Gå til innhold

Hvordan motivere seg til jobben?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det noen som har noen gode tips.

 

Er sliten og vil mest hjem. Nå har jeg i lang tid hatt problemer med å motivere meg for jobben. Jeg sitter på kontor og har masse og gjøre. Jeg får gjort noen småting, men de vanskelige tingene får jeg bare ikke til å begynne med....

Veldig sliten, og trøtt. Har begynt å trimme og er ikke kvam lenger, så jeg spiser fornuftig.. så egentlig så føler jeg meg personlig bedre, men likevel greier jeg ikke det her med å sette igang høygiret på jobb og få gjort det jeg skal. Eneste jeg gleder meg til er å starte permisjonen.. som ikker er før til sommeren, og det er kjempemasse å gjøre fram til da..

 

Noen som har det på samme måte? Noen tips?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

fortsetter...

 

Noen som kan stramme meg opp litt. Fortelle meg at dette er tull, og sett igang. Nå har du ikke gjort noe særlig på leeeeeenge...

Skrevet

Tull eller ikke, kjenner meg igjen! Har også problemer med å gå helt inn i materien på jobb nå. Jeg er lærer så det vil altså si at jeg går rundt og er en middelmådig lærer, nå som jeg egentlig burde være flink å lage gode planer slik at den som blir ansatt i min stilling skal gjøre en best mulig jobb! Ikke bare bare nei!

 

Vi må nå vel bare gjør så godt vi kan, evt se på om vi trenger en smule tilpasning??

Skrevet

Jeg kjenner meg igjen. Tror det har med at fokuset plutselig er på noe helt annet enn jobb og karriere, og man vet innerst inne at det er noe annet man skal gjøre om ikke så lenge.

 

Jeg prøver å late som om jeg ikke er gravid og virkelig kaste meg over oppgavene selvom jeg ikke har noe lyst. Og det er faktisk ganske deilig når man har klart å fokusere på noe annet en stund, nesten som å være helt seg selv igjen.

 

Skrevet

tusen takk for svar, og jeg er lei meg for at du føler det på samme måte. Håper du ikke bekymrer deg unødvendig. Kanskje du er en bra nok lærer, kanskje det er bare du som tenker at du ikke gjør en skikkelig jobb?... Jeg har jobba litt som lærer jeg og, og følte aldri at jeg gjorde en god nok jobb..

 

Uff, det er ikke greit.. man får ikke akkurat en god følelse av dette her..

Jeg tenker også på det å legge til rette for at den som skal gjøre mine oppgaver, får en lett og oversiktlig jobb. Her er det bar ikke system i det hele tatt. Jeg er liksom avdelingsleder for en liten teknisk avdeling, med ansvar for nyansettelser og utbygginger og andre små uviktige ting.. Men kanskje du har rett, kanskje jeg det er dataskjermen som har mye av skylda på at jeg er trøtt, og dermed liten motivasjon. Kanskje jeg kan faktisk fortelle sjefen hvordan ståa er og spørre om tilpasning, hjelp til vanskelige oppgaver.. ?

 

Kanskje jeg er for beskjeden og redd for å spørre om hjelp. Kanskje bedre det, enn å gjemme meg bort, og viktige ting ikke blir gjort?

Jeg blir nesten på gråten jeg nå.. når jeg inser at det er jo ganske belastende å ikke føle at man gjør en ordentlig jobb...

Skrevet

Hmmm... det som er trist er at jeg ikke hadde den store motivasjonen før jeg ble gravid heller. Da jeg fant ut at jeg var gravid og fortalte det på jobb, fikk jeg liksom en unnskyldning for å ikke være helt med. Nå er jeg kommet over kvalmen og alt det der og har egentlig ingen unnskyldinger for å jobbe.. men du har helt rett. Ofte er det da mye mer spennende å Bimme litt og se etter andre nettsteder om barn og graviditet og slikt...!

 

Men artig tanke det der med å late som man ikke er gravid! Kanskje jeg skal prøv på det i morgen, og bare kaste meg idet, få rydda på pulten og starte med blanke ark og lage liste over hva som er viktigst?...

Kanksje gå inn for å klare å legge meg tidlig nok?... Kan tenke meg at det er godt å fokusere på noe annet en stund, som du sier, og få god samvittighet for det man får gjort?!...

 

tror det har noe med å bare bestemme seg, synes jeg bare har prøvd det flere ganger...!!!

 

Stram deg opp Anonym!!!

 

Takk for svar!

Skrevet

Skjønner godt hvordan det føles. Men her er det nesten enda verre - det er nesten ingenting å gjøre på jobb (kontor). Og dersom jeg skal få mer å gjøre må jeg sette i gang prosjekter på eget initiativ. Og jeg eier ikke arbeidslyst! Men så er jeg i utgangspunktet ikke særlig lykkelig i jobben min. På tide å se etter ny jobb etter permisjonstiden.

Skrevet

Jeg melder meg på her. Motivasjonen er helt borte og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Fikk ny sjef og han er helt super, men likevel klarer jeg ikke å motivere meg. Jobben er i utgangspunktet veldig spennende, bedriften er bra etc etc. Har ingen unndskylninger.

Usj jenter hva gjør vi???????? Noen tips?????????

Skrevet

Hei

Sååå godt å høre at det er fler som har det på den måten. Jeg hadde ikke jobbet lenge der jeg er nå da jeg ble gravid. Så jeg føler liksom ikke at jeg har fått bevist noe heller.

 

Jeg veit ikke om det er noe bra tips, men jeg har tenkt å be legen vurdere 20% eller noe sykmelding.

Tenker at jeg kanskje klarer å stå på mer hvis jeg har litt færre eller kortere dager.

 

Dessuten får liksom sjefen øynene opp for at jeg ikke får gjort så mye som jeg kanskje vanligvis ville gjort.

 

Men strengt tatt er jeg også umotivert, så jeg veit ikke om det hjelper.

 

 

 

Skrevet

Så godt å høre at jeg ikke er alene. Har det akkuratt sånn jeg også. Går bare å venter på at permisjonen skal begynne. Er så klar for å bare være mamma en stund og ikke jobbe. Og jeg trives godt på jobb ikke noen problemer der i gården. Har bare blitt totalt umotivert sikkert som dere sier fordi en ny spennende oppgave venter og ikke lett å tenke på noe annet.

Skrevet

er heltidsstudent på siste året, og før permisjonen begynner må jeg gjøre ferdig en eksamen ( som skal leveres nå på fredag), en praksis på 10 uker, og skrive en hovedoppgave. aner ikke hvordan det blir å gå, har plutselig mistet interessen for faget mitt som jeg tidligere var oppslukt av. nå er det bare bim som teller, og alle andre babysider jeg kan finne på nettet. blir så fortvilt over meg selv, og når jeg setter meg ned å skal gjøre noe da blir jeg plutselig såååå trett at øynene ikke vil holde seg oppe. Også har vi UL nå på torsdag som jeg tenker masse på og glede/gruer meg til.... hadde vært greit om jeg kunne glemt at jeg var gravid for en liten periode (men nå har jo mini begynt og bevege seg masse i tillegg og det er så morsomt:)

er jo i ammetåka allerede.

 

trenger et skikkelig spark i ræva så jeg kan få fullført utdannelsen min før beijbien kommer!

Skrevet

Jeg jobber og tar et deltidsstudium, og er fullstendig uinnspirert!! Det er stygt å si det, men av og til leter jeg etter unnskyldning for å slippe å gå på jobb. Det er så utrolig tungt å jobbe, når en egentlig ikke har lyst i det hele tatt. Jeg har en flott sjef, som har hjulpet meg med tilrettelegging, så jeg har ikke det å skylde på heller... Men det er jo så tungt!! Ikke har jeg råd til å ikke gå på jobb heller, da jeg er den med fast inntekt i familien... Nei, det er ikke enkelt... Håper jeg skal bli mer motivert etterhvert som det blir lysere og varmere... :) Men nå for tia er det ikke enkelt å samle seg om annet enn den lille

hybelboer´n i magen.. :)

Skrevet

Jeg har ikke problemer med motivasjonen...

 

Er gravid med nr 2, og var mer eller mindre sykemeldt hele forrige svangerskap. Nå synes jeg det for det første er så deilig å faktisk være i stand til å jobbe, dessuten trives jeg veldig bra i jobben min.

 

Et tips kan jo være å begynne med en "vanskelig" oppgave hver morgen når du kommer. Jeg er iallefall mest strukturert om morgenen de dagene jeg ikke har noe helt fast som må gjøres, men en mer løs agenda. Tipper at når haugen med jobb avtar, så kommer motivasjonen også.

Skrevet

Uff, jeg heller kunne ikke vært mindre motivert for å jobbe.. Sukk.. pendler mellom tønsberg og oslo og arbeidsplassen min er helt forferdelig for tida med mange som slutter og dårlig stemning.. Ikke så lett å holde ut, men kommer ihvertfall ikke tilbake etter permisjonen og det er jo litt godt å tenke på..

Skrevet

Motivasjonen har variert litt for min del. Nå etter jul er jeg klart mer opplagt enn før, og synes det går greit med konsentrasjonen. Jobber med et større utredningsprosjekt og må absolutt kunne samle tankene. Snakket med en kollega som fortalte at hun hadde vært glad for å ha mye å gjøre på jobben ved graviditet fordi det ga henne noe annet å tenke på og var med på å korte ned ventetiden. Det kan jo kanskje hjelpe litt på motivasjonen for flere...?

Skrevet

Så bra at vi kunne snakke litt om dette! Jeg sliter virkelig med motivasjonen etter juleferien. jeg er 30% sykemeldt, så det hjelper litt men det er jo ikke så artig når man føler at man ikke har gjort noe når man går hjem! Dette henger også sammen med at jeg hadde masse faste oppgaver før jul, mens nå har jeg bare noen få frister. Det er ikke så lett å omstille seg på jobben mens man driver og omstiller seg til å bli mor!

Skrevet

Hei!

Jeg måtte nesten se 2 ganger på dette innlegget. Det var akkurat som om jeg hadde skrevet det selv! Alt du skriver stemmer meg meg og min situasjon.

Har dessverre lite med råd å gi deg, bare fortelle deg at vi er flere som føler det sånn!

 

Ha en fin dag likevel!

Skrevet

Å tusen takk for mange svar! Synd at det er så mange som har det på samme måten. Men likevel glad for at det ikke bare er meg. Det er jo ganske vanlig, skjønner jeg, å ikke ha den samme energien man er vant til når man er gravid. Det er tungt å være topp motivert en hel dag. I tillegg bruker jeg ca 2 1/2 time hver dag på å komme meg fram og tilbake til jobb. 1 time av dette er gåing og det er jo positivt. Og så kommer man hjem, middag skal lages, spises, fjøset skal taes, og så skal man rekke og slappe av litt og legge seg til riktig tid... Det er vanskelig å hente seg inn til ny dag...

 

Det høres veldig fristende ut å sykemelde seg 20 % som en av dere foreslo.. Kan være at det motiverer til å jobbe litt hardere når man er på jobb.. Da kommer man tidligere hjem og får kanskje henta seg inn i større grad? Og det å starte med en vanskelig oppgave..hmm jeg har alltid tenkt omvent. Begynne med noen lette oppgaver, så det vanskelige. Men du har rett, utover dagen dabber energien og motivasjonen og så blir ikke disse vanskelige oppgaven gjort.. Kanskje jeg skal prøve å tenke litt omvendt!! Og kanskje ikke få lov til å bimme før litt utover dagen!!?+

 

Ellers så har i dag tatt med meg saltsild, tenkte at for hver halvtime jeg har fått til å gjøre noe fonuftig, får jeg lov å ta en saltsild!!

 

Jeg prøver å være glad for at jeg i det hele tatt har en ordentlig jobb, jeg er veldig heldig slik. Jeg jobber jo med noe jeg er utdanna meg til, og det er jo ikke alltid lett å få slike jobber på et lite sted med få muligheter. Jeg burde være sjeleglad og stråle av motivasjon..

 

 

Jeg ønsker dere alle en kjempegod dag på jobb idag. Jeg vet jo med meg selv at jeg har det mye bedre når jeg føler jeg har gjort noe godt...

 

:)

 

 

Skrevet

Heisann:)

Jeg er 26+6 i dag, og merker også at ting blir tyngre i hverdagen...Magen vokser i rekordfart, er i veien, øm og hard! Er endel plaget med kynnere..

På jobben går det mye treigere enn før, og jeg må ta meg små pauser gjennom hele dagen. Ønsker noen ganger at jeg bare kunne dratt hjem og slange meg på sofaen med beina høyt i været...

Jeg ønsker derimot IKKE å bli sykemeldt! Selv om dagene er noe mer slitsomme enn før, ønsker jeg å være i jobb. Har to sv.skap bak meg der jeg har gått sykemeldt fra ca 5.mnd, og det er IKKE nor moro!! Jeg kjeder vettet av meg og holder på å klikke av å gå hjemme. Er kjempeglad for at jeg fortsatt er i arbeid. Dagene og alt går så mye raskere når man har noe å gjøre. Noen ganger virker det veldig fristende og bare gå hjemme og slappe av, men..en uke er deilg, flere mnd er forferdelig...vertall synes jeg det.

Så lenge er i form til det synes jeg alle bør prøve å være i arbeid så lenge de kan:) Aktiv sykemld kan jo være et godt alternativ for mange. jeg er så heldig at jeg har en veldig god dialog med min arb.giver, og hun tilrettelegger kjempegodt for meg:)

 

Skrevet

Jeg skjenner meg desverre igjen, jeg...

Tnken om hvor deilig det hadde vært å jobbe reduser ligger og snurrer hele tiden... jobber 100% i bhg og det er ganske slitsomt til tider på jobb, men det verste er når jeg kommer hjem!!

 

Orker jo ikke å gjøre noenting...har et barn fra før og det er lite overskudd igjen til henne.

 

Allikevel ønsker jeg å jobbe så mye jeg kan..må være sinnsykt kjedelig å gå hjemme hver eneste dag!

 

Men jeg vil nok vurdere å deltidssykemelde meg etterhvert mot slutten av svangerskapet..Skal jo være litt i orden hjemme før den lille kommer også, trenger litt tid til å forberede:)

 

Men så deilig det skal bli med et års perm og kunne være mamma 100%, blid og opplagt hver dag!!

 

Lykke til, dere!

Skrevet

Dere har nok helt rett..

Det er ikke sikkert det er tingen å sykemelde seg uten å ha en veldig god grunn til det. Det kan være at motivasjonen og energien stiger vel så mye av å få gjort unna en god del, enn å ha dårlig samvittighet for at man "sniker" seg unna litt. Hadde nok ikke gjort så mye om jeg hadde sykemeldt meg 20 % feks, det er ca halvannen time om dagen. Men likevel, bare tanken om det...

 

Du har rett i at man skal være glad for at man er frisk nok for å være på jobb, tenk om dagen plutselig kommer og man går hjemme hele dagen. Kanskje det er best å gjøre det så godt man kan nå når man er i "den beste tida" (20 uker på vei).

 

Dårlig motivasjon er nok en kombinasjon av flere ting; mer sliten, dårlig oppfølging av ledelsen, presentasjonsangst for vanskelige oppgaver, lista full av ting man skal gjøre og hva er egentlig viktigst?

Det var litt greiere når jeg var mye kvalm, da kunne jeg skylde på det.. det kan jeg ikke nå lenger. Men det er jo faktisk litt tøffere om dagen. Ofte klarer jeg ikke å lese hva som står på skjermen, må holde ett øye igjen for å klare å lese, og jeg får kjempedårlig samvittighet for at samboer må gjøre så mye mer hjemme. Han sitter jo ikke rolig ett sekund.. Det er ikke så lett.

 

Men jeg tror bare det å skrive om dette hjelper! I dag har jeg tatt en telefon og skrevet en e-post som jeg har grua meg til kjempelenge, og saken har dermed stått rolig altror lenge. Idag bare hoppa jeg i detOg gjorde meg fortjent til en saltsild!! ..(jeg har gjort noen andre ting og altså!!!!) Klokka er snart tolv og jeg er enda ikke i kjelleren!

 

Det gjør godt å prate med dere!

 

Tusen takk for svar :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...