redd

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

jeg har vel ikke direkte fødselsangst. men jeg er redd. er redd for at det skal gjøre svinvondt og vare lenge, er redd for at det skal komme ut både det ene og det andre når jeg presser. er redd for å revne. er redd for at noe skal gå galt. og så er jeg redd for nåler.

[Anonym bruker]

er gravid m unge nr 2 n..er oxo litt redd..hehe.men revner du så kjenner du det ikke..helt sant..kjener et bare dagen etter..men da bryr man seg ikke for man e i lykkerus over ungen...

 

hehe jeg spurte om lokal bedøelse rett før ungen kom ut..å når de kom m sprøyta fikk æ sjokk å pressa så han kom ut..hehe

 

vet alle sier dette: kommer nok til å gå bra..men det går utroli bra for de aller fleste..ikke hør på skrekkhisorier.de kan være litt overdrevet..

 

lykke til uansett

[Anonym bruker]

hei

da jeg fikk min lille go klump for litt over ett år siden,var jeg livredd.

fikk for meg at fødselen startet rett rundt hjørnet,det ville gjøre kjmpe vondt,og tenk om jeg bommeli bom hehe.

 

jeg fikk selv bare en liten flenge men måtte sy,men merket ikke noe til det,da jeg bare så den nydelige gutten jeg hadde fått.

og du kan få klyster hvis du spør om det!

mange overdriver smertene veldig,men så fort babyen er ute er smertene vekk;)

ønsker deg lykke til..

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

ok. tusen takk for svar. får satse på klyster da.men får jeg ta det hjemme? klarer bare ikke gjøre nr2 andre steder. får det bare ikke til

[Anonym bruker]

Heisann! Jeg er litt i samme kategori som deg, kjemperedd, men "kvalifiserer" nok ikke til fødselsangst. Har en venninne som fikk med seg klyster hjemme og satte det der før hun dro på sykehuset. Uansett, hvis du får klyster på sykehuset er det umulig å holde igjen etterpå - det bare kommer. Når det gjelder det en skriver om at mange "overdriver" smertene, så tror jeg ikke det stemmer. For meg oppleves det som en uttalelse som kommer fra noen som har glemt hvor ufattelig smertefull (spesielt den siste delen av) en fødsel er. Jeg trodde jeg skulle dø - intet mindre. Jeg synes det er viktig å bli hørt på at man er redd for smerten, og når folk sier til meg ting som: "Det er jo så mange som har gjort det før", "Det kommer til å gå så bra", "Det er ikke så utolig vondt" osv., så føler jeg at jeg ikke blir tatt på alvor. Vet at det er sagt i beste mening, men....

Anbefaler deg å snakke med jordmor om dette, og evt. komme i kontakt med en gaia-jordmor (Ullevål), de er eksperter på området. Lykke, lykke til!

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

ok. tusen takk for det

[yasmin m gutt, termin 6/11]

Hei,-)

 

Jeg er bare 17 år og fødte den 15.11.06. Jeg gruet meg kjempemasse for alt sammen og skulle ønske babyen kunne komt ut på et annet vis. Men å føde er det mest spennende jeg noensinne har vært med på. Det var så spennende å tenke på at om kort tid vil den lille prinsen min være ute. Man skal ikke lyve, det gjør vondt å føde, men smerten klarer vi fantastiske kvinner å takle.-) jeg brukte ikkje noen som helst bedøvelse og etter 7t var han ute.

 

Det med rivning og klipping tenkte jeg masse på og. Press riene er så pass sterke at du kjenner det ikke. lover deg! Jeg visste ikke at de hadde klipt meg, så etter fødselen når jordmoren fann fram nål å skulle sy, så spurte jeg hva i alle dager hu skulle!!! Jeg kjente det ikke i det hele tatt!!!

 

Du må ikke bekymre deg. Det er flinke jordmødre som sier alt du skal gjøre og de gjør kun det beste for deg.-)

 

Et kvarter etter fødselen er alt glemt...da ligger du i sengen med den lille sjønne og nyter det fine øyeblikket.

 

Lykke til!!!