En solskinnshistorie :-)

[petitmoi :-)]

Hei alle unge og gravide!

Så innlegget "et vennlig tips" under, og fikk lyst til å skrive min egen lille solskinnshistorie om hvor fantastisk det er å bli mamma

Jeg var 19 år gammel, hadde nettopp fullført videregående og flytta sammen med kjæresten min gjennom to år, og vi var såå lykkelige. Livet ble imidlertid snudd på hodet da vi testa positivt på en graviditetstest etter bare et par måneder, dette var jo absolutt ikke planlagt, og egentlig passa det jo ikke så godt inn i livet vårt heller. Vi skulle jo nyte hverandre og virkelig leve livet en stund før vi i det hele tatt skulle begynne å tenke i baby-baner. Men etter mye frustrasjon, tårer og fortvilelse, bestemte vi oss for å beholde den lille spira. I det vi hadde bestemt oss ble fortvilelsen snudd til glede og forventning. De 9 mnd. da "vi" gikk gravide var vel de beste månedene i livet mitt til da, jeg var i fin form, jeg og kjæresten min kom hverandre mye nærmere og alt var bare helt topp!

Så kom den lille prinsessa vår til verden, og tiden etterpå har bare vært enda mer fantastisk, det er utrolig at det går ann å bli så glad i noen. Tanken om at vi skulle "nyte" livet før vi fikk barn virker i ettertid bare helt absurd, det kan vi jo like gjerne gjøre med barn! Vi har iallefall gjort det; vi har kosa oss mye alle tre, reist på mange turer både til syden, på hytteturer og badeferier. Priviligerte med unge og oppegående besteforeldre er vi, så vi har også fått noen weekendturer uten barn, selv om vi hadde klart oss fint uten de turene også. Vi kan fortsatt feste, om enn ikke så ofte som før - og det gjør jo ikke noe. Da snuppa var 13 mnd. begynte jeg på sykepleien, som jeg er ferdig med nå til sommeren. Å studere med barn har ikke vært noe problem for meg, jeg har fått gode karakterer og er svært fornøyd med tilværelsen som student og mamma!

Når det gjelder innlegget "et vennlig tips" kan jeg skjønne det, selv om jeg ikke kjenner meg helt igjen i det. Det er ikke alle som er like priviligerte som oss. Grunnen til at det har gått så fint for oss er at jeg og min kjære har et bunnsolid forhold, vi er flinke til å pleie hverandre som kjærester og å finne på ting sammen som familie. Jeg har fått sjansen til å få meg en utdanning fordi han tjener nok til at vi har råd til det, og vi har et stort nettverk av besteforeldre, venner og søsken som vi besøker ofte og som kan avlaste oss om vi har lyst til å gå en tur på by`n, eller gå på kino.

Så til alle unge og gravide: Gled dere!

Og til dere som planlegger: Tenk igjennom forholdet til den ev. barnefaren, nettverk, økonomi, og mulighet til jobb/studier etter utgått permisjonstid - og lykke til :-)

[Gjest]

Tusen takk for den fine historien! =)

Lykke til videre...

[Gjest]

En solskinnshistorie ja;)