Sjalu!?

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Huff, no sett eg å e skikkeli forvirra!

D bei slutt me barnefaren i bynnelsen av desember, blandt anna fordi at han va utro på 20 års dagen min me ei 16år gammel jenta.. han e 24.

Syns d va skikkeli ekkelt!

Etter d så blei liksom ikkje ting heilt d samme, klarte ikkje å stole på han som før, åg d bei meir åg meir klart at han ville ha et meir uforpliktanes, åg useriøst forhold.

Åg når eg da gjorde d slutt, så sa han at han ikkje ville ha unge. lenger

 

Har ingen følelsa førr han, blir rett å slett kvalm inni meg når eg tenke på han.

No veit eg at under 2uke etter d bei slutt mellom meg åg han så har han hvert å rota me den samme jenta igjen!

 

Åg d verste av alt eg trur eg e sjalu, føle så sterkt hat førr han at eg blir kvalm av meg sjøl...like ikkje å føle sånn førr en person.

Vil jo at vi ska kunne fungere som venna for babyen si skyld.

 

Men vesst eg finn ut at han har hatt et forhold på si mens han va ilag me meg, da veit eg ikkje ka eg gjør..

Eg e så sint no, åg eg skjønne ikkje koffer, førr eg vil jo ikkje ha han tellbake i d heile tatt.

 

E d nån andre som e sjalu på *ny* jenta tell eksen...selvom dem ikkje vill ha eksen?

 

 

[Anonym bruker]

Ja, som jeg svarte hun med innlegget som trur hun blir gaaal. Jeg var helt ferdig med barnefaren, etc - men nå pluttselig kjenner jeg savn, sjalusi etc... Men, som jeg skrev til hun andre... Trur det er mye hormoner, og at disse følelsene blir borte igjen når barnet kommer ut

[¤ my precious ¤]

JA, jeg har det akkurat sånn!

 

Min x-samboer fant ut at han heller ville satse på en av sine unge ansatte - han er 34 og hun er 20(jeg er 25). Jeg har aldri før følt meg så sveket og fant ut at jeg faktisk aldri har hatet noen, før dette skjedde.

Han ble sammen med henne 1 uke etter jeg hadde flyttet ut og 2 uker etter, så hadde hun flyttet inn til han. Sykt!

 

Vil jo ikke ha han tilbake når han driver med en annen og jeg hater han for det han har gjort, men innimellom kjenner jeg et snev av savn og sjalusi. Er ikke sjalu på hun nye dama hans, men er sjalu på at han klarer å gå videre og ha det så bra etter så mange år vi hadde sammen. Hvis han ikke har det fint sammen med meg ,vil jeg ikke at han skal ha det fint med noen andre heller....Ser at dette er helt vanvittige tanker av meg, men klarer ikke forklare det på en annen måte.

 

Har funnet ut at kjærlighet og hat er ganske lik følelse, like intenst og altoppslukende...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Ja! fisj altså!

Blir så frustrert, d e nesten som denna 16åringen bare e et utløp førr et useriøst forhold, sida våres plutseli bei så seriøst..

Dem e ikkje ilag da...enda i hvertfall...men dem har dreve å rota ilag..

 

Vi hadde bare hvert ilag i 2mnda når vi fant ut at eg va gravid, men vi fant ut at vi sku beholde d... Så d bei slutt når vi bare hadde hvert 4mnda ilag sånn ca... så d e jo ikkje like ille som kordan du har d..

Syns d høres heilt forferdelig ut..5år, ågså blir man kasta i dass som et brukt dopapir...

Unnskyld uttrykke, men d e i hvertfall sånn eg føle meg.

 

Eg syns d e særli vanskeli sia ho e yngre enn meg, føle meg som en gammel vare liksom..eg e klumpe tv, mens ho e en flatskjerm..

 

Blir så sint førr at eg blir så sint, men mainnfålk altså!

Trur at d blir å ta ei tid før eg klare å stole på nån slags form av d mainnelige kjønn igjen.

 

Men dettan ska eg klare!

D e faktisk d beste som har hendt meg denna graviditetn:)

Lykken min over graviditetn klare han faktisk ikkje å ødelegge førr meg.

 

Dessuten så trur eg d e verre førr en unge at foreldran bor ilag først, ågså splittes dem opp, enn at barnet ikkje har opplevd at mor åg far bor ilag i d heile tatt...

Man kan jo ikkje savne d man ikkje har opplevd?

 

Men huff, uannsett blir så frustrert, katti ska han bli voksen åg ta ansvar lure no eg på!

 

Tusen takk førr svar begge to:)

Følte meg litt letta no:)

 

Lykke til!, eg veit vi klare d uten dem:)

 

 

[¤ my precious ¤]

Huff, ja... Føler meg rimelig brukt. Og tror det er som du sier, at det føles enda vanskeligere når den nye er yngre...Jeg føler det også slik.

 

Men når jeg tenker over det, så tror jeg ikke alder har noe å si. Min x er jo 10 år eldre enn din, men oppfører seg på samme måte. Tror det rett og slett er ett guttesyndrom...med unntak - kan jo ikke dra alle over en kam.

 

Men jeg kommer nok til å ha problemer med å stole på en "mann" igen, det vil i hvertfall ta lang tid og jeg må nok jobbe mye med meg selv.

 

Jeg var sammen med datteren til x'en min i dag. Det var godt å se henne igjen, men det var fryktelig vondt også. Alt "blusset" liksom opp igjen, så nå gruer jeg meg enda mer til fødselen.

 

Men som du også skriver så tror jeg det er bedre å starte alene, enn å bli alene etter barnet har kommet til verden. For man kan jo ikke savne noe man ikke har erfart... Vi får bare ha det i bakhodet og ha tro på oss selv )

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Ja vi klare dettan:)

D e så mange som klare d, så da e sekkert ikkje vi d første:)

 

Va mest vanskeligst i bynnelsen...hadde mest løst tell å bli sånn kjønnsnøytralisert nonne i alpan sånn at eg slapp mainnfålk trøblan:P

 

Han har no i hvertfall gjort en ting som eg ikkje kan være sur førr, åg d e den lille gaven i magen min som eg får i mai:) *glede meg sånn*

 

Huff skjønne at d e vanskeli når ting blir blussa opp igjen..

Brorn til eksen min va å leverte vara der eg jobbe...d va så ubehageli, men heldigvis så va d nån andre som tok i mot varan.. Ville ikkje stå dr så lenge:p

 

Hehe, jepp, eg e eni at d e et guttesyndrom, me unntak *trur faktisk d e et ganske utspredd syndrom her oppe;P... Fant ut førr 5år sia at d måtte være genfeil på nesten alle guttan her oppe...med nån få unntak da;)*

 

D hadde hvert litt arti vesst d faktisk fantes et sånt syndrom... BCTYsyndrom *Boys choose the youngest* syndrom* *flire..huffhuff;P

[vic_89 med prinsen]

huff sånt er utrolig ekkelt.. etter at jeg var blitt sammen med exen min fikk jeg vite at han hadde begynt å møte meg før han slo opp med exen sin. tydeligvis hadde ikke han hatt planer om det heller. jeg var da 15 og de var 19. følte meg som den drittungen som hadde ødelagt forholdet deres mens hun var gravid.. likevel var vi sammen en stund til, og nå er jeg gravid med hans barn.. ikke spør hvordan det ble sånn, jeg gjør dumme ting av og til, men han vil i hvert fall ikke ta ansvar og jeg føler alt det hun må ha følt. han var utro mot meg også, og er en skikkelig drittsekk, likevel klarer jeg ikke være sur på han. utrolig nok.. men jeg var veeeldig sjalu da han møtte en ny jente, selvfølgelig en jente som jeg tilfeldigvis misliker utroolig sterkt... følte jeg måtte ødelegge mellom dem bare fordi hun i hvert fall ikke skulle få han.. idiotisk men.. følelser er ikke så lett kontrollerbare.. har bare vært i drittforhold.. er ung enda, men har opplevd en del til nå.. håper jeg greier å finne en gutt som faktisk ikke lyger..

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Åj! Dettan innlegge va nesten som å lese om seg sjøl!

Rota åg me en som tydligvis hadde en gravid kjæreste(visste ikke d før etterpå), når eg gikk på vgs, føle nesten som at d e payback time no:p

 

Har åg den erfaringa me at vesst nån forlate dama si førr din fordel, så forlate han deg førr ei anna sin fordel, har også opplevd d deran..

Men gjør man ikkje feil, så lære man heller ikkje;)

 

D å være ung har ikkje så masse å sei om livserfaring trur eg..

Ei venninna av meg døde i jula, åg ho har levd åg hvert igjennom meir enn nån andre eg kjenne!

Men trur at når man egentli har hatt d ganske dritt tiliar ilivet, så lære man masse om seg sjøl, åg ka man tåle, åg kordan man ska takle problema, åg eg trur at man blir sterkere av d:p

 

Men no ska eg holde meg langt unna dissan mainnfålkan, åg eg håpe virkeli at eg finn nån som eg klare å stole på eg åg:)