Tone27's fødsel (litt langt), termin 8 jan, fødte 25.des allerede

[tone-29]

Julen ble svært spesiell her i huset i år. Julaften feiret vi hjemme i "Heiaveien", siden jeg var høygravid, og ikke ville legge på tur til Skjervøy, og bare slappe mest mulig av. Vi hadde en utrolig fin dag bare vi tre, og spiste masse god mat og fikk masse fine gaver. Niklas var i hundre!

 

Da han hadde lagt seg for kvelden kjente vi rar lukt i gangen, og jeg trodde pusi hadde skjette eller spydd i gangen... men det var Niklas som var blitt kjempesyk! Han hadde spydd over hele sengen og seg selv, og var utrolig dårlig. han kasta opp hele natta, og var slapp og redd. Jeg lå i senga med han, klar med en bakebolle som han spydde i. Øystein sprang opp og ned fra loftet og helte spy ut, og kom med ny ren bolle. (jeg var jo ikke så gangfør). Vi styrte helt til i 5 tiden, da sovnet Niklas av utmattelse. Jeg våknet på morgenen, da hadde han bæsja i senga og spydd igjen.

 

Jeg listet meg ned for å dusje, uten å vekke guttene, og da kjente jeg at kynnerene jeg hadde hatt om natten (som jeg forøvrig har hatt mange netter...) ble sterkere og kom med 5 min mellomrom. Jeg dusja, og ringte Finnsnes fødestue bare for å høre hva de sa, og hvor lenge vi skulle vente før vi eventuelt skulle komme dit. Jordmor sa jeg skulle ta tida i 1 time, mellom riene og se om de økte i kraftighet. Det gjorde de. de kom fortsatt hvert 5 min, men ble stadig vondere, jeg gikk på do, og da kom det rosa slim ut på papiret. Jeg ringte svigermor og bad henne komme ned til Niklas om ca 1 time, så vekte jeg Øystein.

 

Det utrykket i øynene hans tror jeg aldri jeg blir å glemme! Han så helt sjokkert ut! Og ikke uten rett, terminen var jo ikke før 8. januar. vi hadde jo ikke engang begynt å tenke på dette! Han kom seg opp i en fei, og vi pakket sakene våre og la bilstolen i bilen. Jeg snakket med jordmor, og vi ventet til svigermor kom. klokka 11 var vi på vei til Finnsnes. Svigermor var nå etterlatt med en syk 3 åring, og et utspydd/utbæsja hus... men vi hadde ikke noe valg.

 

Riene var ikke så vonde, men det var ubehagelig å sitte i en bil i 1 time med dem. de ble raskt sterkere. Vi ankom fødestua 12.05, og ble møtt av koselig jordmor. hun undersøkte meg, og det var 2 "gode" cm åpning. jeg ble satt i registreringsmaskin, men kroppen klarte ikke å sitte i ro i stolen. jeg rørte meg så mye at maskinen hele tiden datt ut, så jordmor bare skippa hele greia, hjertelyden var så god, og det var ikke i tvil om at her var det fødsel i full gang. Jeg klarte ikke å sitte, jeg måtte bare gå rundt å vrikke på rompa/hoftene, og da riene kom måtte jeg spenne fra mot en sengekant, og liksom presse senga inn mot veggen. det ble raskt gaaanske vondt.

 

En time etter var åpningen økt til 3 cm, og det så ut som dette skulle gå raskt og greit. Klokka 3 var fødselen inne i en aktiv fase, det var nå 5 cm åpning. jeg badet litt, mens øystein dusjet varmt vann på ryggen min under riene, men jeg fant aldri den gode stillingen i badekaret, og det var mer vondt enn å gå rundt syntes jeg. jeg gikk opp av badekaret, og fikk da bruke lystgass. for føste gang la jeg meg ned i sengen, på siden, og oustet lystgass for harde livet. Øystein gnikket ryggen min hardt hver gang jeg "gav signal" om dette. Det ble dødsvondt, men iene var heldigvis veldig korte og effektive. Jordmorskiftet innebar at den nye "dama" faktisk kunne akkupunktur, så jeg fikk to nåler i hodebunnen (!) og en når i hver legg. det virket faktisk, for det skulle løsne opp bekkenet. og jeg følte at dette skjedde.

 

Nå var det 9 cm åpning, men hodet var ennå ikke kommet helt ned i bekkenet, så jeg gikk oppe litt (eller hang over) en "prekestol" en stund. under riene vugget jeg med hoftene, slik at jeg faktisk fysisk kjente at "noe" gled nedover mot åpningen.

 

Vannet var ikke gått enda, og det var en liten stram kant igjen før det var full åpning. så jordmor ville ta vannet. hun skulle ta det under en ri, men jeg sa fra på feil tidspunkt, så hun fikk ikke skikkelig tak. Hun gjorde etteller annet driiiitvondt, og jeg sparket til henne. Jeg ble holdt fysisk nede av henne, barnepleier og lystein, mens jeg hyyyylte. dette står for meg som det vondeste med fødselen. jeg pustet ikke før jeg hørte Øystein hyle i øret mitt "PUST TONE PUST!!!"

 

Nå var det full åpning og jordmor klippet litt (der jeg klippet sist), og lillegutt var ute på et øyeblikk! Tror ikke det var mer enn to press, som ikke engang var så veldig "harde". Jeg hadde masse energi, for jeg var så sint på den hersens jordmora som hadde tatt vannet Masse adrenalin...

 

Han skrek med en gang og tisset nedover magen min.

Så var lille Mikkel Ånesen født til oss. Klokka var 18.01 - og fødselen hadde tatt bare utrolige 6 timer. Kort og intenst, men likevel mindre vondt enn forrige gang syntes jeg.

Dagen var 25. des 2006.

Han var 3309 g tung, og 49,5 cm lang. Fullbåren 40 uker, mente barnelegen - så terminen var nok feil med 14 dager.

 

Velkommen til verden lille venn! Vi elsker deg!

 

 

[chrika]

Gratulere med gutten!!

 

[Gjest]

Gratulerer så mye=)

[Tirilill]

Gratulerer så mye med gutten din!

[propella]

Gratulerer!!