Hva bør vi gjøre?

[Anonym bruker]

Samboeren min og jeg har vært sammen i 2.5 år... han er nok kjedelig, sitter for det meste og spiller tv-spill/data-spill og ser ikke hva som skal gjøres i huset. Tar lite initiativ selv til ting, er smørblid mot folk på besøk av sin egen slekt/venner, men trekker seg unna hvis mine kommer.

 

Han er ufresh, pusser tenner kanskje 1-2 ganger i uka, dusjer like ofte, lukter svette (bruker ikke deo) og spør jeg han om dette så vil han ikke ha mas.

 

Han har venner som driver med litt partydop og som slenger ellers, og skal han pusse opp gjør han det halvveis.

 

Jeg har mine sider jeg og, men jeg er renslig, organsiert, husmoremne og jeg er glad i han.

 

Når han spiller sent sovner han på sofaen, han er lite interessert i ungen og blir han bedt om å gjøre noe så lar han det skure å gå leeenge... før det kanskje blir gjort.

 

Nå sier han at han ikke er glad i meg lenger og vil flytte ut, han orker ikke mer av sure meg.

 

Poenget er at jeg har vært mye sur på han, men alt det som står overfor er sant så jeg føler ikke at det er bare meg som er en dritt her heller.

 

Jeg ønsker jo at bebisen vår skal ha to foreldre som bor sammen, men ikke for enhver pris.

 

Må bare føye til at de damene han har vært sammen med før har hatt det som meg (i følge han), de har klaget på spillingen hans, trodd han var utro osv., og det ser ut til at han i ethvert forhold har gått og ventet på å komme i forsvarsposisjon og så skjer dette gang på gang. Damene hans har stort sett vært utro.

 

Men nå sier han altså at han vil flytte, at jeg har fått for mange sjanser. Ja, jøss... det er sårt, men det er ikke mer enn to dager siden han sa at han elsker meg og ikke kommer til å dra noe sted. Jeg kan ikke ha det sånn at jeg skal gå på kniver fordi jeg ikke vet om han skal bli eller dra, da må jeg likegodt bare dra selv da.

 

Dette ble langt, men takk for at du leste. Jeg håper at ting ordner seg, men med sinnet/lynne og ordbruken hans overfor meg så tviler jeg i grunnen...

 

Hva hadde dere gjort da?

[september troll på vei;)]

kjære deg!

Var dette barnet planlagt? Hva tenkte han på?

Er det igrunn nor å lure på. Denne mannen vil aldri gjøre deg lykkelig!

Det er ikke sånn det skal være;)

Jeg må si jeg får helt hakeslipp når du forteller!

 

Følg hjertet ditt du. Du høres ut som du er på god vei allerede!

Lykke til;)

 

[Bibi m/2 nå (",)]

Høres ut som "mannen" din er veldig umoden og slett ikke klar for noe farsrolle....desverre....

 

La han gå og gjøre sitt, for slik du har det nå kan jo ikke være kjekt for deg. Du kan vel umulig få det værre enn nå ? Sitte å irretere seg over hvor sløv han er og mase hele tiden for å få hjelp kan neppe være gøy!

 

Du klarer deg fint alene, og hvem vet...kanskje han faktisk ser hva han har mistet når han er alene en stund....

 

Ofte slik med gutter, de trenger en liten oppvekker i blandt for å se hvor godt de egentlig har det!!

[har fått lita pia]

fløtt...

[babbis i magen]

Hmmmm... Blaff fra fortiden.. Dette var nesten som å høre meg selv for noen år siden... Oppgitt over at du har forspilt dine sjanser, når du innerst inne mener det er du som gir han sjanser gang på gang... Klarer du og definere ekte kjærlighet mener du? Eller er forholde blitt en vane, og tanken med at to foreldre er best for barnet? Hvis du tenker deg om... Er ikke kjærlighet å bl.a respektere hverandre? Syns du han respekterer deg med å ikke være delaktig i dagliglivets gjøremål? For meg høres det ut som du sitter på mye frustrasjon og klarer ikke helt selv og se hva livet faktiskkan gi deg. Kanskje det er til det bedre at han el. du flytter??? Både for deg og barnet?? Hvis det nå blir sånn, at dere flytter fra hverandre, så vil livet ditt virke litt tomt den første tiden... Men gi det en sjanse og se... Etter noen mnd. kan det hende du blir mer forbannet overfor deg selv, at du lot deg bli behandlet sånn eller sånn..

 

Jeg sitter på deler av dine erfaringer og er nå i et type forhold jeg bare leste om i "De blå sider"... Skjønner?!!!

 

Lykke til... Tror du innerst inne vet hva du vil... Kunne tålkes sånn mellom linjene på innlegget ditt syns jeg...

[Anonym bruker]

hei!

 

Dette her er en situasjon som jeg mener er uholdbar for din del.Kan tenke meg at du blir utrolig sliten av å ha det på denne måten.A gå gravid oppi det hele er jo heller ikke bra for verken deg eller barnet i din mage.Dra selv du.Virker ikke som om han har så gode tanker dere imellom.Et fohold består jo generellt av tillit og når den ikke er der så funker det bare ikke.Må jo understreke det at menn er ofte en del selvsentrerte, men det skal jo ikke gå ut over samboerskapet.Håper det ordner seg og ønsker deg alt lyke og hell;-)

 

Hilsen en mann;-)

[Linchen]

Kjære deg

 

Dette høres uholdbart ut. Det finnes så mange gode, snille, renslige menn der ut - det er en slik du fortjener! Leit at barnets far ikke er av den typen, det hadde jo vært det beste.

 

Ta tak nå, mens du orker. Sett hardt mot hardt og finn ut av hva du vil.

 

(Reagerer på at det er dop i barnets oppvekstmiljø - det er nok for meg til å skygge banen)

 

Alt godt, ønsker jeg deg. Lykke til med valget og svangerskapet.

[Love my kidz]

Herregud, denne fyren høres helt hæslig ut! Skjønner ikke hva du ser i han? Han er jo totalt uengasjert i alt som har med deg å gjøre, og virker umoden og snål! Hev deg over det han sier og la han flytte for guds skyld!! Han er ikke bra for deg - det vil du se etterhvert. Skjønner det kan være trist og bli forlatt, men ærlig talt tror jeg du vil få det mye bedre uten denne karen.....

[#Aurora har tre gutter#]

For og være helt ærlig så ville nok jeg har flyttes viss jeg var i din situasjon.Forstår godt du er glad i han,men dere skal ha barn så da må du i grunne tenkt på barnes beste også.Hva bli bra for barnet?en far som tenker bare på seg selv?en far som ikke bryr seg om sin egen unge?Hvordan vil unge bli viss han vokser opp med han som far...osv

 

Tror nok du vil få det hardt,men det beste er og flytte.