Lite positiv gravid vennine....

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har et problem med min vennine som også er gravid. Hun har PCOS og hadde mye problemer med å bli gravid (prøvde i 2 år). Når hun så ble gravid forandret hun seg totalt. Hun bad legen om sykemelding direkt og siden dag 1 har hun klagd konstant. Hvis noen spør hvordan det går har hun kun negative ting å si, som feks - det er bare problemer tenk deg om før du blir gravid eller - nej, det er ikke så morsomt som det ser ut, - jeg kan tenke meg å føde nå osv...

Jeg ble gravid noen måneder etter henne, men jeg føler at hun bare gjør meg negativ når vi snakker sammen. Hun har aldrig beroliget meg hvis jeg har spurt om noe, nejda da har hun alltid opplevd akkurat det samme bare litt værre og hun sier jeg kan bare vente meg at det blir enda værre jo lenger i svangerskapet jeg kommer.

Jeg spurte feks når kvalmen kom og hvor lenge det varte. Da svarte hun at jeg bare kunde forvente at kvalmen kom og at den absolutt ville holde på lenge. Hun sier nå at hun var kvalm til for bare noen få uker siden (hun er 26 uker på vei) men jeg kan ikke huske at hun har sagt noe om kvalme siden i oktober.....

Jeg blir så oppgitt når vi snakker fordi hun ikke er "snill" mot meg uten nesten prøver å skremme meg! Vet ikke hva jeg ska si til henne, hun skjønner sikkert ikke at jeg blir lei meg...

Hun kanskje opplever svangerskapet negativt fordi hun er redd for å miste (hun har mistet et par ganger før) men jeg vil veldig gjerne gledes i mitt svangerskap og jeg orker snart ikke snakke med henne mer hvis hun skal skremme meg sånn... Nå sist fortalte hun at det er så vansklig å sove og at hun må sitte opp hver natt og at babyen sparker så hardt at hun ikke klarer å puste....

Hva skal jeg si til henne?? Orker ikke mer syting....

 

Er anonym denne gangen da...

[Anonym bruker]

Dette er en helt vanlig forsvarsmekanisme fra hennes sin side og helt forståelig med tanke på det hun har vært igjennom. For henne har det helt tydelig vært veldig komplisert og hun senker sine forventninger og det virker ikke som om hun kommer at glede seg før hun har babyen i sin favn. Jeg tror bare det er å akseptere.

Jeg tror også må senke dine forventninger til å kunne glede deg sammen med henne i dette svangerskapet.

Men når det er sagt så forstår jeg din frustrasjon veldig godt. Det beste er at ta det upp med henne og prøv å beskrive din side av saken og at du synes det er vanskelig.

Hvis du synes det er vanskelig at ta det upp er det beste at ikke gå in i for mange diskusjoner om graviditeten med henne. Prøv å søk gledje og stød hos andre. Eventuelt her inne, kanskje på en bim treff, eller noen på svangerskapskurs.

 

Håper det løser seg.

[Anonym bruker]

Takk! Jeg tror du har helt rett, hun kommer ikke til å glede seg før hun har født. Jeg tror også det er lurt å ikke snakke for mye om graviditeten sammen med henne, ettersom jeg vet hvordan hun svarer. Det er bare så leit fordi hun gledet seg så til at jeg skulle bli gravid og så ender det sånn her. Hun er søt da og gleder seg veldig til at vi kan gå ut og gå sammen med vogn og sånne ting. Men det er så vanskelig å takle disse negative kommentarene....

Tusen takk for godt innlegg!!

[rampen_]

Jeg og tror nok dette er en forsvarsmekanisme fra hennes side... husk hun har mistet mange ganger, og tror nok ikke selv at dette skal ende med at hun får en frisk liten baby i armene... tror nok kanskje hun burde snakket med jm eller noe om dette, men det kan kanskje ikke du hjelpe henne med??

 

Men jeg forstår at dette sprer usikkerhet hos deg også, så sier som anonym over her, at du kanskje ikke skal snakke så mye om graviditeten med henne... men eventuelt la hun komme opp med temaet, og da må du være der for henne. Dette er tydeligvis veldig vanskelig for henne, og hun er redd... Det du kan gjøre er å støtte henne på best mulig måte syns jeg, og når hun sier slike ting kan du jo si at hun kan snakke med jm om tingene som bekymrer henne, og du må fortelle henne at det å sove dårlig og lite er NORMALT! Men tror nok ikke egentlig at dette plager henne egentlig, men det er vel heller at hun har en "indre" frykt...

 

Håper at dette løser seg for dere begge, forhåpentligvis så ordner ALT seg når hun endelig får den lille i armene sine...

 

 

Ikke noe morro situasjon, blir det værre kanskje du MÅ snakke med jm på hennes vegne, evt mannen hennes?

 

Klem fra meg. Litt langt, men er ment veldig godt for det:-) Lykke til.