Hvorfor så mange av oss langtidprøvere som mister?

[TPM m/baby i magen]

Hei jenter. Jeg setter kanskje ord på noe vi helst ikke vil tenke. Men det slo meg for en stund siden at gledesbudskapet om spire ofte blir fulgt av at man mistet etter noen uker. Det er ikke bare 10- 20 prosent her inne som har mistet i det siste altså..Man tenker jo at hvis man en gang lykkes/ lykkes igjen bør spiren sitte.. Jeg mistet selv for tredje gang i slutten av november(1,5 år etter forrige SA). Og det føles jo så forferdelig urettferdig når en har prøvd så lenge.. Unner selvfølgelig ingen andre å miste heller, men det må da gå an å fordele det litt...Uff. Det var stygt sagt...Var jo ikke det jeg snakket om heller .

 

Er det flere enn jeg som har tenkt over dette? Er det mye større sjanse for å miste ved prøverør eller annen hormon behandling?

Ei venninne av meg som har vært gjennom prøverør ble møtt av legen på ul i uke 8 med at det ofte ikke var liv der inne...Det var det hos henne, men når de sier det må det jo bety at det ofte går galt?

 

Ja jaø. Jeg har som sagt tenkt over dette en stund og ville bare dele mine tanker..

[Gjest]

Forstår veldig godt det du sier.

Har ikke holdt på så lenge med IVF, men er på mitt 2 forsøk.

Har heller aldrig vert gravid, er ruger nå, med positive forhåpninger. Prøver så godt jeg kan å holde meg positiv...

Når det er sakt, så hadde det vert fint dersom vi som ikke får det til på egenhånd, hadde blitt gravid fra det øyeblikk embrioet blir satt inn.

Så er det jo ikke. Jeg har spurt de i Haugesund hvordan dette fungerer og de sier at de hjelper oss med befruktningen, deretter er vi på lik linje med de som får dette til på egenhånd.....

Så det er visst ingen forskjell på om vi har prøverør eller ikke.

[2007 ingen skuffelser]

Kan bare for min egen del si at jeg også har tenkt at det er flere som mister blandt oss, enn de som ikke får assistert befruktning.

 

Håper det snur seg :-)

[Ann-ch.]

Det er nok mange som har tenkt i de baner som du gjør TPM.

Jeg har også alltid hørt at det ikke er noe større sjans for spontanabort ved assistert befruktning.Men på pakningsvedlegget på Menopur står det faktisk at det er større sjans for abort ved behandling enn ved "normal" befruktning,så jeg hvet ikke jeg.Får vel bare tenke positivt å ha trua på at det skal lykkes!

[slitelita er mamma til 3!!:)]

legen min sa at det er 1 av 10 som mister,men mange av de som har blitt gravid på vanlig måte,har ikke visst at de er gravide før de mister,vi får jo vite om vi er gravid veldig tidlig....men når det er sagt,synes jeg også det er mange her som har mistet i det siste,å det er skremmende!

synes det er urettferdig at gleden ikke skal få vare når man har slitt så lenge for å bli gravid!

 

[Eat sardines and die]

Ja det føles urettferdig av og til. Jeg har selv mistet tidlig to ganger og gruer veldig for å prøve tredje gang. Jeg er overbevist om at ingenting klarer å sitte fast i kroppen min. Jeg ser på andre gravide i undring over at ting ikke detter ut.

Men når det er sagt, så har vi nok samme sjanser som alle andre. Det er som det blir sagt litt over meg. Mange vet ikke at de er gravide og tror at de bare har fått en forsinket menstruasjon. Det har jo hendt flere ganger at jenter er bekymret fordi de ikke har fått mensen til riktig tid. De tenker på å ta en test, men så kommer den og de tenker ikke noe mer over det. Mens vi..................har prøvd, gått på hormoner, tatt ut egg, ventet, satt inn egg, ventet, fått positivt svar..............og mister. Vi har gjennomgått en helt annen prosess enn de som bare trodde de var forsinket.

Jeg kjenner også flere som har blitt gravide ved egen hjelp, men som har mistet flere ganger. De tar det tungt, men tenker at de får bare prøve igjen. De trenger jo ikke avtale tid.............og gå gjennom hele løypa igjen.

Du må nesten bare avgjøre selv hvor mye du orker av dette og om det er verdt det.