I uke 38, blir bare verre av bekkenløsninga.

[Glade meg:-)3 småjenter<3]

Tror jeg blir gal, det er så vondt for tiden. Sitte, stå, gå eller ligge, ingenting er godt. Hos de fleste blir det jo bedre etter t hodet er festet, men ikke her. Klarer så vidt å komme meg over gulvet, tar til tider til tårene. Blir så sliten. Ikke noe gøy med ei aktiv snuppe på 2.5 år. Har heldigvis en snill mann som stiller opp og er flink, men har kan desverre ikke ta bort smertene. Gruer meg til fødselen, hvordan skal det gå å finne en god stilling der. Hadde en super fødsel sist. Dette ble syting, men der er så vondt, og lunta blir da så kort. Ønsker å føde nå, å håpe på at smertene er borte med en gang. PS går til fysioterapi.

[Gjest]

Hei Mamma igjen i januar...

Forstår helt hva du sier. Samme her (er i uke 38), ikke sikkert om hodet er festet hos meg, siden den er 3. svngp. men smertene har blitt verre og verre, sp. om natta.

(selv om jeg hadde en ok periode, uke 35/36) men nå er det helvete igjen. Jeg henta meg et par krykker, men det hjelper ikke noe særlig... følte meg klosete og handikappa!! Ble deppa!

 

Kjønner også beskymringa ang. føding: jeg tenkte på det faktisk igår: Hvordan kommer jeg til å klar å stille beina opp og føde!! Arrgh!

 

men men, eneste trøst er at det er ikke lenge til. Jeg har termin den 28.

Hva med deg?

[Kamillamor]

Helt enig, alt er helt jævlig rett og slett.. jeg er i uke 36 med tvillinger, hodet er festet på nr 1 og det ble ikke noe bedre med bekkenløsningen av den grunn.. Er veldig klar for fødselen nå, for denne konstante smerten klarer jeg ikke lengre..De sier att epidural skal vere veldig godt for de med bekkenløsning, og jeg håper de har rett, for jeg klarer heller ikke løfte beina for å føde..

[Taram har gutt&jente]

Hvor har du vondt? Er det lysken/symfysen?

 

I så fall legger du deg på siden i senga og ber mannen din klemme på rumpa din med et par fingre. Da finner dere nok noen skikkelig ømme punkter, og disse masseres. Kan gjøre ganske vondt, men det hjelper!

 

Hadde slike plager i forrige svanger skap og gikk til fysioterapeut. Han masserte meg på denne måten, og smertene ble holdt nesten 100% i sjakk. Denne gangen har jeg bare fått massasje av samboer, men det funker like bra.

 

Verdt et forsøk! :-)

[Kamillamor]

Jeg skal i vertfall prøve!!!!

[Ella og tre små blå <3]

Vi er nok mange i samme båt... Har også bekkenløsning som bare blir verre og verre, men jeg har, heldigvis akkurat nå, ingen liten snuppe å ta meg av. Har mer enn nok med å ta meg av meg selv, føles det som, når bare det å skifte stilling bringer fram tårer. Beundringsverdig å klare å sjoglere små barn og så sterk bekkenløsning! Her er det nesten så jeg allerede gruer meg til hvordan det evt. skal gå ved et neste svangerskap...

 

Men har du prøvd varmeomslag rundt bekkenet om natten? Fikk tipset av jordmor faktisk, og det har reddet mye av nattesøvnen min! Før det fikk jeg omtrent ikke sove fordi det var så inni h...* vondt, men de siste 4 nettene har jeg hatt på varme + bygd opp med mengdevis av puter og jeg har sovnet som en stein! Nesten fått en ny hverdag vil jeg si, tross smertene på dagtid. Er i uke 38 jeg òg, og festet hode har absolutt ingenting å si for smertene her heller, så...

 

Lykke til med bekkenløsning og fødsel og det som er. Jeg ser heller ikke lyst på hvordan fødselen skal gå med dette bekkenet, men "satser" rett og slett på at alt annet blir så vondt at litt ekstra vondt går helt fint ;-) Dessuten finnes jo epidural... :-)

[Gjest]

Skal prøve det! ... jeg har smerten i lysken

[nick_331658]

Har det helt likt! Min fysioterapeut og jm anbefaler meg å føde liggende på siden, med en fot opp i et stativ el støttet av mannnen min. Er visst best for bekken og rygg. Er så lei at jeg ikke bekymrer meg stort for fødselen, tenker bare på å kunne bevege meg igjen og å få lille jenta mi i armene!

Er så fødelysten at jeg kunne betalt penger for å komme igang, er kun i uke 37/38....

[Anonym bruker]

Flere førstegangsfødende som begynner å bekymre seg for hvordan det blir å komme hjem med barnet etter fødselen? Jeg vet jo at vi nok blir bedre i bekkenet ganske kjapt, men jeg er så redd for at jeg ikke skal klare å ta vare på den lille. Har liksom nok med å klare meg selv enkelte dager, og da har mannen min stått på som en helt.Men han arbeider lange dager og er borte et døgn eller tre i slengen.

 

Utålmodig og sliten

[marikatte *i ammetåke*;)]

Vil bare ønske deg god bedring!

 

 

*sympatiklemmer*