Årene går (syteinnlegg deluxe) .. samme som på bli gravid

[*kuligjen*]

Hei damer.

 

Må bare få ut litt frustrasjon, og velger å dele den med dere. Regner med det er endel i samme situasjon som meg.

Er ung, 22 år, men det hjelper ikke. Er nå i vår 23. pp. 23!!!

Begynner å bli så sliten å lei. Blir like deppa hver gang tanta kommer. Vil grine bare jeg hører eller ser noen med babyer. Når skal det bli vår tur? Er glad vi begynte så tidlig, for med denne farten blir det ikke mange barn. Begynner å belage meg på å måtte adoptere om jeg skal kunne få barn.

Tok denne pp min 3. kur med Pergo, kan jo krysse fingrene og håpe at nå.. men håpet forsvant for en god del pp siden.

Det værste syntes jeg er at jeg ikke har noen å dele frustrasjon med. Har ei venninne som slet en stund med å blir gravid(ikke riktig like lenge som meg) nå er det bare 2 måneder til hun har termin, og det virker som hun har glemt helt hvor kjipt dette kan være (å ikke bli gravid).

 

Dette var mitt syteinnlegg for nå, takk for at dere orket lese!

 

Klem

[Gjest]

Ja årene går:-) og noen ganger prøveperiodene består..:-) Det er kjipt å ikke få lov til å gå gravid, og å sette sitt eget barn til verden.

 

Om du føler at ingen av dine nærmete forstår deg, så er vi jo en hel bunch med mennesker hær på sliterne som sliter ilag. Så lykke til oss alle!!! :-)

 

Det ordner seg, på et eller annet vis- før eller siden...