sweetbabyboy 2006 + 1 til? Skrevet 12. januar 2007 #1 Skrevet 12. januar 2007 Hei! Må bare skrive dette kjipe innlegget Orker ikke å involvere venner og familie... Blir litt egenterapi å skrive her synes jeg. Dette er den mest triste helgen jeg noen sinne har hatt tror jeg. Håper noen har noen positive tanker eller gode råd som kan hjelpe meg gjennom den :/ For det første så går jeg gjennom det som mest sansynlig ender i en MA når som helst. Har vært til diverse kontroller og tidlige ultralyder, og fått vite at embryoet er mindre enn det skal være, og i tillegg slår ikke hjertet som det skal. Tatt i betraktning at jeg har blødninger og ingen symptomer på graviditet, mener legene at det er liten sjans for at dette skal gå bra. Men siden hjertet slår, må jeg til ny kontroll om en uke. Er mareritt med andre ord. Om ikke det er nok så er mannen min bortreist hele helgen. Synes det bare er sååå trist. Er alene hjemme med sønnen min på snart 9 mnd, og han er syk med feber. Har hatt 2 våkenetter med ham fordi han har vært så utilpass. Merker at dette tar på. Har ikke orket å dele dette med nære venner eller familie - ingen vet at jeg er gravid. Derfor er dette bare en kjempe trist og kjip helg som jeg håper går fort. Håper noen har noen oppmuntrende ord, eller ideer om hvordan helgen skal gå raskest mulig. Savner mannen min utrolig mye oppi alt dette! Håper ikke jeg gjør alle super deppa nå - ikke meningen det altså. Måtte bare få det ut..
Junitulle06 m/ novemberspire Skrevet 12. januar 2007 #2 Skrevet 12. januar 2007 Hei! Vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at jeg krysser fingrene for deg og spiren, og sender en trøsteklem. Sikker på at du ikke skal snakke med noen som står deg nær, som kanskje kunne vært hos deg i helgen og hjulpet deg? Stoooor klem!
Herkules Skrevet 12. januar 2007 #3 Skrevet 12. januar 2007 å stakars deg , jeg kjente meg egentlig ganske igjen i det innlegget ditt og forstår deg veldig godt. det er jo bare helt forferdelig å gå å føle på hva som skjer med spiren, med blødninger ol. Jeg har opplevd akkurat det samme som deg og det er bare helt forferdelig, i tillegg skal du stille opp for den lille gutten du har. Vet ikke noe jeg kan si for å trøste ser jeg, men kanskje at svar på innlegget ditt er til pittelitt hjelp likevel. Har du virkelig ikke en eller annen du kan prate med du trenger virkelig det .) Jeg krysser alt for at ting går bra og at helgen din flyr og du snart har mannen din her.
sweetbabyboy 2006 + 1 til? Skrevet 12. januar 2007 Forfatter #4 Skrevet 12. januar 2007 tusen takk for svar begge to. Det hjelper Merkelig egentlig at det er lettere å betro seg til ukjente mennesker på nettet enn folk som kjenner en. Jeg har både nære og gode venner, og familie som helt sikkert stiller opp, men føler ikke for å dele dette med de nå. Kanskje senere. Det kjipeste nå er bare å være alene føler jeg,men det går nok bra. Får bare riste av seg vonde tanker. Igjen - takk for innspill
Herkules Skrevet 12. januar 2007 #5 Skrevet 12. januar 2007 Jeg vet mye lettere å betro seg til fremmede noen ganger. Håpet bare du skulle slippe å sitte alene med dette. Da jeg var i din situasjon så kunne jeg i det minste gråte og "hyle " noe som er litt vanskelig for deg når du er alene med den lille Fortsatt lykke til, gråter litt for deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå