Gå til innhold

Juni: Her sitter jeg da....


Gjest

Anbefalte innlegg

Ja her sitter jeg da, Teodor ligger bare å ruller og snur seg over på magen... Han er så urolig for tiden når han sover... Jeg liker ikke at han ligger på magen, så jeg tør ikke sove... Han bare gliser til meg og fortsetter med sitt, uansett hvor mange ganger jeg snur han ! Åååå.... Sukk.... *trøtt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har hørt at det er greit å la dem ligge på magen når de snur seg dit selv =)

 

Men skjønner jo forsåvitt bekymringene...

Liker best at hun ligger på ryggen her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som skriver at de har hørt at det er greit at ungen ligger på magen når de snur seg selv. Jeg lurer på hvordan slike myter oppstår, for det stemmer ikke, dessverre! Det er sannsynligvis like farlig at ungen sover på magen når h*n snur seg selv, enn om vi skulle ha lagt h*m på magen.

Skulle ønske jeg også kunne hive meg på og skrive det samme, for å berolige. Når jeg vet at det er feil, har jeg ikke samvittighet til å la være å svare. I siste nummer av "Familie og Barn" leste jeg et brev fra ei mamma som hadde opplevd at hennes første sønn døde første natta han hadde snudd seg over på magen av seg selv.

Huff, jeg har ikke lyst til å gjøre noen enda mer engstelige. Jeg er enormt engstelig selv, og vet godt hvordan det er. Men det er en slags trøst at vi er flere i samme båt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er skikkelig redd for dette med krybbedød, vet ikke om det å sove på magen har noen sammenheng, men jeg tror det... Derfor sover jeg ikke når urokråka mi absolutt må snu seg rundt !

Helsesøster da at det var greit at han sover på magen, når han snur seg selv... men for meg er det ikke greit ! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet når vi kan slutte å bekymre oss for dette? Hører så forskjellig mht alder, og føler jeg er den eneste i vennekretsen som stresser og sjekker at hun puster osv.

Heldigvis for oss, trives hun best på ryggen. Jeg ville også vært søvnløs om hun lå på magen=(

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er en sammenheng mellom krybbedød og det å sove på magen, det har de funnet ut. Det som er så vanskelig når det gjelder krybbedød, er at man ikke har funnet ut HVORFOR visse faktorer har sammenheng. Nå har de imidlertid kanskje funnet svaret: Bare sjekk denne linken:

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/11/01/481530.html

 

Når vi puster inn, tar vi inn oksygen, som vi trenger for å leve. Det vi puster ut, er karbondioksid. Hvis vi puter inn samme lufta som vi puster ut, vil vi få inn for mye karbondioksid og for lite oksygen. Når babyen ligger på magen, kan dette skje. Det viktige er da å la babyen få god tilgang på luft, slik at den ikke puster inn samme lufta som den puster ut.

Etter at jeg hørte dette, har jeg vært redd for at gutten min skal sove med dyna over ansiktet. Jeg har også vært opptatt av at vi har frisk luft i rommet. Jeg driver derfor og trekker ned dyna hans... i morges våkna han med iskalde hender, stakkars! Han er god og varm ellers, da, for han ligger i pysj og nattpose.

 

Nattposen har gjort at han ikke har begynt å snu seg enda. Jeg fester den med snorer til sprinklene i senga. (Det er hemper nederst på posen).

 

Noen spurte om hvor lenge vi må være redde for dette... Etter det første året er faren så liten at vi ikke trenger å tenke på forebygging.

 

Men... la oss prøve å slappe av! Vi må huske at det er en veldig liten sjanse for at det skal skje! Vi må ikke la engstelsen bli større enn gleden. Jeg synes det hjelper meg veldig å fokusere på hvor godt ungene har det her og så. Vi kan aldri vite hva som vil skje. Vi kan ikke ta bort den risikoen som følger med det å leve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg vet at jeg er skikkelig hysterisk, men er livredd for å en dag finne babyen min livløs i sengen... Må hele tiden borti han å sjekke at han puster, holder fingeren under nesen hans for å kjenne etter ;)

Han liker å dra dyna over hodet, urokråka mi ! Slutt å skremme mamma sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Foringsautomaten om at vi må forsøke å ha litt distanse til dette.

Vi føler nok dette likt alle sammen. Jeg husker første natten på sykehuset etter hun var født - jeg tittet og tittet på henne og tenkte at jeg har aldri elsket noe så mye. Hadde ikke tenkt ferdig den tanken, før neste tanke kom. Men tenk om..., og hvis at..... Man blir sprø av sånt.

 

De skal gå i trapper, krysse veien, gå alene til skolen, leke på lekeplassen....

 

Hmmmmm alt vi har å slite med fremover!:o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HUff ja, Mathias snur seg opptil flere ganger iløpet av natta, men han våkner heldigvis og hyler for å bli snudd tilbake :) Han har aldri kunnet ligge å slappe av på magen, har bare hodet rett opp da hehe. Men synes det er litt ekkelt likevel da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...