Smertelindring ved fødselen

[Gjest]

Noen sav dere som har begynt å tenke på fødestillinger og smertelindring? Det er så vanskelig å vite hvor vondt det er, har egentlig tenkt å prøve å greie meg uten noe. Har tenkt å sitte i basseng ei stund i hvert fall.

[coscos]

Har ikke tenkt så langt ennå. Bare tenkt at jeg ikke skal være "tapper", føler ikke at en fødsel er tidspunktet for det. Hvis jeg underveis føler at jeg trenger noen form for smertelindring, så kommer jeg nok til å si ja takk.Jeg skal til fødselsforberedende kurs på Rikshospitalet i mars, så får vel litt mer informasjon der om hva som er mulig. Så, jeg er åpen for det meste! PS! Jeg er førstegangs, så vet jo heller ikke helt hva jeg går til :-)

[Artsibelly]

Har heller ingen planer om å prøve meg uten smertelindring. Av alt det jeg har lest og hørt (er førstegangsfødende) så ender de tapre forsøk i at man kaster seg over lystgassen eller epiduralen når det kommer et stykke. Men har full respekt for at du ønsker å prøve det, det finnes jo så mange alternative smertelindringsmetoder i dag også.

 

Jeg har også tenkt å prøve basseng, det virker veldig avslappene og lindrende. Dersom det ikke holder for meg og smertene blir for store, så tror jeg at jeg velger epidural, så jeg kan konsentrere meg om selve begivenheten i stedet for å bli slått ut av smertene.

 

Lykke til

[Avienda]

Jeg ble anbefalt å føde på ABC (uten smertelindring), men siden jeg er 1.gangsfødende aner jeg jo ikke hva jeg går til. Jeg tenker at jeg godt kan si på forhånd at jeg ikke vil ha noe form for kjemisk smertelindring, men som sagt så aner jeg jo ikke hva jeg går til, så derfor har jeg valgt å føde på vanlig fødeavdeling med mulighet for alt av smertestillende.. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok til å kaste meg over lystgassen når det er på det verste:) Men epidural vil jeg ikke ha, for jeg har mer sprøyteskrekk enn fødeskrekk...hehe...

 

Når det kommer til stilling er jeg opptatt av at jeg skal gjøre det som føles mest rett hele tiden. Føler jeg for å stå, så gjør jeg det, føler jeg for å ligge på alle fire så gjør jeg det... Harhørt at det skal være bra å stå da du da får brukt tyngdekraften maksimalt... Kan godt tenke meg å bruke badekar eller dusj som smertelindring og..

[Minnie_Moon]

Har hørt flere som har klart seg fint uten. Har også lyst å prøve å klare meg uten, men blir det for ille, så skal jeg jo ikke nekte. Men vil nok prøve akupunktur og saltvannspapler først. Så lystgass. Har veldig lyst å slippe epidural og andre midler som kan ha uheldige bivirkninger.

 

I selve utdrivingsfasen sies det jo at det er bare behagelig og ikke så vondt lenger, så da vil jeg helst være fri for midler som kan sløve meg. Tror man klarer å samarbeide bedre med kroppen uten smertelindrende medisiner.

 

Men nå er jo jeg førstegangsfødende, og aner jo ikke hva jeg snakker om da... Hehe :-)

[Go`mamma`n...]

Jeg fødte min sønn uten smertelindring. Det er vondt! Men samtidig ikke Så vondt. Kroppen produserer endorfiner, noe som gjør at man hansker smerten litt anderledes. Denne gangen har jeg ikke bestemt meg. Men epidural blir det IKKE!

[♥Dumle♥ har tre søte små♥]

Jeg fødte uten noe,og det gikk bra,og vil forsøke det denne gangen også.

Men kan ikke annet enn å gi meg om det blir for vondt.

Så sta skal jeg ikke være..

[*We68*]

hei

dette blir min fjerde fødsel, og jeg innrømmer jeg gruer meg mer enn noen gang til fødselen nå

har helt mareritt om natta om den.

1 fødsel fikk jeg sterilt vann i ryggen for ryggsmertene og det var vondere enn noe akkurat da(sterilt vann altså) men så slapp jeg ryggsmerter og fikk vondt der det skulle være vondt etter min mening..nemmelig i magen.

2 fødsel sa jeg fra om at jeg absolutt ikke skulle ha det sterile vannet i ryggen, men etter en stund ba jeg om det selv.

3 fødsel ingenting, men så tok denne 1 time fra jeg våknet å kjente noe til jenta var ute også.

 

men jeg mener at om man har en lang fødsel så er det bedre å få noe smertestillende enn å være helt utslått etterpå. mine fødsler har på den lengste vart 5,5 timer fra første rie til fødsel( iberegnet 1 time på de to første der jeg holdt igjen pressriene pga feil stilling på barnet)

 

men nå er det faktisk 16 år siden sist og jeg har heeelt panikk, men mest fordi jeg aner ikke hva som er og hvordan det er nå. men får vel spørre jordmora kansje. men jeg får alt i ryggen vet jeg, og jeg øsnker fortsatt det sterile vannet, og det er ikke noe farlig medikament, kun rent vann som er sterilt, men svir noe så j.....

 

men jeg syns ikke noen skal prøve det ene eller det andre fordi andre har prøvd noe annet. det viktigste er jo å kunne være litt frisk ettepå når faktsik bebien kommer om den trenger oss. for uansett smerter og smertelindring....det er faktsik over når bebien kommer ut :-)

 

og samme hvordan jeg gruer meg nå, så på slutten vil vi nok alle øsnke den ut uansett vondter...for da er vi lei av magen og hovne føtter og vi ha bebien i armene og bare kose oss :-)

[Gjest]

Etter å ha tenkt veldig mye kommer jeg helt sikkert til å takke ja til lystgass, men det hadde vært greit å slippe epidural i hvert fall, vil vært meg selv når jenta kommer ut.. Men siden det er den første så aner jeg ikke hvordan smertene er..

[Minnie_Moon]

Jeg tror faktisk det har litt med innstilling også. Hvis man bestemmer seg på forhånd at det kommer til å være skikkelig vondt og man skal ha smertestillende, så blir det lett sånn. Men hvis man er innstilt på å takle smerten og ikke er redd for den, så blir det sikkert lettere å gjøre det også.

 

Dette er jo såklart ikke gjeldende for alle. Det er nok dem også som har gått på med friskt mot, for så å oppleve uutholdelige smerter. Det må man jo også være forberedt på. At det finnes en mulighet for at man på et visst tidspunkt ikke klarer mer og har behov for en eller annen form for smertelindring. Men jeg tror man kommer lengre med en positiv innstilling enn en negativ...

 

 

[ramole]

Er 3.gangs fødende og jeg gruer meg likevel til fødsel!

1. gang ble jeg beordret til epidural pga BT og preklampsi, jeg kunne ikke gå gjennom vanlig fødsel. Det ble likevel fryktelig vondt og jeg lurer på om epiduralen i det hele tatt virket. Hadde en forestilling om at jeg ikke skulle kjenne smerter, men det kan jeg love deg at jeg gjorde.

2. fødsel skjedde mye raskere. Jeg sa ifra om at jeg var livredd og jeg ble lovet den smertelindrringen jeg mente jeg kom til å trenge etter hvert. Bare det å vite det var godt. Lillemor kom likevel såpass fort at det ikke ble tid til å sette noe epidural eller spinalbedøvelse. Det var selvsagt intenst mens det stod på, men i ettertid må jeg nok si at selve smertene opplevdes ganske likt begge gangene.

 

Kommende fødsel vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal tenke om...

[Anonym bruker]

Jeg hadde epidural ved min 1st fødsel, d angret jeg ikke på. Jeg hadde så intense smerter i ryggen (bare der) at når jeg så fikk epidural kunne jeg faktisk ligge å lese avisen mellom slagene... Fordi jeg måtte vente til det var stor nok åpning til jeg kunne begynne å presse. Fra vi kom på sykehuset til jenta var ute gikk det vel 6 1/2 time. Vi hadde kun barnepleier og jordmor, hadde nok en ukomplisert fødsel, men jeg har ikke angret på at jeg tok epidural, da jeg fikk mer krefter av dette til slutten. Jeg vil anbefale dette til andre og kommer til å velge epidural denne gangen også. Lystgass og badekar er ikke noe for meg.

Jeg var på beina under 2 timer etter fødselen, og klarte både dusje og tisse. Jeg gleder meg ikke akkurat til fødselen denne gangen, men jeg vet det er verdt det!! Vår prinsesse er nå 3 år, og vi er ikke helt sikre på hva vi får denne gangen, skal på ny ulyd om en uke. Terminen er 26 og 30 mai..... Fikk før termin sist gang....