Deppa

[Elise29]

Føler meg forferdelig stygg nå, men synes bare verden kan være så urettferdig!

Venninne nr. 2 ringte meg i går og fortalte at hun var gravid. Jeg fikk sjokk, samtidig som jeg egentlig bare ventet på at det skulle skje. Hadde bare ikke trodd at det skulle skje helt enda...

Begge venninnene mine som er gravide nå sluttet på p-pillen når de fikk høre at jeg hadde sluttet. Det var 9 mnd og 1 år etter meg og begge ble gravide ca 3-4 mnd etter pilleslutt.

Er ikke dette urettferdig? Jeg ble selv gravid i sommer, men spontanaborterte dessverre...

Er jo kjempekjekt for de at de har fått det til så raskt, men kjenner at det sliter på meg psykisk. Har så lyst å kunne glede meg på deres vegne, og på en måte gjør jeg jo det, men kanskje ikke helhjertet.

Huff...noen med lignende følelser her?

[Coma]

Ja, kjenner meg veldig igjen idet du skriver her...

Jeg har prøvd i 2 1/2 år og har aldri vært gravid. Rett før jul ble 2 av mine venninner gravide på første forsøk...Føler meg litt stygg, men jeg klarer virkelig ikke helt å glede meg på deres vegne.Da jeg kom hjem etter at de fortalte det, gråt jeg mine bitre tårer;-(

Tror det er mange som sliter med sånne følelser...

 

Skal igang med IVF om noen mnd, og håper så inderlig på en liten spire.

Lykke til, håper blir gravid igjen snart:)

[ane_78_IVF_høygravid]

Jeg har det akkurat som deg, desverre. Forrige helg fikk jeg vite at er familliemedlem og ei vennine var gravide. Klarer ikke å gleder meg over dette akkurat nå. Har ikke en gang klart å gratulere de! Smålig må enkelte gjerne si om meg, men hjerte mitt knyter seg bare jeg tenker på det.

 

Må 2007 bli et bra år for oss

[Gullblomst]

Du er langt fra alene om å føle det slik. (men vet at det ikke er noe særlig trøst i det)

 

Jeg har det på samme måte. I går fortalte min lillebror at de er gravid med nr. 2, men det var ikke planlagt og de vet ikke om de skal beholde barnet engang. Vi har prøvd siden før deres nr. 1 så det er litt sårt.

 

I tillegg så har alle veninner fått barn, både 1,2 og 3, og her sitter vi.

 

Så i går gråt jeg meg selv i søvn. Synes livet er urettferdig, og er fryktelig misunnelig.

 

Det er kanskje det verste. Misunnelse er ikke en god følelse, og man føler seg smålig som ikke greier å glede seg på andres vegne.

 

Du får ha lykke til Elise28. En gang må det blir vår tur også.

 

 

[Elise29]

Det var godt å høre at det ikke bare er jeg som har det på denne måten.. Jeg har klart å fordøye det litt nå, men det kjennes fremdeles veldig urettferdig at noen blir så mye lettere gravid.

Merker at jeg gruer meg mer for å ringe venninnene mine nå som de er gravide, fordi det alltid blir mye babysnakk og graviditetssnakk.

 

I tillegg synes jeg det er litt skuffende at de aldri spør meg hvordan det går etter spontanaborten... Jeg hadde sett for meg at de skulle være litt mer interessert, men men. Jeg skulle egentlig vært ca 23-24 uker på vei nå, nesten det samme som venninne nr.1, så det er litt sårt å høre om ultralyder og sparking etc. Tenker på at det kunne vært meg...

 

Har grått mer enn en gang over denne håpløse situasjonen og nå vurderer jeg å ringe gyn for å høre om hun kan finne ut om jeg har EL av Pergoen eller om den ikke virker. Eventuelt får hun sende meg videre til lap.

 

Får håpe det blir vår tur også en gang

Det var iallefall en stor trøst å høre at det er flere enn meg som har slike reaksjoner/følelser...

 

Klem