Er det for tidlig å kreve??

[<3MammaMia<3]

Jeg er i uke 36 nå.Er der fortidlig å kreve at samboer skal holde seg edru frem til temin,det kan jo skje tidligere enn forventet.

Greit nok å ta en øl,men ikke 5 liksom.

 

Nå krevde dere at mennene deres "tørr legger" seg?=)

[lettereforvirra]

Min mening er at han fint burde klare å holde seg unna alkohol. Marerittet mitt er at gubben kommer hjem fra fest og jeg ligger med rier. Alt kan jo skje! Ikke mye hjelp å få fra en mann som snøvler!

Mulig jeg er pripppen min samboeren min har holdt seg borte fra alkohol i alle mine svangerskap.

 

 

[nr.2 i februar]

er i uke 36 jeg også, og gubben er ute på sin siste bløte fest før fødsel i kveld, men neste helg får han greie seg med en øl eller to. :-)

[<3MammaMia<3]

Det er mitt mareritt også!

Det ligger i familien å få før temin,min mor fikk 3 barn 3 uker før temin,og man vet jo aldri når den lille bestemmer seg for å komme ut. Lite hyggelig hvis du har en halv full mann i samme seng når fødselen starter og ingen som kan kjøre deg på sykehuset!=/

 

Det er litt lett å bli med "gutta" ut også her i gården av og til.

[♥Dumle♥ har tre søte små♥]

Jeg personlig syns at det skal mannen få lov til å bestemme selv.

Viss han ikke klarer oppføre seg og være edru på fødselen,da er det hans problem.

Min mann er forhåpentligvis så voksen nå at det bestemmer han selv.

Kommer ikke til å gi ham drikkeforbud i det hele tatt.

 

[Anonym bruker]

Drikkestopp her i huset og eg er berre 34 -35 veker, HAr født 3 veker før på dei to første. Drikkestoppen har og litt med at det er nesten 2 timer til sjukehuset og ambulansen vi har er skrekkelig trang og lite fristande. Dessuten får ikkje han vere med i den. Ergo - ingen drikke til babisen er ute.

[humørsvingningen]

Jeg sa fra jeg var fødeklar. Dvs de siste 3 ukene.

Synes det holder jeg. Unner ham å drikke når han har lyst til det, men har samtidig lyst til at han skal kunne kjøre og være edru når fødselen starter.

 

[Lirum]

Kanskje litt tidlig, men det er jo kanskje rette tida å ta det opp på? At du syns det ville være kjedelig å troppe opp på fødestua med en mann som igrunnen har nok med å holde seg på beina, enn si forholde seg til deg og andre og situasjonen. Og at du kan si at han kanskje burde være litt moderat??

 

Noen menn er jo svært hårsåre på slike ting og beskjeder. Min man er faktisk avholds, noe som er litt kjedelig. Men når jeg hører historier om hvordan øl og fotball styrer familielivene omkring er det lettere å se det på en annen måte! Han er liksom avholda av vane og tradisjon, familien hans har vært det i generasjoner, men troen og livssynet og holdningene har liksom falmet helt bort i de siste to og bare praksis i gjen!! - Men det som min mann nok har felles med andre, er at han gjerne venter med å gjøre eller endre på ting, selv om det er opplagt; alt fra å liste gangen til å rydde eller gjøre klar skolesekken til sneipen her.... og når jeg kanskje påpeker det som ikke er gjort er han veldig snar til å si; jammen du har jo ikke sagt noe!!!!??? - og om jeg hele tida går å sier noe blir det jo heller ikke særlig kjekt vil jeg si. JEg blir lei av meg og han blir det iallefall!

 

Jeg har en gang flåset med at menn trenger to oppdragelser, en av sin mor og en av sin ekskone! -

 

Men jeg merker også noe annet, når en kvinne blir mor er verden full av råd i forhold til henne, erfaringene flommer imot henne som et tsunami fra fjern og nær. Det er bare og gape og vite at en før eller siden får brukt for dette å navigere og velge i. Menn opplever ikke dette, min mann fikk vel i høyden beskjed om at han måtte passe på så han fikk slippe til også måtte han passe på så han hadde foreldrerett?????!!!

 

 

- Idag gir jeg menn som skal blir fedre alltid råd som går imot omsorg for mor og for den lille og for HELE familien! Jeg ville raskt gitt din samboer/mann rådet om å holde seg mer nykter i tiden som kom. Skal vi ikke begynne å gi menn de rådene vi ønsker at våre menn skulle få?

 

En gang sa jeg til en mann som satt dritfull på fest og beilet på en eller annen dame, han hadde en samboer og de hadde et lite barn. Jeg sa bare, hærregud, kom deg hjem og ta ansvar. Savner du noe hjemme, må du faktisk være tilstede og GI noe for at det skal skje!! HAn hinket hjem, men hvordan det gikk veit jeg ikke.

 

 

huff, litt kort lunte idag:-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[findus]

Jeg er i 36. svangerskapsuke nå. En kompis av Uglefar sendte akkurat en melding på msn og ba om å få rekvirere 1 stk mann neste lørdag kveld.

 

Gutta skulle samles, med tema for aftenen: Uglefar skal snart bli far, og kan sikkert aldri mer gå på fylla før barnet er myndig. Siste sjans. De skal prøve å samle kompiser fra fjern og nær - jeg synes de er veldig søte.

 

Jeg sendte en melding som jeg skreiv var å anse som et rekvisisjonsskjema med GODKJENT-stempel og underskrift, og ba kompisen si fra hvis han trengte det i to eksemplarer.

 

Dessuten ga jeg formaninger om at de måtte gjøre det skikkelig. Dra ham ut på dansegulvet eller noe - ikke bare sitte i en sofa og snakke om gamle dager. Streng beskjed til kompisen om at jeg blir skuffa hvis jeg får tilbake en Uglefar uten snev av fylleangst.

 

Egentlig, et sted inni magen synes jeg dette er litt skummelt. Men samtidig... Det blir siste gang, og det er vel ikke så stor sjans for at det skjer ting akkurat DEN kvelden. Og vennene har planlagt, og vært kjempesøte - og til og med spurt meg om det er OK. Hva ville dere ha gjort?

[Bea80 & Gullgutten]

Har ikke sagt noe til han jeg, han får tenke selv. Men jeg hadde nok ikke "godkjent" at han gikk ut og drakk seg full. Da måtte han ha lovet at det kun ble et par øl, og at han kom hjem med en gang noe hadde skjedd. Kan jo ta taxi om han ikke er kjørbar......selv om det er svindyrt da!!!!

 

Men trenger nok ikke tenke på det, han tar seg kun en øl eller litt vin hjemme, og det syns jeg er greit! Ser jo for meg at hvis jeg ikke har for vont, så kan jo jeg kjøre og han være passasjer............HAHAHAHA, det hadde jo vert dritkult!!!!

[Bea80 & Gullgutten]

Tror ikke jeg hadde turd annet enn å latt ham gå ;) Men sagt at han ikke trenger å bli "daudrukken" i tilfelle noe skulle skje. (min blir alltlid dritas)

[findus]

Snakka med Uglefar på telefon for litt siden, og nevnte at jeg hadde sagt til kompisen at jeg ikke ville ha noe av at han kom hjem uten litt fylleangst. Da ble Uglefar litt paff og sa "men jeg kan jo ikke drikke noe særlig nå!"

 

Jeg spurte om ikke poenget var at dette var den siste store gangen med kompisene osv - men han var helt klar på at han ikke turde ta sjansen på at ingenting kommer til å skje akkurat den dagen. Så han kommer til å dra ut med kompisene, men han tør nok ikke drikke noe særlig.

 

Jeg brukte litt tid på å forsikre ham om at jeg ikke ville være sinna "stekepannedame" hvis han kom hjem og var på en snurr den kvelden, og det skjønte han - men det hadde ikke noe å si.

 

JEG ER SÅ GLAD I KJÆRESTEN MIN, JEG!!!