Arian Neo er født- historie... NB veldig lang

[Anonym bruker]

Onsdag 4. januar- 4 dager over termin, dro vi en tur opp på føden siden det hadde vært litt lite liv i magen. Tok spareketest, som var fin og ble undersøkt. Hadde en åpning på 1-2 cm, men hadde lang skjededel, så det var overhodet ikke modent. Hodet til babyen lå godt nedi bekkenet, og var festet. Jordmor strippet litt, i håp om at noe skulle skje. Dro hjem, og så at jeg hadde begynt å blø litt+ masse slim. Hadde masse maserier utover kvelden, men ikke noe som tok til. Tok en runde i halmen. Våkna i 3 tiden om natten med flere maserier+ mensmurringer og enda mer slim og blod. Natt ble dag, og ingenting skjedde. Forsatte utover dagen på Tordag med maserier. Sov ikke noe den natten heller, så jeg dro opp på føden på Fredag for å sjekke. Da var det 2 cm åpning, men fremdeles 1 cm skjededel, og ikke modent. Ble strippet enda en gang av jordmor. Satte meg i bilen, og fikk noen skikkelige sammentrekninger! Kjørte hjemover, og sammentrekningene var garantert rier (er jo 5 barns mamma, og veteran, så vet forskjell ) De var så sterke at jeg ikke greide å la være med å stønne. Jeg sa til sambo at jeg trodde vi egentlig bare kunne snu.... Men dro hjem for å avvente. Utover ettermiddagen kom det mer slim og blod, og rier hvert 15. minutt, men de kom ikke oftere. Disse riene var utrolig vonde, og jeg begynte å bli veldig sliten etter flere døgn uten søvn. I 23- tiden hadde jeg så vonst at jeg omtrent l¨å i bue i sofaen. Riene var veldig uregelmessige, men VONDE. Jeg ringte føden og sa at jeg ikke turte være hjemme lengre siden jeg tidligere har født på under 4 timer med de andre.Fikk komme inn for å få noe å sove på, og sove over på sykehuset.En skjønn jordmor møtte meg, ble undersøkt og var nå veldig moden og 2-3 cm åpning. Hun var helt sikker på at jeg kom til å føde iløpet av natta, og lovte at de skulle ta vannet mitt om morgenen om ikke noe skjedde av seg selv. Fikk petedin og en sovepille, og jordmor sa hun ikke skulle vekke meg siden jeg var helt utslitt.Ble skikkelig dårlig av sovepilla, og bare spøy istedet for å sove+ rier så det holdt! Uregelmessige, alt fra hvert 5 minutt, til hvert 20 minutt. Jeg var så utrolig sliten... I 6 tiden på morgenen, dro jeg i snora, og samme jordmor kom inn. Hun var overbevist om at jeg var i fødsel, og turde ikke undersøke meg i tilfelle sambo ikke skulle rekke frem. Jeg ventet til i 8 tiden, og ringte.Ringte til min søster som skulle sitte barnevakt. Hun hadde ikke på mobilen sin, selv om hun hadde lovt å ha den på hele tiden. Prøvde så hele rekka med barnevakter, og ingen tok telefonen... Prøvde i over 1 time med ringing til min søster+ de andre, men uten hell.Ringte til sambo, som ble helt rådvill. Jeg strigråt siden han ikke kunne komme, og jeg tenkte jeg måtte føde alene. Jordmor foreslo at de 2 minste barna kunne bli med, så kunne de ta de ut på vaktrommet akkurat under pressingen...!!! Hva skal man med fiender når man har familie som dette? Jeg bare gråt, og gråt. Både av skuffelse, og utmattelse. Sambo kom med ungene inne på fødestua. Etter en liten stund fikk jeg heldigvis tak i en tante som kunne passe ungene.Sambo kjørte de opp, og kom tilbake på sykehuset.Jordmoren jeg hadde hatt, gikk av vakt, og jeg fikk en ny en. Ble undersøkt rundt kl 10, og hadde da 4 cm åpning, men fremdeles uregelmessige rier. Alt fra 2 minutters mellomrom, til 15 minutter.Jordmor sa de skulle ta vannet mitt slik at vi fikk fortgang i tingene. Plutselig måtte jordmor ta seg av noen andre fødende, og jeg ble liggende alene.det var visst rimelig kaos på avdelingen, og jeg hørte andre kvinner som skrek i kor på andre fødestuer. Sambo var jo der, men han visste vel ikke helt hva han skulle gjøre heller...Jeg lå faktisk helt alene på fødestua frem til kl 15, før en jordmorstudent kom inn!! Ingen kikket på meg, eller undersøkte meg i alle disse timene! Helt utrolig, og forkastelig! Jeg var så sliten, og begynte føle meg kvalm, og skjelve litt. Av erfaring vet jeg a det er rimelig stor åpning, og nærme fødsel når jeg får slike reaksjoner. Riene mine var så krafitge nå, at jeg skrek, og ynket meg. Studenten så magen min, og sa at dette var kraftige rier! Hun løp ut for å hente en jordmor, men jordmoren "måtte" gjøre seg ferdig med papirarbeid? Lå der alene frem til ca kl 16.30-17, studenten satt ved siden av, og var ute for å mase på jordmora flere ganger, men hun kom ikke. Så fikk jeg en ri med trang til trykking som var så VOND at jeg skrek ut: NÅ MÅ NOEN U*NDERSØKE MEEEEG" Studenten løp ut, og fikk endelig tak jordmor. Ble undersøkt, og jordmor hvisket til studenten om de skulle fortelle meg det eller ikke. De fortalte meg det. Joda, 8 cm åpning....Jeg ble så sinna, at jeg hadde ligget så lenge, og alene uten så mye som en sjekk eller smertestillende. Jeg fikk helt panikk, og hele kroppen begynte å riste. Jeg gråt, og gråt. Både av smerte , utmattelse og frykt. Jeg fikk noe for å roe skjelvingen, og det hjalp. Fikk tilbud om lystgass, men orket ikke.Endelig tok de vannet mitt, men da stoppet riene helt! Lå i ca 15-20 minutter uten så mye som en rie. Sambo sto ved siden av meg og holdt meg i hånden hele tiden. Så kom riene, i ett kjør, men uregelmessige, tror jeg. Alt var bare kaos, og jeg var så redd. Gråt ut etter samboeren min, og at jeg ikke ville. Hodet til barnet ville ikke gli ned, og lå langt oppi bekkenet mitt. Jordmor og studenten satt bare og så på, og sa: "Vi får bare vente til hun får pressetrang" men ingenting skjedde.Det var en kant igjen som jordmor+student prøvde å presse vekk, og det gjorde så inni hel**** vondt! Men hjalp ikke. Jordmor sa at jeg egentlig bare kunne prøve å presse, siden jeg var så tøyelig, men hadde ikke pressetrang, og hodet lå langt oppe.De hentet barnepleier som var en av "den gamle skolen", hun snudde meg over på siden, men da jeg var halveis på siden, gled hodet ned mot åpningen!Barnepleieren tok tak rundt skuldrene mine, og sa at jeg skulle presse.Jeg presset, uten rier, og etter ett press var hodet ute.Det gjorde så dyrisk vondt at jeg følte jeg skulle bli gal! Brølte at de måtte få han ut!Grep tak i samboers arm, som ikke slapp hånden min en eneste gang.Jordmor dyttet hodet inn igjen, og sa at jeg skulle ta det litt med ro siden jeg ikke hadde hadde rier i det hele tatt. Ingenting i hele verden kunne få meg til å stoppe, så jeg presset igjen, og på neste press var kroppen ute! På ren vilje! Det hele tok 2 minutter..Jeg kikket opp, og så en nydelig lilla klump som ble lagt på brystet mitt. Den nybakte pappaen felte en tåre. Etter 26 timer med veer, ble Arian Neo født, Lørdag 6. januar kl 18.06. 6 dager over termin. Han veide 4115 gram, var 50 cm lang og ett hodemål på 35 cm.Ingen ord kan beskrive hvor lettet jeg var for at alt var over, og at jeg endelig kunne holde vår deilige sønn i armene mine! Så ufattelig vakker han var.Jeg revnet ingenting, og blødde heller ikke noe under selve fødselen.Mistet nærmere 1 liter blod i ettertid, og det ble en del styr pga det. Skulle egentlig ligge på sykehuset i flere dager ekstra å få jern intravenøst, men orket ikke. Blodprosenten min er nå på vei opp, men er svak enda.Nå har vi vært hjemme i 2 dager, og vi bare koser oss, sover og slapper av, selv om selve fødselen, eller måten helsevesenet taklet situasjonen på var helt grufull. Er sliten, men lykkelig nå, men opplever at jeg ble overlatt til meg selv fordi jeg var 5. gangsfødende, og har hatt lette fødlser før. Det var liksom ikke så nøye med meg, på en måte, og det har gjort at jeg føler jeg er blitt frarøvet fødselsopplevelsen jeg egentlig burde hatt.

[Gjest]

Hmm.. ja kom visst som anonym... men innleggeren er Adunaphel Og bilde kom visst heller ikke med, copy/paste linken!