Kan man velge å avbryte senere?

[Anonym bruker]

Leser et innlegg som sier: "Alvorlig kromoson feil, valgte å avbryte i 27 uke". Så da trenger man ikke å forte seg med fvp? Man får en sjanse senere og?

 

Jeg er 40 år og har aldri sex, men gjorde det 1 gang .. og da.. som sagt. Ble gravid. Mistenker at min biologiske alder er yngre enn 40.

 

Har tenkt til å ikke gidde fvp. Men ser jeg at barnet har feil vil jeg ta det bort. Bare spør fordi Krf jobber så hardt for at alle MÅ få sitt psykiske utviklingshemmende barn. Noen som vet noe om reglene?

[tjorven 1]

Hei det var jeg som avb røt i 27. uke.

Reglene er at skal man avbryte etter 16 uke frem til 23. må dette godkjennes av en nemd. Jeg falt uten for dette jeg oppdaget at noe vr galt i 23. uke, og før alle svarene forelå var jeg 26 uker. Det var ingen garanti for at jeg fikk avbryte så sent og det var Mange leger involvert, 7 på det meste, mens et vanlig nemd utvalg består av tre stykker.

 

Det skal være tungt veiende årsaker og det er du som mor som må ta valget. Det er ganske spsielt å sitte å håpe på ett ja i en slik situasjon.

 

Tilstanden til babyen ble kvlifisert som ikke forenelig med liv, og etter 7 ekspert uttalelser fikk jeg "lov" til å avbryte. Hadde hun vært frisk ville hun jo mest sansynlig ovelevd på dette tidspunktet.

 

Så reglene er i utgangspunktet 16-23 uker, men ved tungtveiende årsaker kan man altså fritas. Men INGEN garanti.

 

Har babyen "små" avvik vil du nok ikke få avbryte så sent.

[Firekids]

 

De aller, aller fleste barn er heldigvis friske.

Sjansen for at du får et sykt barn er altså liten.

 

Skal man avbryte svangerskapet så sent som uke 27, er det fordi barnet ikke er "forenlig med liv". Barnet har rettsvern fra uke 12.

 

Som oftest er det jo downs mange er bekymret for. Oppdager de downs på ultralyden i uke 18, kan du ta abort før uke 20.

Personlig hadde jeg aldri gjort det, for barn med downs lever i dag verdifulle og verdig liv. Jeg synes også de fortjener sjansen til livet.

 

[Anonym bruker]

Må bare kommenter dette: "Som oftest er det jo downs mange er bekymret for. Oppdager de downs på ultralyden i uke 18, kan du ta abort før uke 20."

 

Downs kan ikke oppdages kun på en ultralyd. Slike kromosonfeil oppdages kun ved fostervannsprøve. En ul i uke 10-14 kan indikere en "feil" men ikke gi sikkert svar. Kun fv-prøve gir sikkert svar på det!

[tjorven 1]

Må også få si at etter at jeg har snakket med gen avdelingen på ullevåll og lest masse om kromosonfeil ol siden jeg plutselig satt oppe idet.Så er det ikke så rosenrødt med downs som alle tror, de "søte" friske barna med Downs utgjør kun 20 av de som blir født med det. MANGE har alvorlige hjerte feil og andre lidelser som gjør at mange dør tidlig også før fødsel. Men får man beskjed om at man bærer en "frisk" baby med downs har jeg full forståelse for å fullføre.Men man skal vite at de som velger å avbryte pga downs kan ha et VELDIG sykt barn i magen, som virkelig ikke har eller får det bra.

[Anonym bruker]

Jeg har fått innvilget abort i uke 23. Ikke fordi det ikke var "forenelig med liv". For mitt barn hadde nok levd til det var 50 år, men i store deler av det livet hadde det vært alvolig sykt med en genetisk lidelse som det ikke finnes kur eller medisiner mot.

Ville bare neven dette fordi det viker på et tidligere innlegg her at det er bare "dødsdømte" fostre det er mulig å ta abort på etter uke 12...

Kanskje jeg som er litt følsom på dette emnet da jeg står midt oppe i dillemmaet nå selv...

[Firekids]

Dette har jeg dyrekjøpt erfaring i.

 

Mistet min elskede jente med downs rett før fødselen.

 

Ca 40/50% av de med downs har hjertefeil. De aller fleste typen AVSD som er en komplisert hjertefeil, men som kan leges i de aller fleste tilfeller. Noen har andre tilleggshandicap, men her er variasjonen stor.

Det de har felles er at de er unike, uendelig verdifulle mennesker.

Noen dager kan sikkert være tøffe, men jeg tror ikke svaret på det er å velge dem bort.

 

 

[tjorven 1]

Nei jeg skjønner deg godt, jeg har selv fått reaksjoner på at jeg avbrøt så sent som i 27 .uke og de kunne jo ikke garantere at hun kom til og dø men de regnet med det. Jeg tenkte at hadde jeg fått denne beskjeden om en hest eller hund som hadde måtte "LIDE" hele livet så ville jeg latt dem få slippe, heldigvis er vi forskjelige og tar forskjellige valg, men for min del ble det en ikke- egoistisk handling på hennes vegne jeg ville ikke at hun skulle lide unødvendig,og det samme gjalt deg og ditt valg. Jeg vet vi har resurser ja til og med kunskap nok til å ta vare på et mulithandikapet barn, men for meg så gjorde jeg valget jeg gjorde og har ikke angret EN dag.