Noen som har opplevd det samme etter MA/SA?

[AwholeNewWorld]

God morgen!

 

Jeg og mannen min hadde en laaaang prat om barn inatt ..

 

Sammen har vi hatt en SA og tidligere denne uke en MA. Jeg sa at jeg gjerne ønsket å prøve å få barn igjen, men han nektet. Han mente han ikke kom til å klare å prøve igjen, i frykt for å miste. Jeg kjenner at frykten kommer snikende på meg også, men jeg VIL så utrolig gjerne ha barn med han!! Det passer bra nå, med tanke på alt. Alt er tilrettelagt nå. Det er mitt høyeste ønske i verden å være MAMMA!

 

Men han sier han ikke ønsker nå. Noen som har opplevd det samme? Noen som har noen gode råd til meg? Jeg har sagt til han at jeg ikke ønser å gå på prevansjon igjen. Jeg ble faktisk gravid mens jeg enda var oå sprøyten. Alternativet nå er kondom. Det er ikke noe særlig å ha sex med mannen min med kondom ..

 

Jeg er helt knust over alt som har skjedd denne uken, og trenger litt råd på veien.

 

Blir takknemnelig for alle svar!

 

Klem fra en knust,

[2 fine små]

Mannen din er helt klart veldig redd, spesielt fordi han naa har opplevd to situasjoner han ikke har kontroll over og som han ikke kan paavirke! Skremmende for mange menn, har jeg laert...

 

Jobb med frykten hans, ikke pakk det inn, og kall en spade for en spade, paa den mest kjaerlige men aerlige maaten du faar til.

 

Rent statistisk er det ingen grunn til aa stresse, jeg har hatt tre MA (uke 5) og har et barn. Vi jobber for aa bli gravide igjen, og min lege mener at det ikke er noe i veien med meg, men de embryoene som har vaert paa gang (altsaa de som er laget av meg OG min mann...)

 

Lykke til med deres forsoek, det er viktig at han ogsaa er paa plass, men bruk noen kvelder her inne, saa finner du nok gode argumenter for at aa vente sjelden gavner noen... Tvt tvi... Jeg skal ha to barn til om det saa tar meg x antall graviditeter aa komme dit, saann er det med den saken.

 

Det kan ogsaa vaere lurt aa snakke med noen fagpersoner paa omraadet, sjansen for at din mann er skuffet over deres "leveringsevne" er jo tillstede, og det boer han - for alle parter - ikke minst det barnet som en gang kommer, snarest mulig komme seg bort bra...

[AwholeNewWorld]

Femina!

 

Takk, takk for svar.

 

Jeg er bare veldig redd for at dette skal ødelegge mellom oss.

Mitt ønske er så stort, at det ikke går an å få sagt det engang. Han sier han gjerne vil ha barn med meg, bare ikke i fremtiden.

 

Hele min verden raste sammen inatt, da vi snakket / kranglet om dette. Det er så følsomt tema for oss begge. Men ingen av oss vil gi slipp på det vi ønsker. Jeg sa til han inatt at jeg lovte å ikke tenke så mye på barn ( jeg kommer fortsatt til å tenke på barn, men bare for meg selv ) slik at vi kunne fortsette å være sammen.

 

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg elsker han, men aner ikke hvordan jeg kan "overtale" han. Når tror du tiden er inne og han føler seg klar igjen? Jeg er helt rådvill! Ja, det er kanskje ikke så dumt å snakke med en fagperson. Vi burde kanskje gjøre det begge to?

 

Jeg tror dette kommer til å gå hardt, virkelig hardt utover forholdet vårt nå. Ettersom om mitt høyeste og eneste ønske er å bli MAMMA nå. Vi mistet nå i MA i midten av uke 13. Så vi var jo et lite stykke på vei mot målet.

 

Jeg føler meg så alene! Føler at etter det som skjedde med utskrapning etc, så har det på en måte ldelagt vårt forhold.

 

Beklager at dette ble mye klaging og syting på en gang.

 

 

[Gjest]

Så trist dette var å lese! Det er ikke noe gøy når det blir som dere har det nå...

 

Mannen min og jeg giftet oss i sommer, og vi ble gravid med en gang. Vi kunne ikke blir mere lykkelige... Så skulle vi på rutinemessig ul i uke 19, og vi fikk beskjed om at datteren vår ikke hadde skalle og hjerne... Legen sa at datteren vår ikke kom til å leve lenger enn et sekund eller noe om jeg valgte å bære henne fram til 9. måned. Verden vårt bare knuste sammen... Vi som skulle bli en lykkelig liten familie... Det var helt utrolig tøft!! Og jeg måtte føde lille Hannah noen dager etterpå, og det var helt forferdelig tøft og vondt! Tøft fordi jeg visste at jeg måtte igjennom en vanlig fødsel og så ikke ha noe levende barn å vise til etterpå. Vondt fordi det er veldig vondt å føde...

Da jeg hadde født og vi hadde begravet lille Hannah, så satt mannen min og jeg oss ned for å prate. Vi var begge helt knust, men så er vi så glad i barn!!! Vi var begge sikre på at vi ville ha barn igjen, på tross av alt vi nettopp hadde gått igjennom! Og nå prøver vi... Og vi er livredde!!! Begge vil at jeg skal bli gravid fort, men samtidig er vi så veldig redde for at noe galt skal skje igjen...

 

Men sånn her tenkte vi; vi har et barn i himmelen. Der lever Hannah det perfekte liv, mens vi lever her på jorden. Vi har skapt et lite barn som døde før vi fikk se henne, men hun har det bra der hun er. Og hvilket privilegium å få en datter som lever og er helt frisk i himmelen!! Og med tanke på det, ble det liksom mye lettere å bestemme seg for at vi ville ha flere barn og at vi skulle prøve igjen!! Kanskje det hjelper for dere som mister barn at barnet deres er i himmelen og ser ned på dere og gleder seg over å ha dere som foreldre... Og kanskje det blir mer meningsfullt å prøve igjen??

 

Jeg ønsker dere i alle fall lykke til. Snakk sammen og bruk den tiden det har... Kanskje dere må vente en periode med å prøve å bli gravide igjen, men la det ta den tiden det tar... Ta vare på hverandre, og plei forholdet deres med å gjøre koselige ting... Tenk over alt det dere har sammen, i stedet for å fokusere på det dere ikke har... OG så tror jeg at dere etterhvert vil få minst ett barn!! Bare vent å se...

 

Og jeg skjønner deg når du sier at alt du vil er å bli mor! Jeg har det akkurat sånn jeg også... Håper og håper på at jeg er gravid igjen, og at vi skal få et friskt barn og en familie på minst tre. Men inntil det skjer, så prøver jeg å nyte mannen min, tenke på lille Hannah som er i himmelen, vennene våre og familien vår... Alt som er bra!! Og så tror jeg plutselig at en ny spire velger å feste seg i magen min..

 

Vet ikke om du fikk noe ut av dette, kanskje det ble litt rotete... Men uansett så følte jeg at jeg ville dele dette med deg, selv om det er veldig tøft for meg... Ønsker deg og mannen din lykke til!! Og ta vare på hverandre!!

[grysom Knut-Elias og lillebror]

åh jeg får frysninger når jeg ser hva dere har gått gjennom...

vi ble gravide for tre år siden og hadde sa... så ventet vi en stund prøvde i to år ble gravide hadde ma i 12uke....

jeg ville prøve igjenn med en gang, men min bedre halvdel var ikke klar, han viste ikke om han kunne gå igjennom et til svangerskap med usikkerhet og så snart....

vi mistet i november. vi har pratet å pratet og pratet enda litt til , vi skal gifte oss til sommern men har bestemt oss for å "prøve " fram til mars....

gleden av å være gravid er høyere en usikkerheten og sorgen ved å miste å derme kunne han gå me på å prøve...

men man må være enig ellers tror jeg svangerskapet og prøve perioden blir tøff.

 

lykke til

[AwholeNewWorld]

Takk for flott svar!

 

Jeg tror vi begge kommer til mene at et evnt svangerksap vil bli tøft igjen uansett ...

 

Men jeg vil så gjerne prøve nå.. Fordi det kan hjelpe meg selv å komme over sorgen og fordi mitt aller, aller, aller høyeste ønske er å få barn med han!

 

Jeg kan ikke få sagt hvor mye det betyr for meg.. Tror ikke han forstår helt hvor utrolig viktig dette er for meg. Men jeg er samtidig livredd for å miste han! Det vil jeg heller ikke!

 

Vi forsøkte netteopp sex med kondom, det var ikke det samme for noen av oss, så vi ga opp... Hva slags sexliv er det da??

 

Åh, jeg er helt fortvilet jeg nå.....

Noen som har noen gode råd for hvordan jeg skal komme meg igjennom dagene nå? Uten å bli for hengt opp i å få barn med han? Uten å tenke på barn?

 

 

[2 fine små]

To ting jeg er uklar paa:

 

Hva mener du med at han vil ha barn med deg, men bare ikke i fremtiden?

 

og...

 

Hva var det med utskrapning som var vanskelig, jeg mener som gjoer at "det med utskrapning" har oedelagt noe ved forholdet deres?

 

Naa er jeg litt modig her, men....dersom det at du gikk gjennom utskrapning er noe som gjoer at han finner det vanskelig med deg paa noen maate, det er en ordentlig grunn til aa tenke seg litt om angaaende hva man vil framover med hvem...

 

Vi damer er noen ganger saa forelsket i ideene vaare, at vi glemmer aa kjenne etter hva vi egentlig synes om mannen vaar, spesielt med tanke paa aa oppdra barn i minst 18 aar sammen med han...

 

Jeg haaper det ordner seg for deg, og jeg haaper du ogsaa benytter anledningen til aa kjenne etter at alt er som det skal vaere i forholder, samme hva som skjer med dere.... Det er jo i hverdagene man skal vaere der for hverandre... Jeg mener faktisk aa loefte deg opp her, ikke dra deg ned.. .=o) Lykke lykke til, og vaer sikker paa at mannen din er paa lag, det er mye lettere aa gaa gjennom et svangerskap som to, med all respekt for fantastiske alenemoedre altsaa!!

 

[AwholeNewWorld]

Hei!

 

Jeg leste over innlegget mitt nå å så at jeg ikke var helt tydelig.

Han sier han gjerne vil ha barn med meg i fremtiden , men bare ikke nå. Han mener det blir for tungt dersom vi skulle miste igjen. Det var det jeg mente :=) Uff, det er ikke så lett å se hva man skriver når tårene bare triller nedover kinnene mine.

 

Når det gjelder utskrapningen, så føler jeg at noe av oss begge døde der og da. Jeg føler at jeg mangler en veldig stor del av meg selv. Slik føler han det også.

 

Det jeg er redd for nå, er at forholdet skal ryke av den grunn at jeg ønsker barn virkelig, virkelig, virkelig nå. Mens han vil vente.

Jeg håper innerst inne at det ordner seg slik at vi begge blir fornøyde. Jeg klarer bare ikke å vente i laaang tid før vi begynner å prøve igjen.

 

Tusen, tusen takk for svar, Femina! Jeg setter utrolig stor pris på at du svarer meg :=)

 

Jeg skal la han lese disse innleggene, i håp om at han skal tenke litt annerledes etterhvert.

Så skal jeg forhøre meg litt rundt om å få snakke med fagperson snart. Tror det kan være godt for meg. Kanskje for oss begge to også.

 

Klem fra meg!

[2 tette - med flette]

Samboern min sa jo det samme til meg like før jeg fant ut at det var dødt..

 

Men jeg klarte å oppmuntre han med at hvis vi mister igjen, så er det hvertfall mulighet for hjelp og får hvertfall utredning etter 3 ganger på rad..

 

Så etter litt tenke tid så ville han prøve igjen allikevel da

 

Lykke til med det hvertfall.. Er ikke noe gøy når den ene backer ut!

[AwholeNewWorld]

takk, Miriam!

 

Uff.... Jeg blir gal av dette.

Du kan jeg spørre deg om noe?

 

har dere hatt sex etter utskapringen? Blødde du noe etterpå? Jeg sluttet å blø, vi hadde litt, litt sex, så begynte jeg å blø friskt blod.

 

Er dette normalt?

[2 fine små]

Det er helt i orden aa skrive litt rart mellom taarene, det gjoer jeg ogsaa, hehe...

 

Saa flott at han vil ha barn med DEG!! Da er mye i orden.

 

Ellers saa hoeres det ut som om dere er midt i sorgen...og den er det viktig aa ta tid til. Menn soerger annerledes enn kvinner og lukker seg mer, kanskje det er skremmende for han at du oensker "alt tilbake til slik det var, altsaa bli gravid" mens han kanskje kunne tenke seg aa finne seg selv foerst, saa deg og saa spiren?? Det er ikke godt aa vite, men du hoeres helstoept ut, og kommer ikke til aa rote det til. Bare det aa snakke om det er her inne er et bra tegn paa at man jobber med sorgen, ja, det er jo en sorg, kjenner du det?

 

Kanskje du kan fortelle din kjaere om hvor vondt sorgen gjoer for deg, og saa se hva han sier. Som med barn....vettu, man skal ikke stille saa mye spoersmaal, men fortelle mye selv, saa kommer det ofte noe fra den andre kanten ogsaa...

 

Ang sex etter MA, fikk ikke jeg til aa ha sex mer enn en eneste gang foerste pp etter utskrapning, 2 min pliktsex 1.januar, veldig sent i EL....

 

Naa er det IKM i morgen, og det skal godt gjoeres aa bli gravid paa 2 min sex... Men puppene svulmer, testene er svaaaakt positive og livmortappen er hoyt oppe og lukket... Saa vi faar se.

 

Naa har jeg hatt 3 MA og saa har vi en superb datter, saa jeg jubler jo ikke helt vilt dersom jeg blir gravid, men smiler litt i sjegget, og saa hopper jeg i taket dersom spiren sitter til uke 7-8 eller saa...

 

lykke til igjen

[AwholeNewWorld]

Hei igjen,

 

Ja, det er garantert sorg jeg kjenner. Det verste er å miste noen man elsker. Har mistet moren min selv nylig, og det sitter fortsatt hardt i meg.. Så jeg kjenner sorgen!

 

Når det gjelder sex etter MA, er det farlig i og med at jeg blør helt friskt blod nå? Jeg er mest redd for infeskjoner, jeg.

 

Grattis da!! Så morro for deg. Nå fikk jeg faktisk enda mere tårer i øynene mine!! En svak strek er bra :=)

 

Tusen, tusen takk igjen! Du er virkelig en engel, du Femina!

 

 

Min kjære og jeg hadde en veldig fin prat nettopp. Han åpnet seg faktisk veldig for meg og viste seg fra en meget sårbar side, noe jeg satt veldig stor pris på. Jeg vet at vi damer reagerer forkjellig fra menn. Men det er så vanskelig å forklare han hvor mye jeg gjerne vil ha barn med han, nå. ( Eller ihvertfall prøve nå ) Han kommer ikke til å skjønne det, før jeg faktisk blir gravid igjen og han ser hvor lykkelig han og barn i magen vil gjøre meg. Tro meg, HAN gjør meg lykkelig og, men savnet etter barn er så enormt stort!

Jeg tror jeg bare må løfte det hvite flagget og si til han at jeg skal slutte å tenke på barn ( og faktisk mene at jeg skal slutte, ikke bare si det for så å sitte å tenke for meg selv ) slik at han og jeg kan komme oss igjennom dette som par! Det er tross alt viktig å ha en god pappa til barnet vårt når den tid kommer.

 

Du har ihvertfall fått meg til å tenke masse idag, og jeg trengte det virkelig! Du er en sann, sann engel!!

 

Jeg kommer nok til å dra frem denne "samtalen" om tankene, drømmene og ønskene om barn kommer snikenede inn på meg i nær fremtid!!

 

Jeg ønsker deg lykke til på 1. trim og håper jeg ikke kommer så langt bak deg :=)

 

Klem, klem, klem fra en meget takkenmlig jente med verdens beste mann som ligger å snorker i sengen. Jeg tror faktisk jeg må opp å vekke han og fortelle han at jeg har fått en " åpenbaring", etter å snakket med deg!!

 

Takk igjen!

[2 fine små]

Oi, saa fint da, jeg sitter jo bare her og babler jeg da, glad om noe av det er fint for deg. Det er jo derfor vi er her paa forumet, for aa hyle ut naar vi trenger det, bare prate naar vi trenger det og saa vaere der for andre naar vi har energi til det. Jeg synes ogsaa du har pratet deg godt gjennom saken i dag, og det er fint. Jeg engasjerer meg kanskje litt vel mye i de som mister, siden jeg selv har mistet tre ganger, men er et levende bevis paa at det gaar an aa bli mamma for det! Datter paa 2,5 aar og normalt svangerskap med henne er beviset paa det. Legen min vil heller ikke utrede meg, mener jeg blir altfor lett gravid til det, er altfor ung, og mister altfor tidlig (uke5), saa det er bare aa proeve videre sier han. Dessuten sier han at det ikke er meg det er noe i veien med, men spirene! Man faar ta med seg det man faar, og jeg er glad for at jeg kan vaere der for deg i dag, det setter ogsaa jeg stor pris paa. Kanskje du er en liten engel selv?

 

Jeg tenker ikke paa meg selv som gravid enda, som du skjoenner, siden 3 uker med svake streker og saa MA gjorde meg litt noektern i november, men en svak svak strek er om ikke annet et haap. Om noen dager vet jeg om det er en ny umulig spire som ikke vil, eller om det er en som faktisk vil spille ball med meg, og fester seg. Vi faar se. Kanskje jeg faar TR ogsaa, og spiren tar turen ut med den. Den som venter faar se, og venting, det kan vi jo litt om her inne. Stor klem til deg, og god helg.

[AwholeNewWorld]

Hei igjen!

 

Jeg må si jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dette forumet! Det er helt supert å snakke med andre i samme båt som en selv!

 

Vi hadde nok en prat nå. Det var virkelig godt å snakke litt rolig ut om følelser, tanker og drømmer. Tross alt er han virkelig min drømmemann! Han jeg vil leve resten av livet med!

 

Vi har hele tiden tullet med at i 2012 skal vi lage barn.. Jeg sa til han isted, at jeg ikke skal tenke så mye på det nå ( jeg sa det og mente det faktisk! Det er takket være deg. For egentlig hadde jeg tenkt til å si det, men fortsette å tenke selv ) Han sa at det kom til å skje før det, da ble jeg så utrolig glad. Han trenger bare tid til å tenke selv nå. Jeg blir heller positivt overakset når han da sier han er klar for å prøve igjen. Kanskje det allerede skjer i løpet av året? Så nå føler jeg meg overaskende glad. Vi fikk og snakket ut om sorgen, og redselen for å miste hverandre også, det er noe jeg ikke lenger er redd for. Så det hjelp virkelig å prate!!

 

Jeg er veldig lettet jeg nå!

Så tusen takk til deg for alle gode råd, det hjalp!

 

Så lykke til og jeg krysser alt jeg har og eier for at den lille vil bo i magen din i 9 mnd nå!!!!

 

Masse takknemlige klemme fra meg!

[2 tette - med flette]

Jeg vet ikke jeg..

Blør jo enda jeg da, så vi har ikke hatt noe sex enda..

 

Men tror ikke det er meningen at det skal blø.. hvis det ikke gir seg ville jeg hvertfall ringt til sykehuset eller legen eller noe..

For det kan jo være at noe har sprukket opp eller noe? Men det er jo bra det er friskt blod og ikke noe infeksjonslignende greier da ?

[AwholeNewWorld]

Jeg er litt usikker... Men nå har det nesten sluttet å blø..

Jeg bør kanskje ringe å høre?

 

Men det er et bra tegn at det er friskt blod? Jeg er så redd for innfeksjonsfaren..

 

Har du noen smerter?

Jeg har litt kilinger i magen, og noe vond rygg ellersi ok form.

[2 tette - med flette]

hmm.. jeg vil da tro det, for da er det kanskje bare noe som er rispa opp eller noe? Men ring heller enn å bekymre deg

 

Er kjempe redd for infeksjon selv, med tanke på sterilitet o.l.

 

Jeg har egentlig kjempe vondt, men de vil ikke sjekke meg på sykehuset siden jeg ikke har feber.. det svir veldig i underlivet og..

 

Men du må jo tenke på det at livmoren din trekker seg sammen igjen, så det er nok det de kiling stikkende greiene er

[AwholeNewWorld]

jeg ringer sykehuset nå,jeg.

Så skal jeg skrive snart å fortelle hva de tror!

[2 tette - med flette]

Ja gjør det.. Og si ifra

[AwholeNewWorld]

Da har jeg snakket med sykehuset. De sa det ikke var noe farlig :=)

 

Det kan komme av at noe blir berørt ol. Så lenge jeg ikke fossblødde, var det helt normalt, og jeg trengte ikke være redd for innfeksjoner.

 

Jeg blødde faktisk bare 2 dager, jeg. Men det er 5 dager siden utskrapningen nå. Og du hadde jo før meg? Og du blør enda? Uff... Men blør du like mye som du gjorde med engang du var ferdig, eller har det avtatt noe?

 

 

[2 tette - med flette]

Jeg hadde jo utskrapning på lørdag.. så det er jo kjipt..

 

Det kommer og går litt egentlig.. Men kan jeg få spørre deg om hvordan blodet var liksom? hehe..

Er litt ekkelt, men mitt er skikkelig slimete..

Men idag så har det bare vært friskt blod, og en del mer enn de siste dagene.. er litt skeptisk gitt!

[AwholeNewWorld]

Nå eller da? Med blodet?

 

Da var det helt rødt, sånn film rødt og klart.( etter utskrapningen tirsdag denne uken) I dag etter sex, var det akkurat det samme.

 

Men jeg leste i de papirene jeg fikk at det kunne komme en del utflod, men det har ikke jeg vært plaget av i det hele tatt. har du hatt det?

 

Det står jo at det er normalt å blø i 2 til 3 uker. Men hva er vel normalt?! Uff, når alt varierer fra jente til jente og fra svangerskap til svangerskap? Det er jammen ikke lett å vite hva som er normalt da!

 

Dersom du er usikker, så ville jeg ringt til sykehuset. Du fikk vel en lapp med et nummer du kunne ringe dersom du lurte på noe. Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Så kan det hjelpe å roe nervene :=)

[2 tette - med flette]

Jeg har jo blødd hele tiden, men det kan jo være at det slim greiene kommer av masse utflod da..

Jeg fikk ikke noe lapp eller noen ting jeg.. Jeg var nemlig lagt inn på kirurgisk avd. så det var ingen som snakket med meg fra gynekologisk..

 

Det eneste de sa når jeg ringte var at det er vanlig å blø til ogmed helt fram til neste mens.. så jeg får vel bare vente.. så lenge jeg ikke har feber og veldig veldig vondt så er det ikke fare for infeksjon..

 

Nei det er jo ingenting som er normalt på en måte.. eller det blir vel heller til at alt er normalt siden det er så store variasjoner!

[AwholeNewWorld]

Uff!

Nei, det er ikke noe særlig.

 

Jeg fikk et ark hvor det står kort at man kan blø opptil 3 uker, det er NORMALT ( men igjen, hva er normalt )

 

At ved feber over 38 gr kontakt sykehuset.

 

Ikke ha samleie, ta karbad eller bruk tamponger så lenge du blør eller har unormalt mye utflod. ( Hva en UNOMALT mye utflod må bety )

 

Prevansjon gjelder jo ingen av oss :=) Så det trenger vi ikke gå inn på!

 

Nå må jeg gå, svigermor kom hjem fra ferie idag, og hun lurte på om jeg vil prate litt. Takket ja til det, så hun er her snart.

Jeg håper vi snakker mere senere, Miriam_!

 

Stor klem til deg fra meg!

[2 tette - med flette]

Kos deg med svigers

 

Og takk for infoen !

 

Veldig hyggelig å prate litt med deg, som har opplevd akkurat det samme som meg selv