sliter

[little_pony]

da satt jeg her,gravid med nr to,å fått klar beskjed fra barnefar om jeg beholder den,så blir jeg sittende alene..han er å far til det andre barnet..er bare 22år..men hvis jeg tar abort,da er jeg velkommen til å være sammen med han...noen som har erfaringer med å være alene med to?guttn min er to år,blir tre i år

[mememe]

fytte! hvorfor skal de si så mye dumt?! er gravid med førstemann og sliter enda veldig med at barnefaren stakk. er ikke så lenge siden men syns selv det skulle ha gått over

men tror jeg heller ville ha vært alene med 2 enn å leve med en som sa noe sånt.

[little_pony]

ja er eni,men er så sårt..er så lei meg...å kvalm..spyr hele tiden,hvordan skal jeg greie å gå gjennom dette,men kvalme å oppkast,hvis ingen kan hjelpe meg med den lille jeg har

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Unnskyld at eg sei d, men vesst han sa at han slo opp me deg vesst du ikkje tok abort, men at han sku være ilag me deg om du tok abort..

Da virke d som om han e ilag me deg førr di gale grunnan.

 

La åss no sei at du tar abort når du ikkje vil d...kanskje d blir slutt uannsett vesst du føle at d e hannes skyld at du tok abort.

Man ska bare ta abort vesst man sjøl føle at d e d riktige, åg gjøre d førr at nån andre syns at du bør gjøre d..d blir feil, uannsett om d e barnefarn..

 

Saken hadde jo hvert nåkka anna vesst han hadde sagt at han ville at du sku ta abort, åg at han virkeli ikkje ville ha ungen, men å sei at d blir slutt vesst du ikkje gjør d...d blir rett å slett utpresing..

 

Syns at du e havna i en veldi vanskei situvasjon.

Eg syns at typen din virka som den drittsekken, unnskyld at eg sei d..

 

Tenk på d du vil.. vesst du vil ta abort åg føle at d e d rette, da e d sikkert d rette..men vesst du ikkje føle at d e d rette, da syns eg at du ska tenke deg nøye om.

[mememe]

ja, skjønner. jeg klarte ikke spise eller sove. og kasta opp i tillegg. måtte tvinge meg selv til å spise men kasta opp med en gang. men måtte bare fortsette. ble kjempe redd for barnet i magen. og ble bare sur og bitter fordi han ødela selv om han ikke var der. men det gikk over. nå har jeg prøvd å snakke med han om det nødvendige. ikke ett ord mer. men må vente en evighet før han gidder å prøve å svare. så jeg har hvertfall prøvd å gjøre det her enklere for han også, men da får vi bare ta den den harde måten om noen måneder.

kvalmen og følelsen gir seg etterhvert. føler meg ensom og sånt enda, men jeg skal klare det her. det har jeg bestemt. og det får nok du til også

[Anonym bruker]

Jeg følte meg også kjempedårlig og slet veldig psykisk. Følte meg som den ensomste personen i verden! Typen stakk av da jeg ville beholde, og alt var bare vondt! Men nå, et par måneder etter, er jeg i fin form og i mye bedre humør enn før! Alle rundt meg støtter meg og sier de vil hjelpe til!

[Anonym bruker]

Jeg fikk også beskjed om å ta abort... gjorde det ikke, og er fødeklar nå. Veldig glad for at et svangerskap tar 9 mnd... for jeg har brukt den tiden til å bearbeide mange følelser... . Faren forsvant. Nå gleder jeg meg Har også ett barn fra før