SA/MA gir parforholdet en liten knekk!?

[Mitt vakre trekløver]

Hvordan var det med dere?

Vi ble utrolig deppa og lei......naturlig nok! Humøret var i ubalanse kan man si. Og siden man blør så kan man jo ikke ha sex, så den nærheten og "trøsten" ble (og er fortsatt) borte. Jeg følte meg lite attraktiv, og sjalusi dukket opp i min jentehjerne innimellom:) Vi har snakket og grått masse. Også snakket mye om hvordan vi skal komme oss på beina igjen og få et bra kjærsteliv. Nå ser det ut til at det heldigvis har snudd - en uke etter konstatert SA. Siden jeg var den part som var mest deppa, ble han veldig sliten av å hele tiden være den som skulle få meg i godt humør og trøste. Jeg så hans side og bestemte meg for å være glad mot kjærsten min..... Høres helt merkelig ut, men vanskelig der og da..... Vi har vært sammen i ett år, og egentlig bare levd på rosa skyer, derfor ble dette vår første nedtur, sa vi fikk virkelig prøvd hvordan vi taklet det sammen. Vi fortalte det til foreldre på julaften - jeg klarte ikke engang ringe hjem å fortelle at det var slutt for lille spire, så det gjorde kjærsten - jeg var jo bare en eneste stor tåre den kvelden.

Nå ser vi fremover og er klar for å lage ny spire:)

Hvordan har dere kommet dere igjennom sorgen/tapet?

 

[Ginger-mor]

Så fint at dere klarer å se fremover igjen:) Det er en stor belastning for forholdet, og det er sikkert enda mer tydelig når dere nærmest er nyforelskede og nesten bare er vant til å se hverandre i et godt humør.

 

Vi hadde ikke fortalt om graviditeten til noen (var i uke 9/10), så vi var veldig avhengige av hverandre. Jeg begynte faktisk å blø under en kollokvie på Blindern, så sambo kom så fort han kunne med klær og bind, og tok meg med på legevakten. Smertene var så store at de 17-18 timene før utskrapningen, tenkte vi omtrent ikke på tapet i det hele tatt. For meg var det bare snakk om å overleve og puste mellom krampene. Jeg fikk også veldig høy feber og mangel på søvn etterhvert. (Sambo sov ikke stort han heller, pga all hylingen min..) Sambo var kjemperedd. Han hadde jo aldri sett meg med så mye vondt. Og stakkars taxisjåfør som kjørte meg til ullevål, likblek og hylende, udusjet, usminket og ugredd. (jeg må le når jeg ser det for meg i etterkant)

 

Når jeg våknet opp fra narkosen og var smertefri, var jeg nesten i den 7. himmel. Jeg smilte fra øre til øre og takket og bukket. Så det psykiske kom heller litt i etterkant her. Men vi brukte mye tid på å snakke om det. Snakket oss nesten lei til tider, og jeg gråt en skvett hver eneste dag i flere uker. Nå føler jeg vi er tilbake til det normale. En erfaring rikere, og enda litt nærmere hverandre. + at jeg vet at jeg er i trygge hender hvis noe skulle skje i fremtiden:) Men jeg vil ikke igjennom dette en gang til, takk...

 

Lykke til videre, VenterPåNurk!

[Mitt vakre trekløver]

Takk for at du ville fortelle din historie, Ginger-mor! Fint og vite at vi er flere:) Synd du hadde så vondt under SA`n, hørtes ikke mye godt ut!

Hvordan har det gått med dere? Gravid på ny? Vi var på Geilo i helgen, for å pleie forholdet litt:) Vi lyktes veldig bra med det...... bortsett fra at jeg blør litt fortsatt, så sex uteble:( Savner det nå assa! Vil liksom litt nærmere hverandre:) Nå er det bare å vente på at dagene skal snirkle seg frem til ny mens!!!! - dagene går alt for treigt:)

Lykke til videre:)

 

[Ginger-mor]

Ja, den ventetiden føles fryktelig lang. Jeg er nesten nettopp ferdig med første mens etter utskrapning:) Regnet med at jeg kom til å vente i evigheter for å komme tilbake til vanlig syklus igjen (måtte vente 1,5 år etter pille-slutt), så jeg ble nesten overrasket over at det "bare" tok èn mnd. Aner ikke når jeg har EL, men nå er det iallefall fritt fram:)

 

Så deilig med et Geilo-opphold! Det hørtes fantastisk ut.. Skulle gjerne gjort noe liknende med sambo, men nå begynner jammen studiene igjen. Skal dere prøve på´n igjen med èn gang?

[Mitt vakre trekløver]

Åh heldiggris som er ferdig med første mens og "back on track". Ja vi har ingen tid å miste og kjører på på nytt..... men skal prøve å være litt forsiktige nå frem til første mens. Selv om jeg er utolmodig får vi prøve å ikke bli gravide før mensen:) Men alt kan skje! Har en følelse av at spiren kanskje sitter bedre hvis jeg venter til over mensen:) Men når den er over DA skal sambo få kjørt seg.....han har sikkert ikke noe i mot det - han er minst like babysyk som meg:) Vi er over 30 år begge to å klare for formering:) Hva med dere? Tra la la....... Men det kan jo være spennende å ikke vite når EL er også da..... blir liksom litt lotto:)

 

[Ginger-mor]

Ja, blir litt lotto:) Tok det veldig kuuult da det klaffet sist, så håper vi ikke trenger å ty til drastiske midler nå heller. Jeg prøver å snakke minst mulig om syklusen min til sambo.. hehe. Innbiller meg at det er best. (men han holder visst styr på hvilken dag jeg fikk mensen, og jeg tror han teller litt for seg selv.)

 

Jeg føler meg klar, men har absolutt ikke dårlig tid. Er bare 25. Sambo har rundet 30, og er overraskende babyklar:) Trodde liksom aborten kom til å sette han litt tilbake, men han er "good to go" igjen. Har litt lange sykluser, så jeg tror kanskje jeg har EL til helgen. wææ.... Kjenner det begynner å bli litt spennede igjen!

 

De lest om mange her inne som får stabile sykluser raskt etter SA/MA. Håper det gjelder deg også!