andre som måtte fylle ut skjema om depresjon ved 6 ukerskontroll.

[Anonym bruker]

vel her må man det.

 

fik i går beskjed om at jeg lå i grenseland til alvorlig fødselsdeprisjon. de var bekymret for meg, lurte på om jeg hadde noen familie i nærheten som kan hjelpe, og om jeg hadde noen i helsevesnet som jeg ville snakke med. vel det har jeg ikke. familien bor ca halvannen time unna og er mye ute å reiser. har ikke hatt så mye kontakt med helsevesnet tidligere. de foreslo fastlegen min men det ville jeg ikke for jeg har ikke så nær kontakt med han heller gikk ikke til han i sv fordi det var mye komplikkasjoner slik at jeg hadde oppfølging på sykehuset.

 

så da bestemte de at hs skulle følge ekstra med på meg.

 

men at det ikke var så mye de kunne gjøre annet en å være der om jeg ville snakke om det. resten må jeg klare selv. hvordan gjør jeg det?

 

føler ikke at det er så ille selv men var i faresonen. ja jeg gråter mye og er engstelig men sv var tøft og hadde oppfølling for jeg kunne miste. og de var redde for at jeg skulle få et barn med missdannelser. så jeg er litt overnærvøs når jeg ser noe. jeg er sliten og kloarer ikke å hvole skikkelig, og klarer ikke å holde huset, som jeg ønsker.

 

hva gjør jeg nå jeg vet ikke hvordan jeg får til dette hvordan skal jeg komme ut av dette.

 

når de sa dette til meg hadde jeg lyst til å stikke av, satt å prøvde å amme og nistirret i gulvet. ville ikke at de skulle blande seg. syntes at det gjorde alt værre, er det så ille at de oppdager de. jeg som er så blid jeg kan overfor alle.

 

er det så rart å være redd for at noe er galt eller at babyen skal dø når det er det helsevesnet var opptatt av at kunne skje hele sv. men babyen min døde ikke og har ingen synlige missdannelser. vanskelig å glede seg over det når jeg ble så forberedt på at det skulle gå galt.

 

hvorfor oppdaget de ikke min depresjon i sv da hadde jeg det mye værre. da var jeg redd for alt og trodde at jeg kom til å hate babyen, at jeg ikke kunne elske den. det var vondt å gå å bære på noe så etterlengtet og føle at en ikke kom til å elske den men hate den. jeg gikk å ventet på fødselen slik at jeg kunne stikke av eller ta selvmord. men når babyen kom kunne jeg ikke det det var jo mitt barn, jeg hadde ansvaret for det lille livet og alt jeg ønsket var at han skulle få det beste livet han kunne få. jeg hater han ikke jeg elsker han mer en meg selv. og jeg vill ikke bort herfra lenger. ok ting er tungt men hvis de ikke kan hjelpe meg hva er da vidsen med å finne ut at jeg har en depresjon, for å gi meg beskjed om at dette må jeg fikse selv. det ble et slag i trynet. da var det bedre å bare ha det litt tungt og være litt trist og vente på at det skal bli bedre. nå må jeg jo finne ut hvordan jeg skal bli bedre helt selv.

 

andre som har fått denne beskjeden?

[Anonym bruker]

er det ingen som ville svare på spørsmålet mitt om dere måtte fylle ut skjema?

 

og om hva slaks tilbakemeldinger dere har fått.

 

trodde dette var en side for sånne som med men er det bare for disse poppis deprimerte her ikke de som har problemer og ikke helt vet hvor vi kan snakke om det henne.

 

hilsen hi

[Anonym bruker]

jeg ahr ikke fylt ut noe skjema.

hs følger meg ekstra. jg føler det godt.

har også hatt en person hjemme hos meg som klarte å overbevise meg om at jeg var en god mor, noe jeg var 100 % sikker på at jeg ikke var

[Anonym bruker]

dytter meg opp igjenn jeg. vil ha flere svar

[Anonym bruker]

Jeg har ikke født ennå, så vet ikke om jeg skal fylle ut sånn skjema. Men har vært deprimert i svangerskapet og jordmor sa til meg at hun skulle prøve få til at helsestasjoen oppsøker meg raskt etter fødsel slik at jeg føler at jeg blir tatt vare på. Det som har vært tyngst for meg gjennom graviditetene er nemlig frykten for at ejg ikke skal duge som mor, at jeg rett og slett ikke har det i meg. Så får vi se da om jeg blir fulgt opp elle rom det bare var en trøst for å få meg hel gjennom graviditeten. Er ca 6-7 uker til jeg skal på seks ukerskontroll, kan jo svare deg da på om jeg må fylle ut noe skjema,

[Anonym bruker]

Hei tenkte jeg ville svare deg, jeg fylte ikke ut ett skjema selvom jeg vet at det er veldig normalt så ikke tenk så mye på det :-) Jeg hadde i likheten med meg ett ett meget tøft svangerskap psykisk etter å ha mistet mange ganger også dødfødsel så jeg viste jeg var i faresonen for å få en reaksjon men jeg viste jo ikke hva slags reaksjon, men umiddelbart etter fødslen fikk jeg en ekstrem frykt, frykt for at babyen skulle død, være alvorlig syk, død i krybbedød osv og dette er også en form for fødselsdepresjon, trenger ikke bare å være at man ikke greier å ta vare på barnet men også veldig opptatt av barnet og vet ikke hva godt man kan gjøre.

 

Både legen min og de på sykehuset var obs på min situasjon og spurte meg om jeg ville snakke med en psykriatisk sykepleier på helsestasjonen og det takket jeg ja til og anger ikke på det idag, for reaksjonen kom når snuppa var 3 mnd hvor jeg fikk tvangstanker og jeg kan love deg at det ikke var morro, men i og med at de fanget meg opp tidlig og at jeg var mottaglig for "hjelp" så har jeg hele tiden nyt tiden med gull og vi har det kjempe fint sammen og ett utolig sterkt bånd og er i dag helt fin ikke overdrevent engstelig og prøver etter beste evne og ikke holde henne igjen pga min egen frykt og jeg har blitt mye mer bevist i forhold til meg selv og hvordan jeg er mot lillegull og jeg er så utrolig glad for at helsestasjonen var der for meg.

 

Lykke til