Gråter dere ofte?

[Gjest]

Har grått flere ganger i dag siden jeg kom hjem etter nok en dag med masse tanker i hode. Får ikke helt gjort det jeg skal. Jeg trekker meg bort fra venner. Orker ikke høre snakket om barna deres. Og flere kjente og slektninger har nyføde eller skal snart føde. Søstreren min har født 2 barn etter at jeg slutta med pillen. Føler meg så alene. Jeg har mista en stor del av den jeg er. Det eneste jeg tenker og ønsker meg er å bli gravid. Og jeg har alltid ønsket meg mange barn, menn.. Jeg blir overlykkelig hvis vi kan få et barn!!! men ønker søsken, pga forskjellige grunner i forhold til barnet.

 

Gråter dere ofte? det gjør jeg. De er litt periodevis også. Måtte bare ut med tankene mine. Ønsker ingen å slite med å få barn!!!!! men hadde ønsket jeg hadde kjent noen hadde vært i samme situasjon som meg, som jeg kunne pratet med i vonde perioder.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at jeg og andre slitere skal lykkes!! Og gjerne i 2007! )

[Elise29]

Huff ja...det er ikke enkelt dette her. Jeg gråter også titt og ofte dessverre. Er så fortvilet over at det aldri klaffer og når det klaffer så går det gale da også

 

Synes vi alle fortjener å bli gravide og lykkelige snart

[MaybeMe?]

I perioder gråter jeg veldig mye, spesielt når jeg akkurat har fått mensen og drømmen knust nok en gang. Jeg er nok ikke spesielt flink til å snakke om hva jeg føler, og min kjære blir ganske så hjelpesløs når tårene bare fosser og jeg ikke klarer å snakke.

 

Vi må bare håpe og tro at det en gang vil bli vår tur, for alternativet tør jeg ikke tenke på ennå.

 

Ønsker deg all mulig lykke videre, og at vi slipper å gråte så mye mere....

 

Klemmer til deg

 

 

[Gjest]

Godt å vite at det er flere der ute i samme situasjon. Følte meg bare så alene der jeg lå å gråt å gråt i dag. Så måtte spørre dere. Føler meg så utrolig svak noen ganger.

 

Hadde aldri trodd dette skulle bli så vanskelig! Ja vi får virkelig håpe alle disse tårene våres, går over til lykkestårer! Ønsker dere også all mulig lykke videre! SKAL klare det vi også! =)

 

Klem*

[GCA]

Du er ikke alene. Jeg gråter kanskje ikke så ofte, men inni meg er det vondt. Jeg trekker meg stadig lenger bort. Det er en grusom følelse. Og når jeg skjønte at svogeren min og dama prøver... Da... Vet ikke hvordan jeg skal takle det...

 

Du er ikke alene. Og jeg ønsker av hele mitt hjerte at dere slitere der ute blir gravid i år. Det fortjener dere.

[Gjest]

Ja sånn er det for meg også- gråter mye. Det er så vond følelse å vite at man strever med å oppfylle sitt største ønske. Nå før jul da vi fikk beskjed om hvor små sjanser vi hadde for å greie dette uten hjelp....ble det enda verre............

[mamma til 1 snart 2<3]

Hei!Jeg gråter ikke så mye, men har det forferdelig inni meg!!Merker jeg blir fort sint og da kommer som regel tårene å!Blir som regel verst når jeg vet jeg har time på rikshospitalet, skal dit den 31 og nå er humøret på bånn.. Er glad for at vi får hjelp, men det blir sånn veldig bekreftelse på at man er en sliter!Er det noen som har vært sykemeldte pga av dette?

 

 

[piggelina]

tusenvis av tårer..føles nytteløst og svakt,men tror det er nødvendig..en stor belastning å være ufruktbar!!!!!!! åhh,bare tanken på det får meg til å fryse..trist og trasig..

[Mira*]

Så godt at det er flere som gråter nå. Jeg tror ikke jeg har grått noe særlig før. Har bare hatt en stor vond klump inni meg. Søsteren min har nettopp fått nr 3 og lillebroren min har også fått+ mange venner. Så da jeg endelig ble gravid var gleden helt enorm. Men jeg mistet desverre på mandag. Tårene kom i dag. Like etter jeg var på UL og så at alt var dødt, møtte jeg en bekjent som skulle besøke en venninne av meg som fødte nøyaktig samtidig som jeg spontanaborterte. Så jeg måtte jo bli med opp for å se babyen. Det skulle jeg ikke gjort. Holdt en anstrengt maske som sprakk fullstendig i bilen etterpå. Og siden har jeg grått.

 

Den første lille klumpen som kom ut tok vi vare på. Var nettopp ute i hagen og la den under et tre som jeg plantet i sommer. Håper den blir en vakker blomst på det treet den dagen den skulle blitt født...

[LilleVakreAnna]

På en måte litt fint at du stilte dette spørsmålet, Jeg~ -sjøl om det også er trist.

Og da jeg leste innlegget ditt, Mira*, gråt jeg virkelig!!!

 

De siste månedene har jeg grått mye hver gang jeg skjønner at vi ikke har lykkes. Spotter alltid 3-4 dager før tr kommer, og da kommer også tårene. Kan gråte lenge hver kveld, til tr faktisk kommer -da er det liksom greit, for da kan jeg slutte å håpe så desperat, og bare innfinne meg med at alt er som før...

 

Mannen min veit ikke hva han skal gjøre når jeg bare gråter, ikke klarer å snakke og ingenting hjelper. Stakkars, han prøver så godt han kan.

 

En liten trøst å vite at vi er flere. Jeg trur alle her inne skjønner hvor uendelig mislykka man kan føle seg, over ikke engang å klare å bli gravid -noe som liksom skal være det enkleste og mest naturlige i hele verden.

Jeg unner ingen å oppleve de følelsene her, det gjør ubeskrivelig vondt å ønske seg noe så inderlig, og ikke vite om det noen gang kan bli virkelighet...

[*Babylengsel*]

Det er ikke lett dette her...

 

Jeg gråt mye på sen høsten.Var da gjennom en knall tøff prosess,takket NEI til IVF behandling....like før spraystart.Det var et nederlag,men hadde ikke nerver til å begynne med den prosessen...er så redd for alt som kan skje under en slik ivf runde.Først en lang prosess for endelig å kunne starte,så fikk jeg psykisk knekk....og av alle ting takket nei:-(

 

Har slitt i snart 4 år for å bli gravid igjen,mistet da i uke 18....det var en virkelig trist og tung tid.(mistet også i uke 6 før denne graviditeten)

 

Har ei datter på 9 år,men ønsker så sårt søsken til henne.Det har vært mange opp og ned turer og det har slitt på psykisk.

 

Nå etter jul har jeg igjen begynt å tenke bare baby tanker....alle andre rundt meg blir så lett gravid og føder herlige babyer...føler meg helt utafor.

 

Så jeg er nokk en sliter som også har fellt mange tårer...

 

Vi må bare prøve å holde håpe oppe,selv om det ser aldri så mørkt ut til tider...

 

Klem!

[koseputa]

Ja det er utrolig sårt og vondt å tenke på at det du alltid har ønsket deg mest av alt i hele verden kanskje ikke kommer til å bli oppfylt...

Har store problemer med å ta innover meg at jeg er en sliter.Føles så tungt og urettferdig når venner og familie får den ene ungen etter den andre, mens vi strever og lurer på hva som egentlig er galt med oss siden ingenting skjer.

Ja jeg har grått mange tårer, og det har hjulpet meg mange ganger for å få ut all frustrasjon og sorg.Har i perioder vært veldig deprimert og slitt med mange tunge tanker, men det er i sånne situasjoner jeg finner litt trøst her hos dere. Vet jo at jeg ikke er alene om dette.

Nå for tida blir jeg mer irritert over meg selv som hele tiden leter etter et eller annet symptom eller tegn på at jeg kan være gravid, så kommer tr og jeg blir like skuffet og lei meg hver gang.

Uken før tr er den værste synes jeg, da sliter jeg med å få sove, blir stressa og sliter med stive skuldre og nakke, får jeg håper og tror at akkurat denne pp skal det skje, så kommer tr og jag blir så skuffa..

Når den værste skuffelsen har lagt seg prøver jeg å tenke, ny pp nye muligheter:o)

Jeg ønsker hver og en av dere masse lykke til, håper og tror at dette året blir et spireår for oss slitere.

God klem til dere

[Gjest]

Hei alle sammen!

Jeg har også grått endel tårer, men ikke det siste året.

 

Mitt råd er at dere får hjelp(selvfølgelig må man orke det psykisk og fysisk, når man har prøvd i et år uten at man har lykkes).

Det er ingenting å vente med, stå på krava!

 

Vi har forsøkt å få barn i 3 1/2 år. Det tar alltid tid med utredning.

Vi var uheldig med legen som vi gikk til i Oslo(da vi bodde der), nå har hun mistet løyve. Gikk til legen etter at vi hadde forsøkt i et år, men hva hjelper det når hun ikke duger til det hun skal.

Da vi flyttet til en annen by, startet vi litt på nytt på utredning. Jeg fikk pergotabletter, hadde 3 kurer uten at det hjalp.

Gynekologen vår sendte et brev om søknad på utredning og hjelp på sykehuset i Porsgrunn.

Da vi var der i desember fikk vi overraskende beskjed om at det var min manns sæd som hadde "kun" 7 mill. svømmere, optimalt er 20 mill.

Når jeg får tante-rød neste gang skal vi starte opp med prøverør.

Vi gleder oss til tanterød.

Et annet tips jeg har er å ta temperaturen, for da kunne jeg se når EL var og hvor det endte henn. Somregel endte det i tante-rød .

Jeg har hatt 2 SA(etter 5 1/2 uke). Det var akkurat et år mellom hver SA.

 

Ring legen deres og be om utredning!