tror jeg blir gal..

[mememe]

jeg vil ha barnefar tilbake.. tenkte ikke så mye pådet før, men NÅ.. bli jeg gal.. han stakk fra meg til noen andre fordi han ble forvirra.. liksom. så er vel kanskje ikke det lureste..

men snakket med søstra hans her om dagen og hun syns jeg skal si det til han. men jeg vil ike ødelegge for de med å få han forvirra.. og det blir jo egentlig bare for dumt. for dvs at han løper til den første han får oppmerksomhet ifra.. vet jo ikke hva han kommer til å si... men ja.. jeg blir gal!!

[Anonym bruker]

Du trur ikke det er pga alle hormonene da?

Jeg følte meg ferdig med barnefaren allerede før jeg ble gravid, vi har ikke kontakt nå, han fikk panikk og noia og alt det der...og borte ble han. Jeg har taklet det veldig bra, egentlig ikke følt hverken det ene eller det andre, bare masse kjærlighet for det barnet jeg har i magen...

 

Men NÅ pluttselig kjenner jeg et voldsomt savn etter han, opphøyer han på en pidestall i tankene mine, og lengter etter å ligge i armene hans....Tenker på han hele tiden.

Men, han er borte, med ny dame etc...

 

Tenker dette savnet går over om kort tid når jeg har fått ut den lille, og det er gudskjelov ikke lenge til

[mememe]

uff.. er bare i uke 14.. ble lenge å vente

[Singelmamma og banden]

Jeg og faren til min eldste prøvde på igjen da jeg var ca 5 mnd på vei. Aldri har jeg angret så bittert på noe, for i løpet av to uker skjedde ting som han ikke skulle gjort, og disse tingene er årsåken til at jeg knapt orker å se på ham. Det sies at tiden leger alle sår, men tiden bruker laaaang tid i mitt tilfelle.

 

Jeg foreslår at du er rimelig sikker i din sak før du prøver noe, for om det "går i dass" kan noe av grunnlaget for et videre samarbeid ødelegges.

 

Det var bare hormoner i mitt tilfelle også, men jeg tror jeg kaller det dyrekjøpt lærdom likevel...

[Gjest]

Nå vet jo ikke jeg grunnen til at dere ikke er sammen lenger. Men jeg gav barnefaren en ny sjanse. Det funka ikke bra. Etter bare noen få timer 20 timer kanskje, så skjønte jeg at dette aldri kom til å gå. Nå er han nok borte for alltid. Jeg ønsker jo ikke å hate han, men er redd for at det ikke er noen vei tilbake nå..

 

Mitt råd: Tenk nøye igjennom ALT før du tar han inn igjen. Både en og to ganger, tenk nøye.

[mememe]

vel, han syns bare plutselig at alt føltes feil. og en stund etter det fant han noen andre. kjekt.

 

er vel egentlig kanskje ikke så mye å tenke på. men skulle ønske han ble. og skulle ønske han kom tilbake. tror jeg. er helt forvirra.

ting føles så håpløst. alt var planlagt og i orden. også plutselig så måtte jeg begynne på nytt.