Reise fra barna i en helg.

[K&K2]

Hei!

 

vi har to døtre. En blir 2 i mars, den andre ble født i september. Jeg har aldri vært borte fra dem, dvs jeg har alltid vært her om morgenen når de våkner.

Nå føler vi at det er på tide med en liten helg bare for mamma og pappa og planlegger en tur til amsterdam, fra fredag morgen til søndag ettermiddag. Selvfølgelig er jeg nervøs og vil helst ikke, samtidig så trenger vi det sårt og jeg tenker også at det er ok for spesielt 2 åringen å venne seg litt til å være hos andre en gang i blandt.

 

Har dere tips om hvordan vi burde gå frem? Jeg har avtalt at 2 åringen skal sove borte neste lørdag (til fadder som hun kjenner godt), så det er vel første steg. Hva med den andre? HUn vil være 7 mnd når vi drar, er det litt tidlig å være borte fra henne?

 

Setter veldig pris på tilbakemelding.

Takk på forhånd:)

[millsen©]

det går sikkert bra med de begge. vi har vært borte fra våre barn fra før de var året. det gikk fint.

[Bratsj]

Det går nok best med den lille, vil jeg tro.

Den største vil nok sane dere mest, siden du aldri har vært borte fra henne før.

Det er en god ide, og absolutt på tide å vie seg litt til kjærestelivet !

Lurt å øve litt med overnatting alene først.

Vi dro på kjærestehelg første gang da snuppa var 9 mndr, brukte helgen til å slutte med pupp samtidig - det gikk kjempefint !

(vi savnet henne MYE mer enn hun savnet oss)

 

[furia]

ÅÅ det er jo så spennende for disse små å sove borte i allefall her i huset. Tullemor på tre maser om å få reise til feks bestemor for å sove der uten oss. Det er også stas å få sove hos nabon som har barn på samme alder.

 

Tror barna senser hvordan vi føler det og er vi foreldre spektiske og nervøse for hvordan det skal gå blir barna også det.

 

Snakk om overnattingen og alt det spennende de sikkert skal gjøre. Det jeg ikke tror du skal gjøre er å fortelle hvor mye du kommer til savne barnet etc fordi barna er så lojale mot oss.

 

Dra på tur kos dere, og gled dere til å komme hjem som "nye" foreldre )

[❤lille stjerne❤]

Jeg tror at det absolutt er verst for mamma, barna pleier å ta det mye bedre enn man tror! Jeg satt veldig mye barnevakt fra ungdomstiden og oppover, det dreide seg om alt fra kveldspassing til hele helger og av og til en hel uke mens foreldrene var utenlands. Barna var i aldre fra 6 dager(!) til 10 år og det gikk alltid kjempefint! Jeg passet disse barna mye og var veldig glad i dem, de gledet seg til jeg skulle sitte barnevakt og det hendte til og med at nabogutten kom og spurte om å få overnatte hos meg uten at de trengte barnevakt, bare fordi han syntes det var så koselig. Jeg var da cirka 15-16 år. Jeg spurte gutten en gang om han trodde at jeg var barn eller voksen. Han så granskende på meg og svarte " du er en liten voksen". Det tok jeg som et tegn på at han både følte seg trygg og hadde det fint hos meg! Det har mye å si at den som skal passe barna er en du stoler på og føler deg trygg på. Din trygghet og ro vil smitte over på barna.

Et tips til deg: Hvis de gråter når du går fra dem (det gjør jo barn ofte) så ring etter 30 minutter så slipper du å gå med den vonde følelsen av at de ikke har det bra. Den gråten når man går er nesten alltid over etter noen få minutter, den er kun for å gi mamma litt dårlig samvittighet tror jeg!