utrolig hvor mange som er redde for å miste..

[Anonym bruker]

prøv å være litt positive da jenter? ikke stress..det er ikke bra....det går jo supert for de fleste..hjelper jo ikke å gå rundt å engste seg syk . smil å vær glad for at du har spire i magen =)

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

vanskelig...jeg var ikke redd for å miste før første legebesøk...da sa ho at livmora mi ikke hadde vokst noe...da var jeg 6 uker på vei...men ho sa ikke no om at d ikke var bra..

[Mamma til Isaac og Lucas]

trenger vel ikke bety at det er noe galt vel? noen vokser bare ikke likefort som andre.

[Ladybug~N&E]

Er det rart noen er redde for å miste??

Du aner ikke hva slags frykt jeg sitter med over å kanskje miste min 3spire på kort tid. (med mindre du har mistet selv) Og ganske mange andre også. Det tærer på kroppet og sinnet og til slutt klarer man ikke glede seg fordi man automatisk tror det går galt. Håper selvfølgelig men forventer ikke.

 

Så det er lettere sagt enn gjort å prøve å unngå å stresse og engste seg for spiren.

 

Og jeg kan skjønne at mange blir ubegrunnet nervøse for sa/ma med så mye man leser innpå her. Men det er veldig normalt å være redd.

 

Men tro meg!!! Jeg prøver så godt jeg kan å smile og være glad for spiren min men på innsida holder en orkan på å slite meg i stykker.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hovedinnlegger. Det virker som en massesuggesjon etterhvert, -folk blir engstelige om de ikke er det fra før.

Ta det med ro, som oftest går det bra. Hvis man bekymrer seg slik, så ta kontakt med lege og finn ut fakta, istedet for å lure.

 

[Steinbukk77]

Så heldig du er da, som ikke er redd. Du har sikkert ikke hatt et svangerskap som har gått galt. Heldige du!

 

Det er normalt da man har mistet tidligere at man er bekymret. Og om man ikke har mistet tidligere, så kan jo spiren være svært etterlengtet, og da er man redd for å miste den.

 

Jeg er enig med deg om at det hjelper ikke å engste seg syk. men jeg tror at alle de som er bekymret og kanskje har en grunn til det ringer lege og får bekreftet eller avkreftet om bekymringen er begrunnet.

 

Hilsen en som er veldig engstelig pga av trøbbletete svangerskap bak seg.

[Anonym bruker]

jo da jeg er engstelig jeg også, men orker ikke å bekymre meg hvert sekund om dagen. Og joda, jeg har også et svangerskap som har gått alvorlig galt, ikke sa, men fødte et dødfødt bare i uke 21. Så jeg har da kjent ting på kroppen jeg også.

[Anonym bruker]

"dødfødt barn" skulle det stå...

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

nei d behøver ikke bety det, men jeg vet jo ikke....

[conney skal ha nr 2:)]

Vi får trøste oss med at det er en grunn for at vi kvinner sa..

legen min sa at man nesten skulle være glad for det, i steden for å føde fram alvorlige syke barn...

Jeg er en av dem som prøver å ikke engste meg av den minste grunn, jeg lever normalt...

Men har full forståelse for dem som har hatt en sa bekymrer seg..

Jeg sier bare opp med motet folkens, stol på kroppen deres og lykke til..

 

[Steinbukk77]

Jeg syns du er "flink" jeg som klarer å holde tankene vekk. Jeg har mistet to ganger. Mistet en gutt i uke 20 for snart to år siden. Mistet en gutt til som ble født i uke 22 i mai i år. Så jeg klarer ikke å være så "flink" som deg, til ikke å bekymre meg. Morkaken sviktet begge gangene!

 

Jeg har i de tidligere svangerskapene faktisk ikke vært veldig bekymret for SA/MA, men nå begynner jeg å bli desperat etter barn og ønsker meg ikke flere nedturer. Så derfor er jeg bekymret!

 

Jeg er under god oppfølging nå! Så jeg krysser fingre og tær.

 

Ønsker det beste for deg også )

[Anonym bruker]

Da jeg var inne på BIM under min første graviditet syntes jeg også at folk her inne på 1. trim var hysterisk redd for å miste, men det var før graviditeten endte i MA og deretter en SA... så klart at de som ikke har mistet synes at vi andre er hysteriske, men etter flere spontanaborter har man fakstisk lov til å være redd. Og det er nettopp på disse sidene man kan lufte ut sine tanker om dette!!

[fairy]

Jeg tror mye av grunnen til at jeg er livredd for å miste er at det er så mange triste historier her inne. Virker som nesten alle her har hatt MA og SA opptil flere ganger. Noe som ikke helt stemmer overens med statistikken. Jeg sier ikke at noen lyver på seg triste historier, men man hører liksom så ekstremt mye om det her på bim. Nok til å skremme enhver tøffas, det...