Hvordan opplever dere ett svangerskap etter en abort?

[Gjest]

 

 

Hei..

 

Jeg hadde en MA i desember..Og nå er vi klare for å prøve igjen..MEN..jeg er så redd for å bli gravid for så å gå med angst i 9 månder..Jeg er engstelig av meg for dette i utgangspunktet, og er redd denne MAen har skremt meg fra hele graviditeten.. Ønsker oss så veldig en liten, men det er så vondt å være så redd...Er det noen av dere som har gått med samme tanker, men som fikk en slags ro over dere når dere ble gravide..?

 

Off dette ble et rart innlegg..Men mange tanker oppi knotten nå..

[Anonym bruker]

Hei.

 

Har akuratt vært igjennom en MA i uke 12, det var en helt forferdelig opplevelse. Hadde ikke ventet at det kom til å skje. Legene på det sykehuset sa til meg at hvis/når du blir gravid igjen så kommer du til å få veldig bra oppfølging, med ultralyd annenhver uke etter uke 6. Kanskje dette kan være noe du også burde få siden du har vært igjennom det samme. MAen har skremt vettet av meg også, men jeg vil fremdeles ha en til. Har ei lita jente fra før. Vet at det er veldig mange steder du kan få hjelp til å takle angsten, for eksempel pleier det å være enkelte jordmødre på sykehusene som har spesialisert seg på dette. Hør med de på det sykehuset du skal føde, eventuelt fastlegen din. Kan jeg spørre om hvor lenge du gikk før du fikk igjen menstruasjonen etter MAen?

 

 

[hjerte]

Jeg har ikke hatt ma, men en sa i uke 6. Så det er vel kanskje litt annen situasjon. Uansett, jeg var helt ødelagt etterpå, og sørget over tapet. Heldigvis ble jeg gravid igjen med en gang, på første el. Nå er jeg 28 uker på vei, og har hatt en del tøffe stunder. Ekstra var og redd for alt mulig, men det ser heldigvis ut til å gå bra denne gangen:)

Jeg fikk ul da jeg var 6 uker på vei, de ville sjekke om jeg virkelig var gravid igjen, eller om det var rester fra forrige gang. Da så jeg et hjerte som slo, og livet smilte:) Så tok jeg privat ul i uke 11, bare for å forsikre meg om at det fremdeles var liv der inne. Etter den ordinære ul i uke 18 har jeg ikke vært på ul flere ganger, men har kjent spark og liv hver dag. Og dermed blir jeg betrygget på den måten.

Tror nok at alle som har mistet er litt ekstra engstelig ved en ny graviditet, er naturlig det! Men, jeg synes ikke du skal gi opp bare av frykt for at du skal miste igjen! Stå på, og lykke til

[heldige meg07 + en liten til]

Hei du.

 

Må bare si at jeg skjønner deg og alle tankene dine utrolig godt! Hadde selv en MA i mars (10 uker på vei). Selv om den graviditeten ikke var planlagt ble vi veldig innstilte på å skulle få en liten og gledet oss veldig. Sjokket og skuffelsen ble derfor veldig stort når det ikke levde.

 

Jeg ble gravid igjen etter tre måneder. Og hadde nesten ikke tenkt på annet enn å bli gravid siden jeg mistet. Og ja, de første ukene var en prøvelse. "Heldigvis" ble jeg veldig kvalm, så jeg hadde i alle fall et konkret symptom å forholde meg til. Da jeg kom til uke 8 (som var den tiden det mest sannsynlig gikk galt forrige gang) klarte jeg ikke lenger å stole på at kvalmen jeg hadde var reell og fikk legen til å skrive en henvisning til ultralyd til meg. Fikk komme inn på dagen på sykehuset når jeg forklarte hvordan jeg følte meg (selv om de ikke hadde ledige timer, de tok det innimellom). Fikk heldigvis se en liten bønne med et hjerte som banket! Etter det klarte jeg faktisk å roe meg ned. Vet at sjansen for at det skal gå bra når man har sett et bankende hjerte er veldig stor. Tiden frem til 12 uker var overstått gikk sakte, derfra har det stort sett gått veldig fort. Bare unntaksvis og i korte blaff har angsten for at det ikke går bra likevel kommet over meg. Etter at jeg begynte å kjenne liv (rundt uke 20) har jeg blitt enda mer trygg på at dette går bra. Nå er jeg 32 uker på vei og har nesten glemt hvordan det var i begynnelsen.

 

Jeg tror man må tørre å stole på at dette mest sannsynlig går bra og at det faktisk er veldig sjeldent å miste flere ganger (ikke sånn som "alle" her inne). Husk at det er flest negative historier man hører! Samtidig er det ingen grunn til å bli gående å lure på om dette går bra eller ikke. Er du engstelig bør du få en ultralyd, om det så bare er en liten sniktitt.

 

Lykke til! Håper du blir fort gravid og at du klarer å slappe av med den nye graviditeten!

[Gjest]

Hei igjen! Og tusen takk for at dere tok dere tid tilå svare..

 

Jeg hadde MA i uke 11, men fosteret hadde nok dødd i uke 7-8..Jeg hadde ingen smerter eller noe..men skjønte bare at det var noe galt..Rart hvordan kroppen "forteller" ting..Men til deg som lurte på når jeg fikk tilbake mensen..Den kom 28 dager etter første blødningsdag..(aborten) Så jeg var veldig heldig som fikk den tilbake så fort. På sykehuset sa de altfra 3 til 8 uker.

 

Jeg føler ikke min lege er så veldig forståelses full når det gjelder angst og tidlig UL..jeg måtte late som om jeg hadde kjempe vondt sist gang..Og felte noen krokkodilletårer for å få UL..hehe... Og da var det jo mye feil..

 

Jeg har bestemt meg for å prøve igjen..Og en må jo bare ta ting som det kommer. Nå har jeg opplevd det å miste, og vi taklet det jo, selv om det var tøft..Så får vi bare krysse fingrene på at det går bra, og at jeg kan bli gravid igjen =)

 

Kjempe lykke til, jenter!! Og igjen takk for at dere svarte!!

 

klem

[Gjest]

 

Så rart å se tilbake på..Nå sitter jeg her 5 uker på vei igjen.. )

 

Og er jo bekymret..Men ikke slik jeg hadde trodd det kunne bli. Hvertfall ikke enda. Om 2 uker er det UL..Og tiden går såååå seint!

 

) Har en god følelse denne gangen..

[Gjest]

Jeg er også i uke 5.

Opplevde MA i uke 18.

 

Synes det går relativt bra, men synes det er litt trist at jeg ikke er like glad som sist. Da tenkte jeg ikke et sekund på at det kunne skje noe.

Og visste forresten ikke at det fantes debattsider som BIM.

Nå har jeg nærmest blitt avhengig...Føler at jeg lærer litt her inne, fant trøst etter MA, men også at det kan skape unødig bekymring - samtidig fint å ha medsøstre som forstår hvordan man har det.

 

Jeg skal ha min første ultralyd midt i uke 8.