk pappa:)

[Gjest]

Velkommen!

[♥Tullerusk♥]

Hei og masse velkommen skal du være =o)

 

Ja, har nok den samme oppfatningen som deg når det gjelder barn i 20-årene... er selv 25 og hadde vel håpet å få alle de (3-4) barna jeg ønsker før fylt 30, men ser jeg må se laaaaaaaaaaangt etter det, men alltid lov å håpe, ikke sant??=o)

 

Ble selv mor i en alder av 21, var veldig vanskelig men vil gjøre det igjen...=o) Er noe spes å være mamma=o) Det kan jeg love deg=o)

 

Gutten vår var dessverre ikke planlagt så har liksom ikke fått den kjempe følelsen av å ha et veldig ønsket barn, hvis du skjønner hva jeg mener=o) ikke misforstå meg, er kjempe glad i gutten min. Elsker han over alt på jorden og lengere...Men så er det denne følelesen da vet du=o)

 

Her elsker vi å skravle når kvelden kommer, litt dødt om dagen men ellers livlig på kvelden/natta=o) Dette er et veldig nytt forum, så jeg håper det vil ta seg opp etterhvert..=o)

 

Moren min er 46 hun og og begge barna hennes er "voksne"... Søsen min bor hjemme for tiden, men hun flytter snart ut... Hun er 23... Så det er nok en stund til jeg blir tanta...Dessverre=o(, menmen, blir det en dag=o)

 

Ble visst masse skravling fra min side, hehe... så husker ikke helt hva jeg skulle si...

 

Men VELKOMMEN skal du være=oD

 

klem

 

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei:)

 

Velkommen hit!

Håper dere begynner å prøve snart!

 

Klem

[tuppa prøvd lenge]

velkommen,velkommen!

[ønskeråbligravid]

takker for det..

 

Jeg har tenkt mye på det om at det er veldig krevende med barn osv. Noe jeg vet det er. Jobber med barn fra 6-8år, og de er jo egnetlig ganske selvgående i forhold til mindre barn. Så ja, en utfordring.

 

Men; uansett hvor gammel man er er det like vanskelig med barn, ja man kan være mer voksen osv, men min oppfatning er at man er like uforberedt om man er 20 eller 40.. Tror kanskje unge mennesker har mer energi enn de som er eldre også

 

Men som du sier babycakes man vet aldri hva som venter, og det er ikke alltid like lett:) Har en venninne som fikk barn da hun var 18, gutten var kjempemye syk, er det enda også, har ikke vært lett i det hele tatt.. Men som du sier, man elsker barna sine over alt på jord.. Det er vel kanskje verdt det meste..

 

Tusen takk for alle hyggelige velkomsthilsner!!

 

 

 

[*bubbs*]

til ønskeråbligravid:

 

Hvordan kan du si at det må være "deilig" å ha alle barn ut av hus??? Hææææææææææ? Den type tankegang blir helt fjern for meg. En av grunnene til å stifte familie er jo at man elsker å bruke tid med dem... Eller?

 

Mormor på 80 sier hun fremdeles savner barna sine (selv om onkel har bygget hus i hagen hennes..) og mamma har det aldri bedre enn når alle vi barna er hjemme hos henne og pappa. Tror nok hun håper jeg skal sørge for nye spirer på familietreet før lillebror på 16 flytter hjemmefra (hun er mangeogfemti..).

[*tybber*]

Ønskeråbligravid:

Det er som å høre meg i alt du skriver!

Jeg er 21, kjærsten min 22. Vi ønsker begge barn, men vi må vente pga økonomi da..

Jeg jobber på barneskole, og jeg har AKKURAT de samme tankene du har beskrevet her! Det var nesten litt "skummelt"! *hihi*

 

Velkommen da! ;o) Håper det ikke er så lenge til noen av oss her inne er prøvere! )

[ønskeråbligravid]

Bubbs: Jo, jeg tror det kan være deilig etter 20år med barn i huset at man igjen kan tenke på seg og sitt. Det er jo ikke sånn at man mister barna av den grunn, men barn blir voksne de også Og når man har kommet dit at barna flytter ut, gleder man seg til barnebarn.

 

 

[ønskeråbligravid]

Tanta til Celine:

 

Så artig:) Håper vi snart er prøvere! Snek litt ut av samboeren min igår, og han har lyst på barn iløpet av et par år. Så vi får se når grensen strekker seg litt nærmere år 2007;)

[*tybber*]

Det var sånn det starta med sambo her òg. Gikk ned til to år, så ble det ett, så ble det her vi er i dag! Baby når begge har fast jobb! *hihi*

 

Spennende!