historien om lille Hannah...

[Gjest]

Vi giftet oss i sommer... 1.juli, og ble gravid 4.juli... Vi var så lykkelige!!! Alt jeg noengang hadde bedt om, hadde jeg fått i løpet av kort tid!! Åhhh... vi var så lykkelige!! Tenk, vi skulle bli foreldre!! Vi følte oss så veldig priviligerte!! Men alt gikk ikke som vi hadde tenkt...

 

9/11 skulle vi på rutinemessig ultraly. Jeg var da 19 uker på vei... Mannen min gledet seg villt! Endelig skulle han få se vårt lille kjærlighetsbarn!! Men gleden ble forvandret til sorg ganske fort!! Med en gang vi fikk se Hannah, ble jordmoren alvorlig og sa at noe var veldig feil... Hun sa det som det var, at Hannah ikke hadde hjerne eller skalle...og at hun kom til å dø med en gang hun ble født!! Verden vår bare raste sammen!! Vårt lille elskede barn skulle ikke få se dagens lys... Legen anbefalte å avslutte svangerskapet, og etter mye ettertanke fant vi ut at det var det eneste riktige å gjøre, for vår skyld og for Hannahs skyld. Så noen dager etter denne tragiske ultralyden, måtte vi tilbake på ullevål og avslutte svangerskapet. Fikk en pille som skulle stoppe hcg hormonet fra å produseres, og dette igjen skulle avslutte svangerskapet. Det er det tøffeste jeg noengang har gjort! Å svelge en pille som jeg visste ville ta livet av Hannah!! fy, som den smakte. Den smakte rett og slett død...

To dager senere skulle vi tilbake til ullevål for å føde Hannah. Det var tøft og vondt! Fødselen varte i 14 timer, og den var helt forferdelig! Jeg følte meg så tom etter at Hannah hadde kommet ut... Hun var ikke en del av meg lenger...

 

Vi ba om å få se Hannah dagen etter fødselen, og hun var helt nydelig!! Et fantastisk vakkert barn, - men uten hjerne og skalle... Men så fantastisk skjønn!! Hun hadde sin fars fingre og tær, og mitt ansikt! Og sine fars ører... Så nydelig! Et bitte lite menneske som ikke skulle få leve sammen med oss her på jorden... Helt ferdig utviklet, hun skulle bare vokste i størresle og utvikle innvendige ting, men kroppen hannes var helt klar! hun hadde til og med negler og tunge! Så vakker...

 

Hun ble begravet en uke etterpå. Vi fikk en nydelig hjerteformet sten med en bronsebamse på... Vi ville i alle fall gi henne det beste vi kunne...

 

Nå sitter vi igjen med en gravstein og sorgen etter vår elskede datter! Og det er tøft! Det går ikke en dag uten at jeg tenker på Hannah!! Åhh, som jeg elsker henne!

Det er nå to måneder siden alt dette skjedde. Ting går bedre, og såret leges... Men det kommer alltid til å være en stor plass i hjertet mitt som tilhører Hannah, - barnet vi aldri fikk elske og oppdra... Men mannen min og jeg har et håp, et håp som gjør alt så mye lettere. Vi tror at Hannah er i himmelen, og at hun er helt frisk! Og vi tror at vi får se henne igjen en gang. At hun vil komme løpende mot oss når vi kommer til himmelen. Og da blir familien vår komplett igjen!! Åhh, som jeg gleder meg til den dagen... Da blir allt fullkomment igjen!!

 

Savner deg og elsker deg, Hannah!! Lille engel...

[tjorven 1]

Huff man skal igjenom mye... ta vare på hverandre og bruk tid for det tar det. Valgte selv å avbryte i 27. uke i sommer pga alvorlig kromoson feil. er gravid idgjen nå og det er stein tøft. Men det skal gå bra. Håper dere klarer å ta vare på hverandre i den tunge tiden.....

 

Jeg vet også at Ida Marie er i himmelen og venter til vi kommer etter en dag, men jeg har en aktiv tre åring her så vi har noe å henge fingrene i.

[Anonym bruker]

Hei,

Det var utrolig trist å lese om Hannah, men så tenker jeg sånn at hun er sikkert med Jonas nå. Gutten min manglet også hjerne og skalle, og han ble født i november, jeg var 22 uker på vei. Så Hannah har mist en lekekammerat.

Jeg fikk en bok som heter Sommerlandet av presten vår, og den anbefaler jeg deg å lese, det er en bok om håp.

 

Mvh mammaen til Jonas

[Gjest]

Takk jenter!! Det er godt å vite at Hannah har Ida Marie og Jonas å leke med i himmelen! Da er hun i alle fall ikke ensom... Takk for respons!!

[Tindra38]

Det var veldig trist å lese om lille Hannah! Nydelig navn!

 

Jeg kan tipse deg om Englesiden; siden for oss som har mistet barn.

 

Du kan lese historien min lengre ned her ... Jeg synes fortsatt det er veldig vondt ...

[Gjest]

hei Tindra38

 

Tusen takk for respons... Og det var koselig at du likte navnet til vår nydelige lille datter. Har nå gjort som du skrev, og kontaktet Englesiden. Håper det vil hjelpe, for det er fortsatt veldig trist å ha mistet Hannah! vi savner henne hver dag, og noen ganger er det skikkelig tøft...

 

Akkurat nå er vi inne i en prøveperiode der vi prøver å få barn igjen. Vi håper veldig at vi blir gravide snart... Skal egentlig få mensen på onsdag, men håper den uteblir...

 

[Gjest Riga & hippiesnulla 14.10.06]

Fikk ikke sagt hadet til deg på chatten for jeg leste historien om Hannah, og begynte å gråte så mye at jeg ikke fikk skrevet noe ned.

 

Husk at Hannah alltid kommer til å være i hjertet ditt, så hun er hos deg alltid!<3

 

Skal krysse fingrene for at du er gravid, eller blir det snart igjen!!!

 

*STOR TRØSTEKLEM*

 

[Hege & lille Hannah <3]

Ååååh... Fikk tårer i øynene av historien din. Verden er så forferdelig urettferdig av og til. Mistet selv min lille spire på mandag som var. Hadde akkurat rundet 20 uker. På samme måte som d er fint å ikke være alene om å oppleve å miste noe så verdifullt, så er d bare så ufattelig urettferdig. Du var tøff som gjennomførte dette, og jeg håper dere er så heldige å få et lite kjærlighetsbarn når dere blir klare igjen. Mange tanker går til dere. Klem fra meg.