Dere som sier det er best for barna i barnehagen............

[Anonym bruker]

Jeg jobber selv i barnehage og ser at ungene har det fint.

Min lille skal også gå i barnehagen etter permisjonen, da økonomien ikke tilsier at jeg kan være hjemme. Men har fått innvilget deltid nå, så det blir kjekt å slippe fulltid for meg og gullet.

 

 

Men dere som sier barna ikke har godt av å bare være hjemme, hvordan kan dere mene det. "Ungen kjeder seg" sier mange, "vi trenger impulser begge to" har jeg lest. Jeg har nå vært hjemme med gullet i 10 mnd, og ikke kjedet meg en dag. Stoorkoser meg gjør jeg:) Er blitt kjempe sosial, finner på masse. Går på lekeplasser, det finnes åpne barnehager der ungene treffer andre på samme alder, babykino som er litt mer for mor da:), cafe besøk med andre småbarns mødre, babysvømming, inviterer venner med barn på formiddagstreff, musikk fra livets begynnelse-kurs, går turer, trener med barnevakt på trenings senteret så får man en time for seg selv om det trengs,osv osv

 

Jeg er som sagt ikke imot bhg, men dere kan vel ikke seriøst mene at ungen har det bedre borte hele dagen enn å være hjemme med mor eller far?

[Aga:-)]

For gutten min er en mellomting helt klart best. Han er to år, og er i barnehagen fra halv ni til halv tre hver dag. Hvis han skulle vært hjemme med meg og Ingeborg hver dag, er jeg redd han ikke hadde fått den sosialiseringen, språktreningen og motoriske treningen jeg ser at han får i barnehagen.

 

Jeg tror ikke det er noen fasit på dette, enhver familie får finne ut hva som er best for dem.

[LivetErEnLek]

Som du sier selv, så er din lille "bare" ti mnd. Det kommer til å skje masse i tiden fremover og hennes behov vil forandre seg. Noen unger er slik at de trives veldig godt med å være hjemme med mamma, mens andre nærmest skriker etter andre ting. Selv om du og ditt barn er slik, trenger ikke dette å gjelde for alle.

[mai mammaen til to]

Nå er vel ikke dette utsagnen ment for et barn på 10 mnd...men heller et barn på 3 år og oppover...

 

jeg jobber selv i barnehage og ser jo det at barna har det kjempe fint der..Selvfølgelig har de det like godt hjemme og, men da er man nødt for å være flink til å finne på noe med barna..man er avhenging av at man kjenner andre barn som er hjemme på dagen også..hvis ikke blir det fort kjedelig og bare være hjemme. barna trenger å lære å sosialisere seg...og nå er det faktisk ikke så mange hjemmeværende mødre/fedre så det er ikke alltid det er så mange som er hjemme på dagtid... jeg møter iallefall ikke mange barn ute i gaten her når jeg er ute på dagen...og jeg bor i et området med MAAAAANGE barn...vet at det er mange hjemmeværende som lar barna gå i park noen timer hver dag...da får de lekt litt med andre barn...

[Gunn og Gutta]

Hei!!

Små barn har det nok best hjemme til de er 1.5-2 år, men etter det har de godt av å komme seg i en barnegruppe å lære seg de sosiale reglene, jo eldre de er før de begynner i bh jo lengre tid tar det før det lærer seg hvordan man forholder seg til større barnegrupper....

 

Men jeg mener absolutt ikke at det er barnemishandling om mor eller far ønsker å være hjemme med barna lengre.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir ganske irritert på utsagn som at de lærer sosialisering, språtrening osv,osv.i barnehagen kontra hjemme..selfølgelig har barna best av å være hjemme med mor når de er 1-3 år!i denne alderen leker de kun alene uansett! I tillegg utvikler barna masse fantasi av å være litt for seg selv, og ikke rundt masse stimuli kontinuerlig! Ingen har vondt av å kjede seg litt! Det er vi selv som overfører våre behov på barna for å rettferdiggjøre at andre oppdrar dem fra ung alder!

Har selv jobbet i barnehage, og kan trygt si at de ikke har vondt av å være der, men ingen skal kunne fortelle meg at det er BEDRE å være i bh enn å være hjemme!!

 

 

[high five]

Jeg jobber også i bhg, og har vært på 0-3 års avd i 7 år. Jeg ser at de barna som begynte i barnehagen ved ett års alder er de sosiale vinnerne i barnegruppa. De er de som leker best og har lettest for å få venner når de blis større. Dersom man bor på et sted med mange barn, hvor det er muligheter for å møte barn i parker og lekeplasser, og har foreldre som er flinke til å oppsøke slike steder, er det like bra og sikkert bedre for barna å være hjemme. Men vi bor på et lite sted, hadde ikke barna gått i bhg hadde de ikke fått muligheten til å leke med andre barn utenom familien. Alle barn har best av å være sammen med sine foreldre, men det er også veldig viktig med sosialisering og lære å omgås andre barn. For oss på "landsbygda" mener jeg barnehagen er en veldig viktig læringsarena. Men ingen ettåring har godt av å være i barnehagen i 10 timer hver dag, slik jeg desverre også har opplevd. Det beste er en deltidsplass, eller relativt korte dager hver dag.

Jeg synes ikke at foreldre skal hå dårlig samvittighet for å ha ett-åringen i bhg, for barnet er det veldig verdifull læring.

[Anonym bruker]

Hei

Jeg syntest det er greit at barna er i barnehage. Her blir de utfordret på mange plan. Men for å snakke om en annen ting så tror jeg barn i dag er med på for mange aktiviteter. Unger som er hjemme med foreldrene sine skal være så aktive i dag....allerede fra babyen er nyfødt skal den være med på musikkskole, babysvømming, cafebesøk osv. som nevnt av hovedinnlegger. Av og til syntest jeg det kan bli litt for mye av det gode. Ungene blir kledd på og kledd av, inn i bil og ut av bil, Alle barn har godt av å komme seg ut på en trilletur eller to i løpet av dagen, men man trenger vell ikke hele tiden finne på ting. Nå finnes det ingen regel uten unntak, men min lille tass liker seg veldig godt hjemme på lekematta si sammen med noen få leker. Det jeg mener med dette innlegget er at jeg tror at barna har det best i barnehage hvor det aktiviseres istedet for å være med mamma eller pappa på deres erend i løpet av en dag.

[high five]

Du har ikke peiling på hva du snakker om dersom du mener barn i 1-3 års alder bare leker alene, tro meg! De leker masse sammen, har veldig mye samhandling!

[Anonym bruker]

sosiale vinnere?? Min generasjon var ikke i barnehage, og jammen har ikke vi klart oss bra..både venner å sosiale kunnskaper har jeg fått!

Igjen må jeg legge vekt på at småbarn leker ikke sammen, men side om side..ergo det er ikke gode argumenter som kan fortelle at det er bedre å oppholde seg i sammen med masse andre barn med masse stimuli og planlagte aktiviteter..mens det å være hjemme i et trygt miljø, hvor man kan selv utvikle fantasi og kunnskap og samtidig ha mors fang å krype på..

[Anonym bruker]

Dette er ikke noe som jeg påstår, men noe som de førskolelærere jeg kjenner sier, og som jeg regner med de har lært på skolen..

[high five]

Hvor mange er hjemme med barn på 1-3 års alder nå da? Når vi vokste opp var stort sett mor hjemme og det var alle naboungene også. Nå er naboungene i bhg og mor på jobb!

[Sigbeth]

jamen det er jo nettopp fordi ingen var i bhg og alle lekte sammen i gata at dere også ble sosiale!

 

Og små barn har glede av hverandre selv om de ikke leker sammen på samme måte som andre barn.

[high five]

Da er det noen år siden de gikk på skole. Jeg er også førskl og vi lærte noe annet tidlig på 90 tallet. Det meste har jeg dessuten lært av observasjoner av barn i 7 år på småbarnsavd.

[Anonym bruker]

Da jeg var liten så var det ikke bhg før man ble 3år og det var 2-3dager i uka.. 10-15..

 

kan ikke si jeg har slitt så veldig mye fordi jeg begynte forseint i bhg...?

 

Hjemme var det alltid noe å finne på leke i skogen under verandaen krangle m nabogutta(2stk) eller lillebror (16mndr yngre! Eller var med mamma hos noen med barn (jenter) på min alder eller i byn eller besøke slekt osv!

 

Bodde på en liten plass!

 

Jeg lærte og lese og skrive og navnet på alle bokstaver 2-3år før jeg begynte på skolen.. Det lærte jeg ikke på bng hvertfall!

 

for ordens skyld så er jeg nå snart 22år! så det er ikke så lenge sida..

 

 

Unger har det bra hjemme til dem er 3år så absolutt! Men de har det helelr ikke fælt i bhg, men min tass skal nok ikke begynne før han er 2år helst 3år, men tror ikke vi får til det...

 

Får se åssen det går 1år om gangen..

[Anonym bruker]

Dette er jo bare tragisk! Så du sier at de som ikke har andre barn å være sammen med i 2-3 års alderen ikke blir sosiale og veltipassede??

Da må det være mange kokoer løpende rundt i norges land!!

[Snupidupi]

Æ e hjemme med dattra mi på to og et halvt år... og lillebabisn min da... Førr å si det sånn... har litt dårli samvittighet førr at ho får se andre onga litt lite... men ho leka da fint i lamme søskenbarnan sine når ho treff dem... å ho leka fint aleina hjemme også... å har ingenproblema med å mæng sæ med andre onga... når vi e på telstelninga, går ho rett bort tel di andre ongan å prata og leka... et eksempel e når vi va på jultrefæst med to av søskenbarnan hennes som går i barnehage... mi jente gikk og leka med di andre ongan... mens di satt på kvær sin stol og kjeda sæ... så æ trur det varier fra ongen tel onge uansett kor go di e tel å få kontakt med andre onga...

Ho har dessutn e godt ordførråd, kan si kem alle bokstavan e sine etc. Men fra høsten skal ho i barnehage førr det syns æ ho har godt a...

 

Æ syns vi har vært heldi sia ho kan gå hjemme i lamme mæ... æ vil ha syns det sku vært fælt å sent ett åringen min i barnehage... men syns ikke det e galt a andre å gjør det da... men førr mæ bi det feil...

[Gjest]

Har ikke lest de andre svarene...

 

Erfaringen min fra min eldste, som var hjemme hos meg til hun var 1 1/2, er at en på 10 måneder og en på 18 måneder er totalt forskjellige ting! Det siste halve året ble det verre og verre for meg (og henne!) å være hjemme. Hun var helt vill da hun begynte hos dagmamma, og satt i baksetet og ropte "Ungan! Ungan!" da vi kjørte dit om morgenen.

 

Det er forskjell på unger mht hvilke behov de har når det gjelder det å være hjemme vs. det å være i barnehage/ hos dagmamma. Det er det mange som trekker fram. Men det er også forskjell på oss foreldre! Jeg syntes ikke jeg klarte å dekke hennes sosiale behov og å fylle dagene for henne etter hvert, men andre mammaer - med andre unger - kan ha det annerledes.

 

[Gjest]

Det datt ut noe fra den andre setningen: "Det å være hjemme sammen med en på 10 måneder og en på 18 måneder er to forskjellige ting", skal det være!

[Happy Ignorant]

Bor på et sted uten alle de fasilititene du nevner her, + jeg kjenner veldig få her, og ingen av dem har små barn eller fri på dagtid. Her er ingen åpne bhg, ingen cafèer, ingen babysvømming, ingen kurs, ingen treningssenter åpent før kl 18 og iallefall ingen med barnepass, og barselgruppa fungerer dårlig (består av 3 barn, og faller som regel på dager jeg ikke har bhg til vesla).

Men vi har hund, hest og bor i skogen og kjeder oss heller ikke hjemme, men vi har alle godt av å treffe andre folk, og min datters eneste mulighet til kontakt med andre barn er barnehagen. Der er hun 3 dager i uka og stortrives, mens jeg får tid hjemme med babyen!

Du må ikke glemme at vi alle har forskjellige liv, så det som passer for deg, er ikke nødvendigvis mulig for andre!

[Solbollatilmamma]

Har sett barnehager med småbarnsavdelinger - og der synes jeg vel barna har det fint nok, så går sønnen min på nesten 3 i en barnehage med bare en avdeling, stort og smått blandet - og inn dit ville jeg faktisk aldri satt min 10mnder gamle. Den barnehagen synes jeg faktisk ikke er egnet for så små barn, men det er min mening - og andre som kjenner barnehagen får selvfølgelig si hva de vil.

 

Synes ikke det finnes noen bedre plass for gulljenta på 10mnder enn hjemme hos meg. Fortsatt er hun så liten at hun ikke kjeder seg, ikke trenger andre impulser enn de jeg kan gi henne, og jeg synes det er tull, tull, tull at man skal sosialisere så små barn - for å skrive det som jeg ville sagt det; jeg driter vel i om andre tror man skaper sosiale vinnere av å ha små barn i barnehage, mine barn har ingenting i barnehage å gjøre når de er så små.

 

Men når det kommer til 3åringen, har fått 50% plass i bhage, så er det godt for ham å komme ut, leke med andre barn, lære "sosiale regler" som jeg vanskelig kan lære ham hjemme, slike ting. Han kjeder seg ikke hjemme med mamma'n & lillesøster, men dette er en liten plass, vi har ikke babykino - knapt nok kino , alle andre barna på samme alder går i barnehage, det offentlige svømmebassenget er stengt - så han har det fint i barnehage, og som mamma blir jeg beroliget av at han er stor gutt, flink til å snakke - og kan fortelle meg dersom det er noe galt.

 

Dog vil jeg ikke noengang si eller mene at han har det bedre i barnehage enn hjemme hos oss - er bare øystein djupedal i kommuniststaten Norge som mener staten passer barna bedre enn foreldrene

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Jeg har funnet ut at mye av det som blir nevnt som aktiviteter over her, koster en del penger, f.eks. babysvømming, kino, kafé og trening. Jeg koser meg masse hjemme med tulla, men økonomien setter begrensninger, t.o.m. når det gjelder å besøke andre siden vi må bruke bil (les:besin). Og da kan det bli litt kjedelig å "bare" være hjemme sammen med mamma hele dagen lang, spesielt når hun blir 1år+. Det ideelle hadde vært å være hjemme og ha mange småbarnsmødre man kunne besøke, ha masse penger og tid. Men realiteten er en annen.

[Anonym bruker]

Ehh... det koster mer å ha ungen i bhg, enn å sitte hjemme med kontantstøtta! Babysvømming koster under 100 kr uka, kafe på sparebudsjett kan godt være et glass isvann og kake eller bare en kaffe kopp for den saks skyld, treningssenter ca 400 kr mnd. er ikke kontantstøtta på ca 3000?

 

Turer i skogen er helt gratis

Lekeplassen er gratis

Åpen bhg, vel 30 kr?

En tur i svømmehallen, 40-50 kr?

Bilioteket zipp kroner

 

fantasien er heeeelt gratis:)

[Anonym bruker]

Hoved innlegger her,

 

trykte litt for raskt på lagre knappen isted da gullet våknet og ville opp.

 

Når det kommer til sosialisering, så nevner jeg flere måter ungen min treffer andre barn i det første innlegget. Og ungen elsker andre barn, og har stor glede av de, men har også glede av at mamma er der sammen med det, og trøster og blåser om det trengs. Og mamma har god tid til påkledning, mamma leser bok da snuppen vil, mamma er med å pusler og leker og tegner.

 

jeg er som sagt ikke imot bhg, skal bruke det selv!

 

men sier bare at om forholdene ligger til rette, har barna det best hjemme hos mor og far, med rolig frokost og slipper å bli vekket for å rekke bhg,jobb ol.

 

tenkte også på alderen 0-3 år.

 

skjønner også at i tilfeller der mor har lite nettverk av andre i samme situasjon, innvandrer barn som ikke har kontakt med andre norske barn(for språkets skyld),eller det ikke er andre barn hjemme på dagen på små plasser uten tilbud er det lurt med bhg.

 

vet ikke alt er svart hvitt!

 

Men har i min tid i bhg sett fedre med 1 år gammle barn,som står å venter på trappen da bhg åpner 7.30, og henter 16.30, mens mor sitter hjemme, vil sove lenge og vil styre med sitt. og da snakker vi ikke om syke foreldre eller at de med lite å tilby barna, men rett og slett om bortskjemte foreldre som syntes det er kjedelig og slitsomt med barn. man har da fått barna for å lære de noe selv?

 

jaja, vi er ikke alle enige, og alle er i forskjellig situasjon, men mener at i bunn og grunn har vel gullene det best hjemme med mamma..?

 

[mai mammaen til to]

da må det nok ha vært maaange år siden de har gått på skolen ja... jeg er selv førskolelærer... og er ferdig utdannet for tre år siden...

 

barn som er over 1 år leker sammen.2 åringene leker MASSE sammen... og 3 åringene ENDA MER