Naar venner føder til termin-misunnelig?

[Stolt trebarnsmamma]

Alle jeg kjenner rundt meg som har født, har gaatt til termin og gjerne over. Kjenner at jeg blir misunnelig og at jeg fremdeles sliter med det at jeg ikke greide aa bære frem barna til termin. Eller ihvertfall lengre enn til uke 27. Samboeren trøster og sier at det ikke var min feil og at vi har to flotte og friske barn som ikke tok noen skade av aa bli saa for tidlig født. Han har jo selvfølgelig helt rett i det, men jeg greier ikke aa legg bort disse tankene. Og hver gang ei venninne eller bekjent gaar til termin og føder en gigababy (sammenlignet med mine paa 900 gr), saa kjenner jeg en ekkel følelse inni meg. Dette sliter paa meg. Flere som har det saann?

[§iris§]

min søster har født begge sine til terminen.. og jeg fødte i uke 31 og 27.. vet ikke og jeg blir missunlig.. har ikke tenkt på det.. men jeg synes det er urettferdig.. hehe.. jeg unner ingen å føde fortidlig så jeg synes det er flott at dem går til terminen.. men jeg liker ikke at noen klager til meg å sier at dem er lei og at det er så tungt.. da sier jeg at dem er heldig at dem får gå så langt.. og det fortstår dem...

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg blir grinete på de som går på overtid og klager. Hadde når som helst byttet med dem.

[Mamma 10 uker på forskudd]

Har aldri tenkt det på den måten. Tenker det aldri som at jeg mislykket i å føde et "normalt" barn, men tenker ofte at heldigvis sier kroppen selv i fra hvis noe er gærnt.

Tenk om ikke fødselen hadde startet? Det kunne faktisk medført at jenta mi hadde dødd i magen (morkaka hadde løsnet). Takk og pris sa kroppen i fra at dette går ikke mer, og det mest hensiktsmessige er å føde.

 

 

Synes de som føder fullgåtte babyer skal være glad for at babyen får være i magen så lenge som den får.

 

Blir faktisk litt småirritert når de er kommet til 7-8 måned og baaaaare klager.... hrmr&%#grrrr%&!!!

Ja, det er tungt å være gravid. Får masse væske i kroppen, sover dårlig, vond rygg etc etc etc -

MEN grrrr="#&

tenk på hva alternativet er??

Å føde flere uker/måneder for tidlig, med en enorm usikkerhet både på kort og lang sikt. Det gjør meg faktisk litt sint og såret.

[Stolt trebarnsmamma]

Med misunnelig saa mente jeg selvfølgelig at jeg ser at barna som blir født til termin ikke faar evt skader som premature blir utsatt for. Jeg unner hver eneste kvinne aa føde til termin, ikke noe med det aa gjøre. Det var ikke noe som var gærnt i kroppen min, aarsaken til at jeg fødte for tidlig var pga tvillinger og for tidlig vannavgang. Ikke funnet noe feil under svangerskapet i det hele tatt. Saa det jeg mente var altsaa at naar jeg saa de to smaa som kjempet for livet i kuvøsene sine og ble utsatt for operasjoner og all slags prøver, saa kjente jeg en stor skuffelse over at jeg ikke greide det de fleste gravide gjør. De skulle jo vært i magen min og vokst seg stor og sterk der. Dette blir bare forsterket naar jeg ser venner rundt meg som greier aa "ta vare paa" barnet i magen til termin.

[Gjest]

Faktisk så er det omvendt her, alle er missunelig på meg, bortset fra at vi holdt på å miste hu og alt det. Men dem sier at jeg får så mye mer erfaring om bitte små og videre. Du burde høre på mannen din og være takknemmelig at dere har to frsike nydeligebarn. Og STOLT. hehe

[Stolt trebarnsmamma]

Mener du det?? Tror neppe noen er missunnelig paa oss som har vært gjennom det vi og de to smaa har vært gjennom. Den erfaringen vi fikk med saa smaa paa sykehuset og den tiden der skulle jeg glatt ha byttet bort med stor mage, kvalme, bekkenløsning og andre plager. Jeg er SELVFØLGELIG takknemlig for det vi har. Skjønte at noen kom til aa si det du sier her. Men det var ikke det som var saken her da... Tuppa som er 6 mnd korrigert har forresten begynt aa aale seg fremover, snart kryper hun. Er VELDIG stolt!! ;-)

[Gjest]

Veldig enig med Mamma 10 uker på forskudd.

[Anja Annonym]

Faktisk så er det omvendt her, alle er missunelig på meg,Prematur06

---------------

 

........da kan du vel ikke ha født en ekstremprematur unge vel?

 

Kanskje noen er missunnelig fordi noen har født en to, tre uker før termin, men er noen misunnelig på noen som har fått en unge på en drøy kilo er det noe alvorlig galt oppi hodet på dem................

 

Ellers så er jeg ikke missunnelig på noen som føder til termin.

Lykken over at alt gikk bra er større enn noen andre følelser....

[Stolt trebarnsmamma]

Der fikk du sagt det, veldig enig!!

Lykken over at det gikk bra er jo selvfølgelig størst, men det gaar jo an aa ha flere følelser samtidig...

[Anja Annonym]

men det gaar jo an aa ha flere følelser samtidig...

Stolt tvillingmamma :-)

.............

 

......joda, selvfølgelig

 

Og den følelsen jeg av og til får her inne, er at egentlig skulle denne prematurdebatten vært delt i to.

 

F. eks under og over 1,5kg?

 

Greit "å slippe" å gå lengre når du er kommet til uke 36+6 og får en nusselig baby på nesten tre kilo. Noe helt annet er en prematur og dysmatur bitte liten mini-skrott på 1,2kg......

[Stolt trebarnsmamma]

Enig der og! Det er ganske traumatisk aa være 3 mnd paa sykehus med barn paa fødselsvekt 820 og 880 gram, det er ikke mye artig! Og i tillegg bo paa et rom paa 8 km2 med en stellebenk, sofa og vask. Jeg paa sofaen og sambo paa en tynn madrass paa golvet... Tror neppe noen misunner det!! Det er stor forskjell paa det og aa være paa sykehus i to uker med en baby paa 2 kg for eks. Sier ikke at det ikke er en tøff situasjon, for aa være paa en intensivavd paa sykehus er tøft uansett.

Tror jeg brukte feil ord i overskriften, skulle vel heller skrevet "føler dere det urettferdig" istedet for misunnelig... Tror det ble feil oppfattet. Men, men...

[*Maggi*]

Nei, jeg er ikke i stand til å se slik på det, jeg tenker sånn som mannen din gjør.

Her i gården kom jenta vår til verden h.v.a. keisersnitt i uke 27 + 2 - veide 650 gram. Hun måtte tas ut p.g.a. at hun ikke fikk nok næring i magen siden morkaken var i ferd med å slutte å fungere.Det er nå over 3 år siden, og det går kjempefint med henne, har ingen mèn etter å ha blitt født så tidlig, men hun er fortsatt en liten slank frøken.

Det eneste jeg kan føle, er en enorm takknemlighet for at det har gått sånn som det har gått; at legene tok affære i tide og fikk henne ut av magen (hvor hun ville blitt hjerneskadet eller ha dødd om hun ble stort lenger), samt takknemlighet for at vi bor i et av verdens desidert beste land når det gjelder å få premature barn - vi er blant de land som har kommet lengst i verden på behandlingen av disse små kjempene. Jeg unner alle rundt meg å gå lenger i svangerskapet enn det jeg gjorde, for selv om tiden på sykehuset var en eneste lang opptur for oss, var det hele tiden en usikkerhet der som jeg godt kunne vært foruten.

 

På samme måte sliter jeg med å forstå de som sørger p.g.a. at de ikke fikk født på vanlig måte (når de måtte ta keisersnitt). Jeg er en person som helt sikkert hadde født på normal måte om jeg hadde hatt det valget, men nå fikk jeg ikke det valget- og får heller ikke det når neste barn kommer til verden i løpet av våren. Men, for meg er det resultatet som teller; å få et friskt er det viktigste for meg - veien dit er mer eller mindre uvesentlig.