Humørsvingninger..... :(

[Anonym bruker]

Jeg har vært i så sinnsykt dårlig humør de par siste dagan, jeg er ikke i dårlig humør absolutt hele tia, men den minste lille ting får meg i dårlig humør.. Selv om bebisen har vært planlagt og jeg gleder meg enormt, så kommer det kjipe tanker av og til Da blir jeg usikker på mine følelser ovenfor barnefaren og om vi to i hele tatt burde ha et barn sammen... Men så kommer de glade tankene igjen, og jeg blir nyforelsket.. Andre ganger blir jeg bare i dårlig humør og får lyst til å grine, tungt..

 

I det første svangerskapet var jeg ikke sånn.

Er det andre som slike svingninger som meg??

[Loglady]

Kjære deg. Det er som å lese om meg selv! Kjenner meg igjen i alt du beskriver, og synes det er merkelig at du ikke har fått flere svar. Er dette tabu å snakke om, tro? Eller er det få som har det sånn? Jeg har gjort en del research på nettet, og konkludert med at det først og fremst er hormonene som spiller oss et puss - de påvirker følelsene i sterk grad. (Legger gjerne ut om de vitenskapelige fakta senere). Kanskje vi kan holde "tråden" og støtte hverandre når vi faller ned i dumpa?

Hvor langt er du kommet forresten? Jeg er inne i tiende uke.

 

[Anonym bruker]

Jeg er i min sjette uke, og når det svinger sånn nu allerede - så tør jeg nesten ikke tenke engang hvor det skal ende

[Miss L å di]

Jeg bara gråter jeg... åsså ler jeg litt, åsså gråter jeg å ler på en gang..!! Tragisk, men klarer å se komikken i det.

[Loglady]

Humøret mitt var desidert verst rundt 6-7 uke. Forhåpentlig balanserer det seg etterhvert, men jeg svinger fotsatt. Hvordan var følelsene dine for partneren før du ble gravid?

[Anonym bruker]

Ikke noe "trøbbel" med dem før jeg ble gravid, ikke som jeg klarer å huske nu iallfall

 

Men heldigvis er jeg selv ganske klar over humøret mitt for dagen, så jeg klarer å bite tenna sammen å holde kjeft, når jeg merker at jeg begynner å bli "urimelig" Men man blir jo sittende med selv og de sure tankene etterpå da

Håper at humøret vil stabilisere seg etterhvert

 

(kjenner at jeg er i ganske godt humør nu da, det hjelper å "snakke" om det her )

[Loglady]

Kjenner meg igjen...jeg biter også tenna sammen og holder kjeft. Kanskje litt for mye, for samboeren synes den ellers så skravlete jeg er blitt stille av meg. Men heller stille enn bitchy. Og jeg har jo reelt sett ikke noe å klage over heller, det bor bare et lite hormonmonster inni meg om dagen.

 

Jepp, det hjelper å få luftet tankene sine her : )