Hva bør vi gjøre?

[Anonym bruker]

Samboeren min og jeg har vært sammen i 2.5 år... han er nok kjedelig, sitter for det meste og spiller tv-spill/data-spill og ser ikke hva som skal gjøres i huset. Tar lite initiativ selv til ting, er smørblid mot folk på besøk av sin egen slekt/venner, men trekker seg unna hvis mine kommer.

 

Han er ufresh, pusser tenner kanskje 1-2 ganger i uka, dusjer like ofte, lukter svette (bruker ikke deo) og spør jeg han om dette så vil han ikke ha mas.

 

Han har venner som driver med litt partydop og som slenger ellers, og skal han pusse opp gjør han det halvveis.

 

Jeg har mine sider jeg og, men jeg er renslig, organsiert, husmoremne og jeg er glad i han.

 

Når han spiller sent sovner han på sofaen, han er lite interessert i ungen og blir han bedt om å gjøre noe så lar han det skure å gå leeenge... før det kanskje blir gjort.

 

Nå sier han at han ikke er glad i meg lenger og vil flytte ut, han orker ikke mer av sure meg.

 

Poenget er at jeg har vært mye sur på han, men alt det som står overfor er sant så jeg føler ikke at det er bare meg som er en dritt her heller.

 

Jeg ønsker jo at bebisen vår skal ha to foreldre som bor sammen, men ikke for enhver pris.

 

Må bare føye til at de damene han har vært sammen med før har hatt det som meg (i følge han), de har klaget på spillingen hans, trodd han var utro osv., og det ser ut til at han i ethvert forhold har gått og ventet på å komme i forsvarsposisjon og så skjer dette gang på gang. Damene hans har stort sett vært utro.

 

Men nå sier han altså at han vil flytte, at jeg har fått for mange sjanser. Ja, jøss... det er sårt, men det er ikke mer enn to dager siden han sa at han elsker meg og ikke kommer til å dra noe sted. Jeg kan ikke ha det sånn at jeg skal gå på kniver fordi jeg ikke vet om han skal bli eller dra, da må jeg likegodt bare dra selv da.

 

Dette ble langt, men takk for at du leste. Jeg håper at ting ordner seg, men med sinnet/lynne og ordbruken hans overfor meg så tviler jeg i grunnen...

 

Hva hadde dere gjort da?

[samboer87]

må helt ærlig svare at jeg vet ikke hva jeg hadde gjort..men det hørtes jo ikke noe bra ut for deg å leve i et sånt forhold..forferdelig trist det her da håper du finner en løsning. lykke til:)

[godiva med 3 gull]

Om han ikke er snill med deg, være seg fysisk eller psykisk ville jeg dratt heller først enn sist.

Dette har ikke barnet godt av å vokse opp i.. og du har heller ikke godt av å bli behandlet sånn.

Tydelig at han ikke stiller opp for dere? så da trenger du jo ikke være redd for å ikke klare barnet alene.

Om du/dere gjerne vil redde forholdet kunne kanskje familierådgivning være noe?

Det er endel flinke mennesker på familie kontorene rundt om i landet.

 

Lykke til. Og ikke finn deg i å bli behandlet dårlig! Da har du det bedere alene. Og med mulighet til å finne deg "no bedere" på sikt.

[Anonym bruker]

Ja, må bare legge til at jeg for min del føler meg som ei alenemor allerede. Jeg ordner alt av utstyr, jeg kjøper, fikser og ordner. Er det noe som må bli gjort så må han mases på... jeg har alt i hodet, men han har ingenting av sånne obligatoriske ting som f.eks. skaffe elektriker, skifte lyspærer osv.

 

Føler at det er kjempetrist, men allikevel: hva f. kan jeg gjøre? Han vil sitte for seg selv, være fri og spille, sier han... Ja, han kan være både fysisk og psykisk og jeg er redd han, innerst inne. Vet liksom ikke helt hvor jeg har han hen.

 

Bare redd for at om jeg går så kan det hende det viser seg at jeg tok et feil valg...?

 

Men når jeg er ute og går turer alene, tenker jeg nesten alltid på åssen vi har det, at det ikke er helt slik vi skal ha det og at jeg har det best om jeg drar, finner meg et husrom et annet sted for meg og bebis og gjør det jeg må: går hjemme, passer bebisen og prøver å bygge opp min egen og vår lykke alene.

 

Vil jeg klare det økonomisk? har rundt 300 000 i året... hans penger (han har mindre lån enn meg) og like mye i inntekt, men han går alltid tom for penger før meg, bruker de på brus, spill...? Føler at jeg handler annenhver dag og at pengene mine skal dekke alt.

 

MVH

HI

[godiva med 3 gull]

Hva med den dagen han slår barnet deres og ikke bare lar ting gå utover deg. Det er stor sannsynlighet for at det kan skje.

Dra mens du kan du. Det har nok både du og babyen deres best av.

[Gjest]

Hei på deg!!! Når jeg leste dette hørtes det nesten ut som min gamle eks kjæreste. Han var prikk lik som du skriver. HAn gadd aldri noe og klagde alltid at jeg var så sur og klaget og maset så fælt. Men en dag han minst ventet det sa jeg nå er det slutt og jeg flytter ut. Vi hadde akkurat kjøpt hus sammen og pusset opp. men han ble aldri ferdig.Han trodde ikke på meg og lot som allting var som før. Jeg flyttet til en hybel, fant ut at det var verdt å flytte ut. Jeg ble et annet menneske igjen. Han kom innimellom på besøk, han ventet vell at jeg snart skulle flytte hjem igjen. Og ga meg mye oppmerksomhet igjen. Men jeg hadde mistet all interesse for han når jeg så hva annet som var av gutter. Han begynte å skjønne hva han hadde mistet. Men en stor forskjell her er at jeg ikke gravid og vi skulle ha barn sammen.

Men jeg vet hvor dritt det er å bo med et menneske som du beskriver. Og jeg trodde helt til jeg flyttet ut at jeg elsket han og alt det greiene der. Og at jeg ikke ville klare bo uten han. Rett og slett avhengig av han. Eller var redd for å ikke finne noe bedre. Og at jeg skulle angre på at jeg flyttet. Men nei og atter nei.... har ikke angret 1 sekund. Har hatt det så bra uten han. Og nå er jeg sammen med verdens (min verden) beste kjæreste, han er akkurat som i han jeg har hatt i mine drømmer fra jeg var liten. HAn er hjelpsom og trenger aldri å be to ganger etter ting. Og han er veldig forståelsesfull. Lykke til... vet hvordan du har det.

Håper ting kan bli bedre for deg.

Dette ble også langt

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde bedt han dra... herregud, vil du ha en slik urenslig mann som ikke viser interese for barnet og deg?

[Gjest]

Hvis du klarer er det nok lurt å ta en alvorsprat med ham, forklare hvorfor du ofte er sur (at du opplever det som at han ikke stiller opp og sånn). Fortell ham at du er glad i ham, men at du føler det ikke er verdt å forsette med samlivet uansett pris. Har et vennepar som var i lignende situasjon - de fikk mye ut av å gå til familierådgivning. Det forutsetter jo at begge har et ønske om å forsette forholdet da.... Jeg hadde ikke orket å leve med usikkerheten, det er vel bedre å finne ut av det om han også syns forholdet er verdt å satse på og om han er villig til å jobbe for at det skal vare. Det kan jo hende alt ordner seg bare dere får snakket ut om ting og finner ut hva begge kan gjøre annerledes for at samlivet skal bli bedre Hvis ikke, så er det nok ikke verdens ende å avslutte forholdet...men syns nå du burde be ham flytte da så du slipper å styre med det gravid som du sikkert er siden du er på dette forumet

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som dere har det godt sammen nå iallfall. Er du innerst inne redd han, ikke har tillitt til han (noe jeg godt kan forstå), og han sier at han har fått nok, samt at du selv intuitivt, når du får ham på litt avstand, tenker at du vil klare deg bedre alene - ja, da tror jeg nok du trygt kan følge den magefølelsen.

 

Selv om det økonomisk kan bli litt trangere, vil du få full kontroll på økonomien, du vil bare ha ditt (og babys) eget "rot" å forholde deg til og du vil slippe å bruke energi på å irritere deg over mannen. Du vil få bidrag og støtte som kan hjelpe litt på grunnlønna di og du vil sannsynligvis bli en tryggere mor av å ikke leve på tå hev.. Skal jo endel til for å endre selv små uvaner og karen din ser ut til å ha endel store nykker å hanskes med før han blir levelig med..

 

Tenker også at dersom dere ikke fungerer sammen nå, hvordan skal det da gå når barnet kommer.. Kanskje får dere en kolikkunge, og hvordan vil typen reagere når han ikke får ro til å spille osv. Vil han være en god far som du trygt kan la ha ansvaret for barnet mens du hviler ut noen timer - vil han ta hensyn til deg i det hele tatt?

 

Tror ikke du bør være så redd for å ta feil valg. En type som sier han vil flytte fra deg kan vel ikke være det verste å miste? Er det kan hende litt redsel som holder deg igjen? Redselen for det ukjente, selv om det sannsynligvis vil være bedre for deg og barnet?

[Lirum]

Jeg vil si at uansett hva du velger, så blir det tøft! Det er tøft å være alene med barn. Men det er en svært tung byrde å ha en "liksom-støttespiller" som du faktisk må ta ansvar for at tar ansvar. Du kan ikke og bør ikke trenge å være en motivator for han i alle ting, du er jo ikke tyrilikollektivet Han er en voksen mann som må ta ansvar for seg sjøl - og det som følger med og være han. nå er han i et forhold han må ta ansvar for også kommer det et barn også oppstår det en familie!?

 

Jeg tror han har bangeog kalde føtter i forhold til å få barn, men uansett hvordan han stiller seg så er det jo noe som skjer og som ikke vil endre seg. Men det virker også som om han har VELDIG lett for å ansvarliggjøre DEG og ikke seg selv! Og han benytter seg nok av at du er gravid og sånn sett er jo HAN meniupulator og DU underdog. Du TRGENGER HAN mer enn han trenger deg - og å benytte seg av det, vel. Svært barnslig og usypatisk og lite framtidsrettet!

 

 

La han flytte, vær hjemme i et år og bruk dette året på å finne ut av deg, knytte til deg venner og gode mennesker som vil deg vel, bruk tiden samfunnet er villig til å gi deg, få deg en god 3-årig utanning og et godt liv uten denne sandsekken av en mann!

 

Jeg kan egentlig ikke forstå at du er glad i han etter det du beskriver, det må være svangerkskapet som gjør deg knyttet til han og til håpet om familien. Naturlig , slik har også jeg det!

 

Begynner du å pusse på deg selv, endre deg og forsøke å være slik at han skal ønske å bli, da er du på en farlig vei! Og jeg tror ikke noe du gjør egentlig vil gjøre så mye fra eller til, men hans innstillinge har alt å si.

 

Fødsel og spedbarnstid er TUNG alene, men om han bare sårer, stinker og spiller er han vel en større belastning? Og et er vel ikke grunn til å tro at han brått blir i kjempehumør med baby???

 

 

Let etter låta "sad young men" - den er god for deg!