Jeg trodde det bare var kynnere

[MammaLinda]

1 juledag 2006 :

Jeg hadde nesten ikke sovet noe hele natten, hatt masse kynnere.

Vi hadde feiret julaften hos svigers å sov hos dem den natten.

Svigermor ville vi skulle sove over til neste natt også, men jeg hadde ikke med nok klær til det.

Ut på dagen gikk slimproppen, jeg hadde fryktelig vondt i ryggen, det hadde jeg på julaften også.

Etter vi hadde spist kveldsmat hos svigers reiste jeg å samboeren min hjem til oss selv.

Når vi kom hjem begynte kynnerene igjen, etter mye om å men ringte jeg føden.

Var litt usikker på om det var kynnere eller rier.

Jordmor sa da at hun kunne ikke si det over telefonen men jeg kunne komme ut på sykehuset hvis jeg ville.

Det ble verre utover kvelden å til slutt lå jeg over baderomsgulvet å hyl skreik.

Da ble sambo skremt å tok baggen, løftet meg opp å vi løp ut i bilen.

Hele veien ut til sykehuset ble riene tettere å tettere.

Jeg var fortsatt litt i tvil om det var rier eller kynnere.

(Har hatt mye kynnere i svangerskapet)

Da vi kom inn ble jeg undersøkt av en kjempe snill jordmor å hun fortalte at jeg hadde 6 cm åpning.

klokken var da kvart på 2 om natten, 2 juledag.

 

Vi kom inn på fødestuen å riene ble tettere å tettere, jeg hadde fortsatt utrolig vondt i ryggen, jordmor tappet i badekar for meg.

Hun satt i sterile saltvannsplater i ryggen min "vepsestikk", fytti rakkeren å vondt det var.

Men tro det eller ei, det hjalp mot ryggen.

Jeg ville da bade, men det rakk jeg ikke.

Pressriene kom, jeg presset å presset, men etterhvert avtok riene og de satte drypp på meg.

 

Etter jeg hadde presset intenst i 1 time og ungen ikke rikket på seg den siste lille biten tilkallet de barnelege.

Navlestrengen var 1 gang rundt hode på lillemann og jeg orket snart ikke presse mer.

De var redd jeg skulle sprekke mye opp.

De tok han da ut med sugekopp, kun 1 1/2 cm så var han ute med hode.

Da stoppet riene opp å det var kun hode som var ute.

Det var helt grusomt, jeg husker jeg hyl skreik om hvorfor kommer det ingen rier!!

Det føltes som en evighet men til slutt kom riene igjen å lille Sander kom da til verden 06.18 andre juledag. (26 desember 2006)

 

Når han kom ut var han helt blå, legene stresset på med en pumpe får å få ut alt fostervannet han hadde svelgt. Samboeren min var kjempe stolt over meg, å jeg så hvor tøft det var får han å se på når det stod på det værste.

Alt gikk heldigvis helt bra, det var et helt fantastisk øyeblikk å få se sønnen sin får første gang å få holde han.

 

3790 gram og 51 cm lang.

 

Idag er han 16 dager gammel og jeg er verdens lykkeligste mamma:)

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Gratulere!!!

Romjulsbarn, så koseli:)

[marikatte *i ammetåke*;)]

Grattis:)

 

Min lille Sander var også blå da han kom ut, nesten svart etter at jeg hadde presset i en og en halv time:) Nå er han snart 7 år og skal bli storebror rett før bursdagen sin:)

 

 

Kos deg med gutten, nyt babytiden:)