kvirrevirrevitt Skrevet 12. januar 2007 #1 Skrevet 12. januar 2007 Jenta vår er 2 år og 9mnd, og hun snakker veldig lite. Har sagt MANGE ord, men hun bruker dem så lite, kan ofte ta lang, lang tid før vi hører henne bruke et ord igjen etter første gang. Eller så har hun "dilla" på et ord en periode for så å slutte helt, eller vente veldig lenge med å bruke det igjen. Selv om hun har sagt mange ord (fler enn vi kan telle) så er det akkurat som om hun bruker et begrenset antall om gangen. Å sette samman fler ord om gangen skjer det lite av, selv om det har skjedd at hun har lirt av seg en kort setning (den lengste har vært fire ord, men det var bare en gang..) så er det bare no'n få "gjengangere" på to ord.. Uttalen er veldig dårlig, så det er ikke alltid jeg får med meg hva hun sier, men det er aldri sjans i havet om å få henne til å gjenta, -da bare mumler hun noe (men kjapp til å gjenta hvis det er noe hun vil ha, som f.eks kake eller melk.. ) Hva er den "korekte" måten å forholde seg til dette på ? Skal vi drive å "rette" på uttalen? Skryte i lange baner når hun sier no? (Vi skryter jo selvfølgelig..) Hun viser god fortåelse for hva vi sier til henne. Noen som kan hjelpe? Hører med til historien at hun er eldst, ikke mange lekekamerater ( går i barnehage deltid, men trives ikke så godt) og at vi er tospråkelig (engelsk) familie (pappa snakker norsk til henne, men snakker m sterk aksent og gramatisk feil..)
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2007 #2 Skrevet 12. januar 2007 Min datter er 2 år gammel og jeg ser at andre er flinkere å snakke i barnahagen enn hun gjør.. hun "prater" mye, lager enkle setninger, uttalen hennes er bra, men hun klarer ikke å lære en liten sang for eksemp, svare på spørsmolet. Men vi er også 2 språklige(jeg litauisk og han norsk). har hørt at det kan være grunn at barnet lærer språk seint.
I love my boys Skrevet 12. januar 2007 #3 Skrevet 12. januar 2007 Hei. Mine barna også vokser opp i en 2 sprøklig familie. Dette er helt vannlig at barn komme med språket litt senenre en vanlige barn. Det kommer etterhvert. En annen ting er at dere må være flinkere til å snakke med deres barn og lese mye bøker hver eneste dag. Uansett hva dere gjør kan dere forklare tril henne på en vannlig språk. hvis dere kler på henne kan dere forklare om hva dere gjør. Derer må unngå å snakke som et barn med henne. Etter til merker dere at beres herlige jente lage korte settninger.
solfrøken-♂♂♂ Skrevet 12. januar 2007 #4 Skrevet 12. januar 2007 Vår gutt er 2,5 og noen vil si han er sen med språket. Jeg har fått beskjed fra HS og mange andre (pedagoger i bhg) at han IKKE er sen. Vi er ikke tospråkelige heller, så her er det bare det at han ikke vil/trenger/gidder. Han kan veldig mange ord og det kommer nye hele tiden, han snakker i setninger med 4-6 ord. Men jeg synes ikke han er sen fordi. Han snakker ikke rent heller, mange skjønner ikke enkelte ord han sier, men vi skjønner det og han har egne ord for enkelte ting.
Snupidupi Skrevet 12. januar 2007 #5 Skrevet 12. januar 2007 Mange onga træna inni sæ... så plutseli en dag så prata di i ett sett og har stort ordførråd... vil ikke ha stressa med den enda... om ikke di på helsestasjonen reager... Ang. retting... så har vi på vårres frøken stortsett ikke retta på ho... men når ho før sa buska, så gjentok vi boksa... vi sa ikke nei det heite... vi bærre gjentok det ho sa korrekt... å da bynnt ho etter ei stund å si det rett ho også... Du ska se det går sæ tel.... Klem
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2007 #6 Skrevet 12. januar 2007 Hei! Det er helt vanlig at barn i tospråkelige familier er sene med språket. Barn i den situasjonen er som containere -de samler opp, og pluttselig kommer det. Du sier at mannen din snakker norsk til henne, det burde han vel egentlig ikke gjøre etter min mening. Tenk den fordelen hun får senere i livet hvis hun får engelsk inn som et naturlig språk! Hvis språket skal bli naturlig, må det læres nå. Hvis ikke må hun lære det som alle andre senere. Ikke tenk på at det blir vanskeligere for henne, det kommer til å gå helt fint! ' Lykke til!!
Expat Skrevet 12. januar 2007 #7 Skrevet 12. januar 2007 Vil helt klart anbefale at pappa'n snakker engelsk til henne 100%. Denne sjansen får hun ikke igjen, og dere er nok kanskje for nært og samtidig for fjernt i uttalen for at hun får teken? Selv fikk jeg verdens mest merkelige dialekt som liten siden mine mennesker var fra hele landet... Vi har en trespråklig tulle på 22mnd (snart), hun sier nei-nein-no no no...morsomt... Og vi er helt konsekvente, mamma snakker norsk, pappa engelsk og barnehagen tysk. Sammen snakker jeg og mannen engelsk.
Expat Skrevet 12. januar 2007 #8 Skrevet 12. januar 2007 Forresten er det også lurt og la henne måtte si hva hun vil. Ikke la hun peke, lat som dere ikke forstår...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå