"Nei, ikke lov!" = Da gjør jeg det hvertfall!!!

[Vivix]

Hei!

Tiltross for at det meste i huset er tilpasset lillegutten vår på 14 måneder, så finnes det fortsatt ting han ikke får lov å røre. Som for eksempel får han ikke lov å "leke" med stereoanlegget, han får ikke slå på glass-skapet og heller ikke leke på stuebordet/slå ting i bordplata. Når han prøver på dette har vår reaksjon alltid vært å si "Nei!, ikke lov". Det som da skjer er at han garantert fortsetter med større iver enn før "tilsnakket". Man ser tydelig at han vet han ikke får lov, og han skjønner godt hva ordet "nei" betyr. Av og til prøver han å lure oss ved å forlate det han ikke får lov til ved å gå en omvei, for så å bråsnu og fortsette så fort vi ikke ser på han. Av og til bare ler han av oss.........og da tenker vi at HERREGUD han er 14 måneder og tror allerede han har kontroll! Er det noen som har vært oppi lignende situasjon og som kan gi oss tips på andre ting som kan fungere for å få han til å la være å gjøre det som ikke er lov? Jeg vet er han er veldig liten enda, men skjønner mer enn jeg noen gang hadde forestilt meg at en på 14 måneder kan gjøre. Han er hvertfall for liten til å bli gitt "time-out", så det er ikke et alternativ engang. HJÆLP!

 

[Anonym bruker]

Her har vi det på akkurat samme måte!! Har en gutt på 14 og en halv måned, og han fortsetter bare likevel om vi sier nei! Før hørte han etter når vi sa nei, men den siste måneden har han begynt å teste grenser, og fortsetter med større iver! Veldig frustrerende! Vil gjerne ha alternativ jeg også! Blir litt sliten av å springe frem og tilbake å løfte han vekk fra dvd-spilleren!

[Anonym bruker]

Vi hadde en stund cd-stativ med cder og dvder stående i stua, de var utrolig spennende å rive utover. Hver gang jeg sa "nei" eller "ikke lov", så smilte hun lurt og fortsatte. Blomstrene mine derimot, de fikk hun lov til å ta på men hun måtte være "forsiktig", da tok hun forsiktig på blomstene og gav seg med det. Senere har jeg forstatt med å fortelle henne hvorfor enkelte ting ikke er så lurt å gjøre. Om hun roter med stereoanlegget så viser jeg henne hva hun skal trykke på for å få sin musikk eller film på, om hun vil slå ting i bordet sier jeg at det kan bli hakk i bordet og da blir mamma lei seg. Det fungerer faktisk mye bedre enn å si nei og nedlegge totalforbud. Kanskje du kan prøve å forklare han hvorfor han ikke skal gjøre slikt?

[Vona]

Uff, jeg kjenner til det......

 

Jeg prøver å gi beskjed om at hun ikke må gjøre sånn, og så kjapt "tilby"henne noe annet å gjøre i stedet. F.eks hvis hun går igang og banker med en lego-kloss i bordet, så sier jeg rolig at hun ikke må gjøre det fordi bordet får stygge merker, men at hun heller kan banke med hammeren sin på bankebrettet sitt. "Skal vi skynde oss å finne bankebrettet?", kan jeg spørre, og da er hun på vei for å finne det allerede...

 

Jeg har funnet ut at nei og forbud er kjempegøy for 2-åringen, så dermed prøver jeg å sno meg litt unna. Brøler jeg NEI, er det ihvertfall gøy å fortsette, så jeg må prøve å være litt taktisk. Som jeg skrev over, så prøver jeg for det meste å aktivisere henne med noe annet, og da er hun igrunnen såre fornøyd.

 

Samboeren min, derimot, blir merkbart irritert når 2-åringen er "trassig", ("NEI!", "Slutt med det der!" osv) og jeg ser at hun synes det er veldig morsomt, og hun tester grensene mye mer hos ham enn hos meg. Hun driver f.eks og hyler som en gal - for gøy, og hun gjør det bare mer og mer for hver gang han snakker/roper til henne. Mens med meg gidder hun ikke hyle, for jeg later som jeg ikke hører henne... Hun gjør det altså kun for å få en reaksjon, og det gjør hun til gangs hos pappaen.