noen som kan hjelpe meg litt...? utenom tema!!!!

[Anonym bruker]

for ca 2 år siden var typen utro...

dette er ikke poenget nå,så dere som absolutt ikke kunne tenkt dere å tilgi utroskap,ikke svar...

 

poenget er at jeg klarer ikke slippe det helt..

ikke selve det at han var utro,men etter virkningene liksom..

skjedde bare en gang,men alikevel..

 

jeg er blitt så sjalu..

det skal så lite til før jeg blir sint på han..

han skal reise på firmatur i 3 dager nå snart og jeg klarer virkelig ikke å glemme det som har skjedd..

jeg VET han ikke ville gjort noe sånt mot meg igjen,for han angrer så jæælig på det og han har ALDRI gjort noe siden som kan få meg til å tvile heller..

det er meg og min tankegang som er feilen liksom..

klarer ikke glemme det liksom...

 

blir sur om han skal ut uten meg,om han ikke svarer på melding når han sier han skal svare osv..

 

noen andre som har det på samme måte,eller som kan komme med noen råd?

 

ikke misforstå meg,vi har det kjempe fint nå,vi elsker hverandre og koser oss i ventetida til den lille kommer...

 

vil være anonym nå....

[marikatte *i ammetåke*;)]

Sjalusi er en ingen god følelse, men det er ikke noe man kan kontrollere sånn uten videre. Det virker som om du kanskje kunne ha hatt behov for å snakke ut om dette med noen andre. Det kan hjelpe deg med å jobbe med å dempe sjalusien, for jeg skjønner det slik at du gjerne vil stole på han, men at dette som skjedde ikke vil slippe taket. Nå er du klar over din egen situasjon, så da vet du at du har en jobb å gjøre også. Du kan jo overraske han med å ønske han god tur, og håper at han koser seg, men at mld ville vært hyggelig i ny og ne:) Så rekker han å savne deg også Send han avgårde med et smil, for da er det deg med det smilet han vil tenke på mens han er bortreist, og kanskje ikke at du er sur og grinete. Nei, skal ikke si hva som er riktig eller galt jeg, men det var et forslag:) Husk å kysse og si at du elsker han om du velger den "snille" varianten:)

[Nr3 fikk en gutt]

Sett deg ned med han med en gang og fortell han akkurat dette. At du stole på han,men at den ekle snikende sjalusifølelsen gjør at du har det kjempevondt, og at det sikkert blir forsterka no når du e gravid.

På denna måten håpe du at han kan ta ekstra hensyn til deg når han e borte...ringe/mld ofte,være rask å svare når du ringe/mld osv.

 

Man føle seg sikert teit å fjollete når man fortsatt tenker sånn,men d e jo helt normalt...spesielt i ditt tilfelle ;-) Og d vise han sikkert forståelse førr :-) Lykke til.

[Neverstill]

du sier at det er du og din tankegang som er feilen.. og det er ikke helt sant, for hvis ikke han hadde gjort som han gjorde ville ikke den tanke gangen vært der i det hele tatt tenker jeg...

 

men.. hvis jeg var i din situasjon, så tror jeg jeg ville brukt graviditeten til å si det til han... f.eks "å, jeg føler meg så paranoid, det må være disse hormonene som gjør det, men jeg er så redd du skal finne noen på den turen......jeg vet det bare er hormonene men det går liksom ikke ann å kontrollere de... "

 

da har du på en måte ikke rippet opp i det, og han føler ikke at han blir beskyldt fordi "du tar på deg skylden" ved å skylde på hormonene.. og da kommer han sikkert til å si noe betryggende som du vil like å høre.. jeg ville sagt noe iallefall.. er ikke noe godt å sitte med sånne følelser alene vil jeg tro...

 

foresten så kan det jo være at det er hormonene som får deg til å føle det sånn???

 

 

lykke til

 

p.s synes det er stort av deg å klare å tilgi han, jeg ville aldri klart det

[Anonym bruker]

masse tusen takk for støttende og fine svar jenter...dere er gode å ha....

 

men jeg har sagt det til han og han er fullt klar over at jeg føler det slik,og han er skikkelig snill mot meg også,...

han skjønner at det gnager på meg,og at jeg ikke klarer å glemme det..

derfor tar han også hensyn,som for eksempel at han ikke skal drikke alkohol på denne turen,som alle de andre skal...

dette setter jeg utrolig stor pris på og det vet han..

 

men alikevel er det liksom sånne småting som kan trigge det hele,og jeg blir driiit sur på han...akuratt som om han skulle gjort det mot meg på nytt...

er så urettferdig mot han...

 

huff,ble langt dette....

 

HI

 

[candymams]

Jeg forstår hvordan du føler det. Tillit tar tid å bygge opp, men desverre kan den tillitsmuren en bygger på feks et halvt år rives på en kveld. Har selv vært utro og angrer veldig på dette, skjønner ikke hva jeg tenkte på. Dette er et par år siden og jeg har blitt tilgitt. Utroskap er noe av det såreste en kan oppleve i et forhold og jeg skjønner at tankene presser på hos deg til tider.

Er sikkert vanskelig å prate med partneren om dette også da det er et sårt tema og vonde følelser dukker opp igjen. Får inntrykk av at han har fått sjalusien i deg til å våkne, noe som er fullt forståelig. Usikkerhet og sinne går lett over i sjalusi og selvom det er tilgitt er det ikke alltid like lett å glemme.

Godt å høre at dere likevell har det fint sammen og det kan jo være at disse vonde følelsene du har blir bedre etter svangerskapet.

 

Vet ikke helt hva annet jeg skal råde deg til enn å prøve å prate ut om det, husk at det er bedre å prate i hjel et sårt emne, enn å tie det i hjel.

[Anonym bruker]

ja det stemmer at det er et sårt tema...

 

også sier han at han ikke husker så mye av den kvelden heller,med tanke på at han var drita full og at det er over 2 år siden liksom..

men det er liksom nesten sånn at jeg ikke klarer å legge dette bak meg før jeg får svar på spørsmålene angående den kvelden og det kommer jeg aldri til å få...siden han ikke husker....

 

er så frustrerende...