Dårlig samvittighet... Huff!

[druzillagirl]

Når jeg eller pappa'n bringer vår litt over 2 år gamle jente i barnehagen om morgenen hylskriker hun og vil ikke slippe oss..... Jeg får SÅÅÅ dårlig samvittighet når det skjer.

Jeg er selv gravid og sykemeldt med bekkenløsning. Jobber jo selv i barnehage og på avdelingen der hun går, så hun vet veldig godt at jeg er hjemme. Hun får korte dager og har fridager innimellom. Og jeg vet at hun har det godt i barnehagen og trives veldig godt. Om kvelden snakker hun om at hun skal i barnehagen og gleder seg veldig, men likevel..... Jada, jeg vet at hun tester ut meg og på den måten prøver å vise at hun ikke er helt enig til enhver tid. Men jeg får så vondt inni meg, og tenker på henne hele dagen gjennom.

Skal ikke være enkelt dette å være mor og skilles noen timer fra det kjæreste en har nei.

 

[Anonym bruker]

hvis du jobber i barnehage selv, vet du jo at barna som skriker når de skilles fra foreldrene slutter omtrent umiddelbart etter at foreldrene har gått. vis at du har tillit til personalet som jobber der ved å korte ned avskjedstiden, så får barnet også tillit. har du sagt hadet en gang, er det nok, da skjønner barnet at du går når du sier du skal gå, og kan konsentrere seg om hva som skal skje i barnehagen framover.

[KamaSutra -18 dager til termin]

Det kunne nesten like gjerne vært meg som hadde skrevet dette innlegget ditt, druzillagirl.

Etter juleferien har det ikke vært hyggelig å levere henne. Hun skriker og vil ikke slippe oss. "Være hjemme med mamma og pose oss", sier hun (pose=kose). Har vært slik hver gang siden ferien.

Jeg er også sykmeldt pga av bekkenløsning. Har henne hjemme to dager i uka, men etter det som skjedde i går må hun være hos besteforeldrene sine de to andre dagene i uka, rett og slett fordi jeg ikke har mulighet til å være alene med henne.

Datt på isen i går slik at bekkenløsningen forverret seg til de grader. Klarer knapt å gå noen få meter med krykkene. Bare det å komme seg på do, eller kle på meg er et h******!

Så nå må pappaen levere henne.

Håpet det skulle være litt bedre i dag, men han ringte etter han hadde levert henne. Fortalte at da han endelig hadde satt seg i bilen hadde hun løpt bort til porten, strekt armene i været, og hylskrek (leverte henne litt sent i dag, derfor var de ute når han kom med henne). Han måtte bare dra for å rekke jobben, og tenkte at han sikkert bare gjorde vondt verre hvis han hadde gått ut av bilen igjen. Så da kjørte han avsted mens han så snuppa vår i bakspeilet som stod ved porten med armene i været og ville opp til pappa.

Han var så lei seg når han ringte meg.

 

Ringte dit kort tid etterpå for å høre om hun hadde roet seg ned, og for første gang siden jul, så hadde hun roet seg ned etter en kort stund.

 

Skjønner ikke hvorfor hun er sånn nå. Hun har vært der flere dager i uka siden hun var ett år, nå er hun over to.

 

Det er vondt dette her, men man bare bite tenna sammen. Er oppgitt og har dårlig samvittighet jeg også, og det er slitsomt...

[druzillagirl]

Hm.... Kjenner at jeg ble litt irritert over innlegget ditt. Har jeg skrevet at jeg ikke viser de ansatte at jeg ikke har tillit til dem? Har jeg skrevet at drar ut avskjeden og sier hadet 100 gang? Nei, har ikke det.

Jeg har korte avskjeder, barnet mitt vet at jeg skal gå rett etter at jeg har fått av henne klærne, på med tøflene og fått/gitt hadet klemmen.

De som er i barnehagen er veldig dyktige og absolutt folk jeg har tillit til. Jobber jo selv sammen med dem og kjenner dem veldig godt. Vet hva alle står for og at de er flinke.

Dette var bare et lite hjertesukk over min dårlige samvittighet.

Hun vil jo så gjerne være hjemme sammen med meg og kose seg og få FULL oppmerksomhet - samtidig som hun trives og har det kjempe gøy i barnehagen.

[Anonym bruker]

Ja ikke sant? Men det er jo ofte slik at de skal markere seg, også er jo vi de kjæreste de har - som de gjerne vil tilbringe all tid sammen med. Men samtidig blir vi fort så kjedelige. Andre barn og få leke er jo tross alt morsommere....